carlchristian.net » liberalisme

En semantisk web 3.0 (sic)

admin — Mon, 22 Mar 2010 18:56:58 +0000

Jeg har nettopp lest Semantisk fremtid? hos @waagenilsen. Han skriver om hvordan han ser for seg at vi utvikler vår bruk av internett, og ikler det etikketten web 3.0 Som støtte for forståelsen av web 3.0 henviser han til definisjonen av mashups i engelske wikipedia.

Jeg har tidligere (nov 08) skrevet om web 2.0 vs. web 3.0 her på bloggen, den gang tok debatten utganspunkt il EU-rapporten: Kommisjonens planer for neste generasjons Internett – Web 3.0 – The Internet of Things. (Hvordan få kjøleskapet til å kommunisere med bilen, butikken, handlelista og GPSen vår) ikke helt det samme som over altså, men heller ikke helt ulikt.

Jeg mente dengang, og står ved det fortsatt, at jeg ikke skjønner så mye av web 3.0-begrepet og opplever det mer som et slags mumbojumbo-begrep brukt som hersketeknikk av en tulleelite.

Men det er likevel interessante, spennende og ikke minst viktige tanker Anders deler. Jeg velger å se på det som tanker om utviklingen av strukturer for kommunikasjon og informasjonsutveksling. Det han beskriver er en søken er en felles og overordnet definisjon av språket. Her er det for meg noe som umiddelbart skurrer. (om du enda ikke har lest Waage Nilsens tekst, så anbefaler jeg å gjøre det nå.)

Han viser ved eksempler at språk er vanskelig. Mennesker misforstår hverandre hele tiden. Vi har grammatiske regler som bidrar til at vi forstår hverandre. Skal maskiner forstå et felles språk bedre enn oss mennesker må vi programmere gode grammatiske formler. Men språk er også under utvikling. Videre må vi huske at språk er definisjonsmakt. Makt til å gjøre seg forstått, makt til å definere. Historisk vet vi at makt korrumperer og totalt makt korrumperer totalt. (Det er ikke for ingenting at politiske avtaler er vage på de felter der partene er uenige. De gir hverandre makt til å misforstå for å unngå total makt.

Men her er det snakk om en semantisk web som er felles for alle. Jeg tror at om vi skal klare å lage definisjoner slik han beskriver må vi klare å komme frem til noe sånt som ”de perfekte definisjoner”. Hvem skal gis makten til å definere dette? Hvordan skal vi definere det? Erfaringer vi har gjort oss med iverksetting av perfekte ideer frister ikke til gjentagelse. Ved å regulerer språket til et felles grunnlaget for en allmenn infrastruktur blir det samtidig et totalitært system vi arbeider for. Å skape felles forståelser blir i dette perspektivet farlig, og å snakke forbi hverandre er, som nevnt, en fordel.

Som infrastruktur for mindre systemer derimot, innenfor enkelte nisjer og miljøer kan slike strukturer være hensiktsmessig. Hele utganspunktet er jo et arbeid innen reiseliv. Sikker ikke dumt, og sansynligvis mulig. Men på langt nær et felles bredt definert språk og grammatikk, som (kanskje) er hovedtanken bak det såkalte web 3.0 (sic!)

Derfor må jeg helt ærlig si at tanken om et Web 3.0 slik som beskrivet hos Waage, skremmer meg. Veldig! Det minner mest av alt om GoogleZon fra filmen EPIC 2014.

Jeg håper tvert i mot at vi klarer å bryte ned de stor maktstrukturer og begrense makt og innflytelse fra de største aktører, det være seg stater eller bedrifter. Skal vi oppnå en fungerende semantisk web så bør det utvikles svært langsomt og mer som et resultat av interaksjon en de store visjoner. Så forhåpentligvis kan vi om 20 år ha kommet til et nettverk som fungerer delvis slik han beskriver, innenfor begrensede nettverk og nisjer.

Ytringsfriheten og internett gir oss en bedre fremtid

admin — Thu, 12 Mar 2009 21:16:16 +0000

Amnesty Norge har gjort en glimrende jobb med å trekke frem og oppsummere mange av utfrodringene vi møter vedrørende ytringsfrihet på nett. Denne bloggekampanjen er et godt tiltak for mobiliserings og bevisstgjøring. Minne oss alle på at ytringsfriheten er en helt sentral del av vårt samfunn. Både for den enkeltes menneskeverd, og den velfungerende velferdsstat. Det er egentlig opplagt. Meningsmotsetninger utfordrer hverandre og legger til rette for refleksjon og ny innsikt. Ny innsikt bør gi bedre forstand som gir bedre løsninger osv…
Det kan selvsagt hevdes at enkelte ytringer er fordummende, krenkende, meningsløse eller unødvendige. Det kan sikkert stemme. Men hvordan skal vi regulere det? Det finnes nok av velmenende grunner for å innføre begrensninger på ytringsfriheten. Det har vi dessverre også sett nylig i Norge. En fellesnevner synes å være at disse begrensninger stammer fra et ønske om å beholde makt hos en lite gruppe, og at det hele begrunnes med gode intensjoner til det beste for alle berørte. Det hevdes gjerne at enkelte ytringer er farlige. -Ja vel. Mon det. Er det ytringer i seg selv som er farlig, eller er det eventuelle handlinger som følger av dem? Selvsagt det siste.

Dersom vi begrenser enkelte ytringer, så blir ikke meningene hos dem som ønsket å ytre seg borte. Man vil kunne skape grupper som føler seg undertrykket for sine meninger. Skjulte arenaer og undergrupper vil kunne oppstå. Det er mye farligere enn om vi får noen ufyselige og usmakelige ytringer frem i dagen. Jeg spør jeg meg også hvor og hvordan vi skal trekke grenser for eventuelle uønskede ytringer. Forbud mot direkte trusler mot individer er selvsagt på sin plass. Men utover det? Bare å definere hva som er en berettiget trussel kan være vanskelig nok. Med total ytringsfrihet så vil vi som samfunn letter kunne holde oversikt over hvilke personer og grupperinger som har farlige og skremmende holdninger. Vi kan også lettere møte med motargumenter og slik forsvare det åpne frie og gode samfunn.

Jeg tror at et godt samfunn trenger den debatten samfunnsaktørene selv velger å holde. I tillegg til gode motargumenter kan vi velge å møte meninger og ytringer som vi mener er feilaktige, ondsinnete, farlige, ufine eller annet med taushet. Alt behøver ikke motargumenter. Tid til deltagelse er begrenset. Bruk den klokt. I blant kan det være klokt å ignorere idioten.

Når det gjelder nett så mener jeg at ytringsfriheten er god når vi ikke regulerer debattene, når vi ikke stenger/forbyr og begrenser ytringer vi ikke liker. Men det betyr ikke at alle skal ha full publiseringsplikt for alles meninger og ytringer. Jeg forbeholder meg retten til å slette innlegg på denne bloggen. Bortsett fra at jeg har slettet litt spam-kommentarer så tviler jeg på at jeg kommer til å slette noe. Men det kan hende. Jeg bør kunne si hva jeg vil, men jeg har ikke plikt til å la alle andre få si hva de vil. Denne bloggen er min arena, det finnes andre arenaer. At en privatperson (eller eventuelt en organisasjon eller mediebedrift) ber noen om å finne seg en annen arena for sine meninger er ikke en begrensning i ytringsfriheten. Det er når stater eller hele samfunn bruker sine lover mot ytringer at man kan snakke om at ytringsfriheten krenkes.

På nett blir begrensninger på ytringsfriheten nærmest meningsløs. Det krever får ressurser å etablere sitt eget nettsted, dersom en nettavis, et nettforum, en bloggtjenste eller annet skulle velge å stenge en ute på grunn av meningene en har. På mange måter er det slik sett full ytringsfrihet på nett. Men enn så lenge, dessverre ikke for alle i alle samfunn. Men jeg tror ikke utviklingen er mulig å snu. Publiseringsmuligheter og dermed ytringsfriheten vil fortsette å øke. Jeg tror også at vi vil kunne oppleve betydelige frukter av dette i vår tid. Foreløpig ser det ut til at motsetninger er kommet tydeligere frem. Det vil kanskje bli mer konflikter i den nære fremtid. Jeg tror vi som mennesker og samfunn på litt lengre sikt vil lære enormt av denne utviklingen. Nettet gjør at vi kommer til utvikle bedre forståelse. Forhåpentligvis vil vi utvide vårt grunnlag for å takle forskjeller. Men det er åpenbart at vi fortsatt har seriøse utfordringer foran oss. Veien til økt toleranse vil dessverre, men sannsynligvis, fortsatt være blodig.

Bare gjennom full ytringsfrihet kan vi ta vare på de liberale verdier som kan ta vare på den velferdsstat. Alternativet er at man undergraver demokratiet. Internett er i så måte en fantastisk arena for utveksling av kunnskap og meninger. Tross utfordringer og problemer så tror jeg at vi takket være frie ytringer (og all informasjonsutveksling) på nett vil ha en langt mer positiv utvikling de neste 50 år, enn hva vi har hatt de siste 100.

PS: Det er blant annet derfor jeg mener at Wikipedia og grunnleggeren Jimmy Wales om få år bør være en sterk kandidat til Nobels Fredspris.

PPS: Thor Bjarne Bore har skrevet et langt, men godt blogginnlegg om betydningen av personvern for ytringsfriheten. Det er meget relevant i disse overvåkningstider.

PPPS: Dersom du går på Twitters søkeside og skriver #ytringsfrihet så finner du enda flere innlegg om dette temaet.

FRPifisering

admin — Mon, 02 Mar 2009 22:34:03 +0000

…har det vært mye av de siste dagene. Snikislamifisering har jeg derimot ikke sett mye til.

Men Siv Jensen har rett i et par ting. Flere av Frps meningsmotstandere lukker øynene og forsøker å fremstå som tolerante og liberale, mens de i virkeligheten er dypt intolerante. Det er også viktig å anerkjenne muligheten for at Radikal islam er en mørk og skummel ideologi.

Men at dette skal være vår tids viktigste kamp vil jeg hevde at i beste fall er en overdrivelse.

Eksemplene om forpleiningstilbud i landets fengsler og lokale tilpasninger på enkelte av skolene i Oslo er også svært dårlige, de er utrykk for et åpent og liberalt samfunn, nettopp slike verdier Siv Jensen og Frp påstår at de er de fremste forsvarerer av.

Fremskrittspartiet blander i denne saken ulike forhold og tegner et fare- og fiendebilde ved hjelp av enkle og feilaktige sammenligninger. Det er dessverre slik at det er enkelt å lage koblingen koshermat i fengsler = islamifisering av samfunnet, mens det kreves intellektuell resoneringsevne å nøste det fra hverandre. Dermed blir Siv Jensens budskap bekreftende, og etterhvert en etablert sannhet, for mange som allerede er usikre eller har dårlige erfaringer med innvandring og integrering. Jeg tror derfor at på tross av Frps åpenbare faktiske feil og forenklede virkelighetsbeskrivelse blir det vanskelig å motbevise Siv Jensens utsagn. Jeg vil likevel prøve, og jeg skal være kort.

I tillegg til de nevnte eksempler liker Frp å trekke frem debattene rundt blasfemlovforslaget og hijabbruk i politiet for å vise til at Norge er nære ved å islamifiseres. Det politiske poenget er selvsagt at vi i hovedsak kan takke Frp for at landet ikke allerede har innført Sharialover, og at man må stemme på partiet om man ønsker å forsikres mot dette i fremtiden.

Men Siv Jensen og Frp tar feil. Som nevnt er mange av samfunnsendringene partiet trekker frem, i hovedsak individuelle tilpasninger, som ikke berører storsamfunnet. På den annen side var hijabsaken og blasfemlovforslaget var eksempler der vi kan snakke om forslag som blant annet, ville kunne bidratt til samfunnsendringer for å tilpasse islam – på mer enn individnivå. Men det var også en bred folkelig mobilisering på tvers av partigrensene i disse to sakene. Frp hadde ingen avgjørende betydning for utfallet av noen av disse to debattene. Siv Jensen og co kom også svært sent på banen i blasfemidebatten. Av argumentasjonen har vi også skjønt at partiet har vært mer opptatt av islamfrykt enn ytringsfrihet (en tvilsom ære de deler med Krf) og man kan si at den påfølgende hijabdebatten dermed kom som bestilt.

Jeg vil derfor hevde at det ikke er noen grunn til å frykte radikal islam eller andre demokratiske trusler. Dette årets debatter har vist oss at det, helt uavhengig av Frp, er et bredt folkelig engasjement om felles liberale og demokratiske verdier!

Andre kommentare på denne saken, som på hver sin måte ser litt ulikt på dette enn meg, finnes blant annet hos Fredrik Mellem og Document.no

Oppdatert 3/3/09: Ser at Karita Bekkemellem og statssekretær Libe Rieber-Mohn på hvert sitt vis i dag viser tilsvarende tilnærming som meg. Abid Q. Raja var kanskje først ute med å påpekte mye av den samme Frp-kritikken (det var en ren forglemmelse at jeg ikke nevnte ham allerede i går).