Et av mine viktigste budskap når jeg snakker om hvordan og hvorfor bedrifter, politikere og andre bør være aktive i nye medier er at de må gripe anledningen til å stille spørsmål. Internett gir som regel svar. Morsomme svar. Enkle svar. Vanskelige svar. Tåpelige svar. I blant rett frem dumme svar. Men mest av alt: Gode svar. Gode svar fra en rekke mennesker som kan andre ting enn meg og mine kollegaer. Svar fra folk som tenker annerledes. Det betinger selvsagt aktiv tilstedeværelse i de sosiale nettverkene, og at man tar vare på sin integritet. At man er personlig, åpen, ærlig og direkte. Internett er fantastisk i sin evne til å strukturere store nettverk. Eller effektive svake bånd som jeg liker å kalle det (jmf Mark S. Granovetter). Ved å hjelpe andre vil man ofte få hjelp tilbake om man i neste omgang skulle ha behov for det. Mennesker på nett er (fantastisk nok) ganske like de man møter i den virkelige verden.

Jeg kjenner SiB godt. Jeg har spist i kantinene, jeg har handlet i bokhandelen Studia, Karrieresenteret har blant annet hjulpet meg med forberedelser til jobbintervju. I perioder var jeg mer i klatreveggene enn på lesesalen. Ikke minst har jeg en datter i en av studentbarnehagene. Jeg kjenner sosiale medier godt gjennom både studier og praktisk erfaring. Jeg har fått med meg noe av hva SiB har gjort i de nye mediene hittil. Jeg har selvsagt noen ideer om hva SiB kan gjøre smartere i sosiale medier. For eksempel kan de dele kalenderinfo eller be om tips til menyen i kantina. Jeg vet også litt om hvordan man kan få de ulike nettarenaene til å fungere effektiv sammen. Men jeg kan langt fra alt. Ikke er jeg student. Bortsett fra barnehagen til min datter vet jeg relativt lite om hva SiB gjør nå i dag. Men viktigst av alt: Jeg er bare meg. Min kunnskap og erfaring er begrenset.

Hva med deg? Har du også vært student? Er du fortsatt student? Har du noen tanker om hva SiB kan gjøre på facebook, twitter eller i en blogg? Har du tanker om hvordan studentvelferdstjenesten kan kommunisere med deg? På en måte som er enkel, effektiv og god for deg?

Kommentarfeltet er, som alltid, åpent.

(Dette er mine spørsmål og forberedelse til foredraget fredag, så jeg kan love å ta alle innspill med til SiB, men kan selvsagt ikke garantere for hva de velger å gjøre med dem.)

Kort om lysbildene: Det er mye bilder, noe tekst og aller mest fungerer hele saken som noen knagger jeg bruker for å snakke og holde en samtale rundt. Det er det som skjer i salen som blir det viktige.
Ting jeg fortsatt holder på med: Skrive litt om kritikkhåndtering og hvordan man kan starte/gå frem.

Hva synes du?

Oppdatert: Nå er lysbildene oppdatert. men av en eller annen grunn virker det som om embedd-kodene hos slidesharte ikke lar seg oppdatere. Selv om jeg har limt på nytt etter oppdateringen. Klikk evt direkte gjennom til slideshare.

Innledningsvis vil jeg si at blogging i seg selv gir lite makt og innflytelse. Det er når man skriver godt og bruker bloggen aktivt i sine nettverk og sammen med andre nettverktøy at man som blogger kan påvirke samfunnsdebatten. Til tider vesentlig. Dette har jeg selv dokumentert i min masteroppgave. Mer om det senere, for nå holder det å merke seg at det er ved aktiv bruk av internett at individet (eventuelt borgeren om du vil) har fått en ny (og dermed også økt) mulighet for direkte innflytelse på samfunnsutviklingen.

I hovedsak vil jeg kommentere noen påstander fra profilen Tove hos buldr.no (@buldr). Men dette er også relevant som min kommentar til Ida Aalens artikkel.

Tove skriver:

For å underbygge påstanden om bloggernes betydning, viser Aalen til (ved hjelp av en annen blogger) at både saken om hijab i politiet og blasfemiparagrafen ble “startet av bloggerne”. Det er imidlertid ikke helt riktig: Sakene ble startet i løssalgsavisene, der bloggerne har mulighet til å koble seg på.

Jeg mener dette er direkte feil. (Parentesen først. Aalen viser her til en uttalelse fra @benteka, som først og fremst er en journalist med solide kunnskaper om teknologi og demokrati, sekundært en blogger.) Når det gjelder blasfemidebatten er det relativt godt dokumentert at bloggere og facebookaktivisme var de viktigste akseleratorene. Jeg kan anbefale å ta en titt på Halvor Sevatdals på hablog. Han skrev om blasfemiforslaget allerede 20. desember i fjor. Lenge før jeg og de fleste andre oppdaget det. Se ham også her og følg på med denne artikkelen hos dagbladet. Her er fokuset på bloggerne noe vel stort, men når det knyttes med underskriftskampanjen, min egen facebookgruppe Nei til straff for religionskritikk og annen nettaktivitet er det opplagt at det har bidratt til utvikling av debatten og resultater.  De store massemediene kom på banen for først mange uker etter de første bloggerne. Hijab-debatten eksploderte så i alle kanaler og arenaer umiddelbart etter at Navasete trakk Senterpartiets lovforslag om å utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer. Jeg har også omtalt dette flere ganger i min egen blogg.

Tove:

Men det er klart, bloggerne har fått større gjennomslag. Det skyldes i høy grad Twitter, der journalister og bloggere knytter kontakt.

Dette stemmer til en viss grad. Men bør nyanseres. Twitter hjelper godt på med å spre info og for mobilisering. Men sammenhenger der bloggere og annen nettaktivitet kom forut for tradisjonelt mediefokus hadde vi tidligere også. I min masteroppgave Om nye mediers betydning for politisk aktivitet og deltagelse har jeg vist dette vha noen grafer. Se spesielt grafer på side 77. og 78.

Tove:

Det er også en annen grunn til at mange bloggere venter: De ønsker å koble seg på det løssalgsavisene skriver for å nå flere lesere.

Dette kan godt være tilfelle for enkelte bloggeren, men slik jeg har analysert tallene etter debatten om EUs datalagringsdirektiv, så var bloggerne langt mindre interessert i dette etter at de store mediehusene begynte å dekke saken. (se side. 77. og 80.) Så jeg vil hevde at det vel så gjerne er motsatt. Bloggere er langt mer aktive på grunn av egeninteressen for sak eller deltagelse.

Oppsummert: Blogging kan ha betydning langt utover nettet dersom man skriver godt, har et aktivt nettverk og kan samkjøre ulike nettverktøy og gjør internett til en helhetlig arena.

Waage Nilsen er en mann som klarer å tenke fornuftig på flere plan. Han mener at dette er en god ide. men han vet at han ikke sitter på alle svarene selv. Sannsynligvis ikke engang alle spørsmålene. Han vil derfor at ideen utredes. Siden han tror på sine egne ideer så ønsker han at dette realitetsbehandles. Initiativet til politisk behandling har han konkretisert  gjennom Faceboogruppen Borgerinitiativ: Svevebane fra Bystasjonen til Haukeland. Forslaget går ut på at denne gruppen er tilstrekkelig grunnlag for å fremme et forslag etter Kommunelovens § 39a. Innbyggerinitiativ. Der det blant annet heter:

1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig.

2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.

Alt ligger derfor til rette for at Sara Henriksen bør følge opp utfordringen fra Lars-Henrik Paarup Michelsen om å fremje ein interpellasjon på neste bystyremøte med forslag om å greie ut ideen om Svevebane i Bergen.

Men, Waage Nilsen stopper ikke der. Han er også veldig interessert i demokratiutvikling på nett og mulighetene det gir for mer demokrati og bedre løsninger gjennom bredere deltagelse. Slik jeg forstår ham så er han opptatt av at flest mulig skal kunne delta og utvikle debatter og løsninger direkte. Når det gjelder mitt initiativ her så er det en naturlig oppfølging av egen masteroppgave og diverse blogginnlegg, en kronikk med mer rundt de samme og lignende temaer på egen blogg. Jeg mener at dette forslaget egner seg meget godt til å teste ut en modell for deltagelse på nett som Ideoffensiven i Skanderborg. Erfaring viser at når folk blir spurt om å bidra med sin kompetanse, så har vi en tendens til å gjøre nettopp det. Sammen har vi kompetanse og erfaring på en masse ting, når vi lager gode strukturer for å samle det på nettet, så kan vi få til en god del ting helt gratis som ellers ville kostet masse penger og tid i utredning. Anders har vært inne på de samme tankene gjentatte ganger (se også Børge forteller om livet for en utdypning av tanker rundt denne formen for demokrati).

Kan vi, som et forsøksprosjekt, la denne ideen utvikle seg med aktiv deltagelse fra Bergens borgere, på nett? Kan nettdebatten bidra til å gi oss mye av de utredningene som trengs for å avgjøre om det er fornuft i å sette dette i gang? På mange måter har nettdebatten allerede startet, både i de nevnte blogger og Facebookgruppe. Nå er tiden inne for å utvide. I første omgang ved å spre ideen videre. Bruk egen blogg, la oss bruke Origo (for eksempel sonene Delte meninger, Bergen360 og Mediepolitikk), Twitter med mer. For å strukturere alle innspill vil det være fornuftig å sette opp en egen side. Det blir neste trinn i prosessen. Da vil vi kunne samle alle spørsmål og svar som dukker opp.

• Kanskje noen kjenner grunnforhold, og eventuelle utfordringer med ulike trasevalg?
• Kanskje noen kan fortelle mer om arbeidsmengden som trengs?
• Kanskje noen kjenner mer til kostnadsaspektene?
• Hvor bør man kjøpe det materielle som trengs, hva er leveringstiden?

Det fins helt sikkert mange flere spørsmål som hverken Waage Nilsen, jeg eller andre av de som har debattert dette så langt verken har tenkt på eller vet svaret på. Men mest sannsynlig så fins det noen her på nette som vet å stille dem. Jeg har tro på at dersom alle som har interesse bidrar med sine kunnskaper vil vi kunne nå ganske langt. Viktigst av alt: Dersom vi spør får vi kanskje svar, dersom vi ikke spør får vi helt sikkert ikke svar!

Derfor: Hvem vil bli med på å utvikle dette konkrete forslaget videre? Hva kan du bidra med?

Oppdatert 8/8 11:15 – Fint om alle som vil Twittre om denne saken kan bruke #sveveBergen

(En variant av dette innlegget er også publisert på ulike soner i Origo.)

Likte du denne artikkelen? Da kan du bruke den. Jeg synes dette er et viktig budskap, derforpubliserer jeg dette blogginnlegget med lisensen Creative Commons Attribution Share-alike som betyr at du fritt kan bruke hele eller deler av teksten og eventuelt redigere den etter eget ønske, så lenge du lenker tilbake til denne som kilde, lenker til lisensen og publiserer din artikkel under samme lisens (dette gjelder også kommersielle aktører).

Til Ica Norge AS

Kan de selje fiskekakene til Søstrene Hagelin/Madam Bergen?

Vi som skriv dette brevethar eitt ønske: at ein eller fleire daglegvarekjedar vil ta inn verdas bestefiskekaker i sine butikkar.

29.april i år kom beskjedenom at dei tradisjonsrike fiskematbutikkane Søstrene Hagelin og Madam Bergen måstenge drifta. Vi er redd dette er ein del av ein negativ trend der stadigfleire lokal og små spesialistutsal og –produsentar vert lagt ned. Eigar avbutikkane, Knut Galtung Døsvig i BaraGuppen AS, har i media gitt uttrykk for atnedlegginga kunne vore unngått dersom ein eller fleire av dei storedaglegvarekjedene ville vore interessert i å ta inn fiskekakene i sinebutikkar. Det syns vi som forbrukarar er ein god ide!

Fiskekakene til SøstreneHagelin/Madam Bergen er ikkje berre gode, dei er like bergensk somskillingsbollar, 7-fjellsturen og Brann. Derfor har den varsla nedleggingaskapt eit enormt engasjement i byen mellom dei sju fjell. På Facebook har godt over 14.000 personar meldt seg inn i gruppa ” ReddMadam Bergen & Søstrene Hagelin , NÅ!”. Dette viser at det er eitsterkt forbrukarønske om vidare tilgang på fiskeprodukt frå Søstrene Hagelin ogMadam Bergen.

Vårt spørsmål er: Er din kjedeinteressert i å selje Søstrene Hagelins/Madam Bergens fiskekaker til ossforbrukarar?

Med det nemnde medie- ogfacebookfokuset som bakteppe vil butikkjeder som  startar sal av fiskekaker frå Søstrene Hagelin/Madam Bergengarantert oppnå mykje goodwill.

Vi håpar på positivt svar.Brevet og svara vil bli publisert på internett.

Venleg helsing

Erik Dale

Bent H. Gjendem

Alle de nye aktørene i alle de nye arenaene kan ikke alltid si noe fornuftig. Mange av oss sier mye vås. Noen oftere, andre sjeldnere. Mange av oss er dårlige til å debattere. Vi kan bruke usaklige og dårlige argumenter. Eller usammenhengende resonnementer. Eller trusler. Eller utelukkende gjentakelser av andre. Noen gjør alt dette på en gang. Hele tiden. De fleste av oss formilder noen få smarte ting innimellom alt det andre. Men vi er blitt veldig mange flere som lærer, prøver, feiler, lærer, prøver og feiler igjen. Men vi lærer. Selv om langt fra alle blir eksperter på hverken debatt eller de tema de er opptatt av, så tror jeg at flere blir bedre til å delta, ytre, mene og argumentere. Vi deler vårt engasjement. Fordi vi med internett har fått en ny mulighet til det. Eller som Heidi Helene Sveen sier: Det offentlig ordskifte bidrar til å øke både den individuelle og den kollektive bevisstheten. Vi kan blant annet oppleve raskere og mer effektiv mobilisering. Selv når det bare dreier seg om å bevare pålegget Ha-På. Jeg tror det er direkte dumt å undervurdere den egenutviklingen, læringen og gleden ved å delta som mange i dag opplever.

Så sier noen at jeg med flere overdriver betydningen av nettmediene, og at vi tror debatt på nett er det viktigste av alt. At valget og enhver mindre enkeltsaker avgjøres ene og alene i de nye mediene. Om man leter nøye så er det kanskje enkelte som tror akkurat det. Men de fleste av oss ser de nye mediene som et supplement til det etablerte. En ny kanal for påvirkning og deltagelse, som fungerer side om side med alle de gamle. Ingen debatt vinnes på en arena alene. Det nytter ikke å tro at man kan påvirke hvem og hva som helst dersom man behersker nettet best. Det er kanskje overraskende for noen, men det viktigste er ved det gamle. Det er saker og argumenter og relasjoner som avgjør. Kanskje i enda større grad en tidligere. Nettet kobler saker, argumenter og mennesker mer effektivt enn vi har sett noen gang tidligere. Vi lever midt inne i en sann kommunikasjonsrevolusjon, som påvirker alle andre arenaer og relasjoner. Likevel er det de gode sakene, de gode relasjonene og ved å beherske ulike arenaer på og av nett at man kan nå frem med sine argumenter og påvirke utfallet av beslutninger i og utenfor politikken. Vi må altså argumentere, bygge og ta vare på relasjoner. For politikere betyr dette at man må møte folk. Snakke direkte til de; ”ansikt til ansikt”. De av den gamle skole tror dette kun gjøres på skole-, bedrifts- og sykehjemsbesøk og demonstrasjoner i gata. Vi andre ser at dette i like stor grad gjøres på nett. Man møter folk på nett. Nettet er dynamisk. Det forventes tilstedeværelse. Det betyr at man må gå inn i dialog, akkurat slik man gjør det på skolebesøket og i valgboden. Vise ”ansikt” og svare på spørsmål. Manger er redd for at de ikke har tid til å delta på nett. Det er så mange arenaer og så mange som roper så høyt overalt. Det er også mange som leser. Det er mulig å lenke og søke. Ting du eller andre har sagt effektiv og fornuftig før kan du ganske enkelt svare på ved å dele det. Slik er Twitter (og mikroblogging) fantastisk. Det du sier på nett blir stående. Du trenger ikke gjenta deg selv når du skal til neste skole. Selv om jeg snakker i et politisk perspektiv her, så er prinsippet selvsagt det samme for aktører i næringslivet eller andre som vil delta og påvirke. Man vinner ved å være tilstede, være aktiv og være konstruktiv. På nett som ellers. Nettopp derfor er bred deltagelse, bred kunnskap om nett og sosiale medier viktig. Av disse grunner så har blogger, ulike nettsamfunn, debattforum, mikroblogging med mer betydning. Det handler ikke om Facebook, Twitter eller Wikipedia, men hvordan alle disse nye verktøyene påvirker og utvikler våre modeller for samhandling.

Fredrik Mellem har selvsagt helt rett når han sier at det ikke er et problem at ikke alle har skjønt alt. Men jeg mener det er demokratiserende og samfunnsutviklende når flere lærer seg mer og bedre nettbruk. Jeg synes også at Paul Chaffey hadde mange gode poenger her, men jeg synes han generell har en litt for negativ tilnærming. Mange av de beste innlegg og ”kronikkene” skrives av privatpersoner på fritiden. De er aldri i nærheten av verken trykksverte, eller en annen redaktør enn skribenten selv. Derfor er jeg også mer enig med Anders Brenna en Hjorten – Det er relevant og viktig for oss som samfunn at flere av oss blir aktive deltagere. Det er vi allerede blitt. Men vi kan som folk bli enda bedre. Det betyr ikke at jeg mener alle må ha blogg, alle må bruke Facebook, at alle må lese alt av alle. Det er ikke mulig. Det er derimot mulig for enda flere å delta, for enda flere å lære mer, slik at vi kan utvikle samfunnet sammen i enda større grad enn før.

Av alle grunner jeg har nevnt over, så er det også veldig konstruktivt og bra med gode og kritiske innspill til denne utviklingen. Gjerne på nett. Det er like viktig som at vi nettentusiaster kommer oss ut på papir og i TV og radio. Men det blir trist når de som bør være blant våre dyktigste debattanter bringer en så slett og innholdsløs kritikk som vi har sett de siste ukene. Når man leser Lars Nyre i BT og Hege Skjeie i DN og andre (se flere lenker fra innlegget til Hva Hun Sa) så er det de skriver og sier så ensidig, så fordomsfullt, så stigmatiserende at det er helt opplagt at de ikke har grundige studier eller kjennskap til grunn for sine meninger. Jeg blir faktisk litt skremt. Jeg forventer at forskere har det som en del av sin kjernekunnskap og alltid søke ny innsikt, fornye sine kunnskaper gjennom å være kritisk også til egne tanker og ideer. Å avfeie internett som en arena med lite mening blir som å mene at forretningsmiddagen kvelden før ikke på noe vis har mulighet til å påvirke utfallet av styremøte dagen etterpå.

Det ville også være bra om flere så forbi de store nettarenaene. Til fixmystreet, til Skanderborg, til Børges dialog med nærings og handelsdepartementet. Til Fornyingsdepartementet og eBorgerrapporten om delingskultur på nett. Alt dette er foreløpige resultater av nettaktivitet. Mye er bygget etter modell og erfaring fra nettverkene. Vi trenger mer erfaring, for potensialet er fortsatt så enormt.  For å sette det litt på spissen så kan jeg gå så langt som å si at å forstå de grunnleggende kommunikasjons og nettverks-strukturer er like viktig i dag som det å lese og skrive har vært frem til nå.