Jeg har tidligere (nov 08) skrevet om web 2.0 [...]]]> Jeg har nettopp lest Semantisk fremtid? hos @waagenilsen. Han skriver om hvordan han ser for seg at vi utvikler vår bruk av internett, og ikler det etikketten web 3.0 Som støtte for forståelsen av web 3.0 henviser han til definisjonen av mashups i engelske wikipedia.

Jeg har tidligere (nov 08) skrevet om web 2.0 vs. web 3.0 her på bloggen, den gang tok debatten utganspunkt il EU-rapporten: Kommisjonens planer for neste generasjons Internett – Web 3.0 – The Internet of Things. (Hvordan få kjøleskapet til å kommunisere med bilen, butikken, handlelista og GPSen vår) ikke helt det samme som over altså, men heller ikke helt ulikt.

Jeg mente dengang, og står ved det fortsatt, at jeg ikke skjønner så mye av web 3.0-begrepet og opplever det mer som et slags mumbojumbo-begrep brukt som hersketeknikk av en tulleelite.

Men det er likevel interessante, spennende og ikke minst viktige tanker Anders deler. Jeg velger å se på det som tanker om utviklingen av strukturer for kommunikasjon og informasjonsutveksling. Det han beskriver er en søken er en felles og overordnet definisjon av språket. Her er det for meg noe som umiddelbart skurrer. (om du enda ikke har lest Waage Nilsens tekst, så anbefaler jeg å gjøre det nå.)

Han viser ved eksempler at språk er vanskelig. Mennesker misforstår hverandre hele tiden. Vi har grammatiske regler som bidrar til at vi forstår hverandre. Skal maskiner forstå et felles språk bedre enn oss mennesker må vi programmere gode grammatiske formler. Men språk er også under utvikling. Videre må vi huske at språk er definisjonsmakt. Makt til å gjøre seg forstått, makt til å definere. Historisk vet vi at makt korrumperer og totalt makt korrumperer totalt. (Det er ikke for ingenting at politiske avtaler er vage på de felter der partene er uenige. De gir hverandre makt til å misforstå for å unngå total makt.

Men her er det snakk om en semantisk web som er felles for alle. Jeg tror at om vi skal klare å lage definisjoner slik han beskriver må vi klare å komme frem til noe sånt som ”de perfekte definisjoner”. Hvem skal gis makten til å definere dette? Hvordan skal vi definere det? Erfaringer vi har gjort oss med iverksetting av perfekte ideer frister ikke til gjentagelse. Ved å regulerer språket til et felles grunnlaget for en allmenn infrastruktur blir det samtidig et totalitært system vi arbeider for. Å skape felles forståelser blir i dette perspektivet farlig, og å snakke forbi hverandre er, som nevnt, en fordel.

Som infrastruktur for mindre systemer derimot, innenfor enkelte nisjer og miljøer kan slike strukturer være hensiktsmessig. Hele utganspunktet er jo et arbeid innen reiseliv. Sikker ikke dumt, og sansynligvis mulig. Men på langt nær et felles bredt definert språk og grammatikk, som (kanskje) er hovedtanken bak det såkalte web 3.0 (sic!)

Derfor må jeg helt ærlig si at tanken om et Web 3.0 slik som beskrivet hos Waage, skremmer meg. Veldig! Det minner mest av alt om GoogleZon fra filmen EPIC 2014.

Jeg håper tvert i mot at vi klarer å bryte ned de stor maktstrukturer og begrense makt og innflytelse fra de største aktører, det være seg stater eller bedrifter. Skal vi oppnå en fungerende semantisk web så bør det utvikles svært langsomt og mer som et resultat av interaksjon en de store visjoner. Så forhåpentligvis kan vi om 20 år ha kommet til et nettverk som fungerer delvis slik han beskriver, innenfor begrensede nettverk og nisjer.