carlchristian.net » EU

Nettavisen – et eksempel til etterfølgelse

admin — Wed, 29 Jul 2009 22:05:59 +0000

Nettavisens Magnus Blaker har gjort en fantastisk innsats for å få på bordet de ønskede avklaringer om EUs datalagringsdirektiv fra partiene før stortingsvalget. I dag publiserte han svar fra 5 av 7 partier på hva de mener om en norsk innføring av direktivet. Artikkelen bør leses i sin helhet, men jeg gjengir det viktigste for i forhold til #DLD her. På direkte spørsmål, Bør Norge bruke reservasjonsretten var svarene som følger:

V: Ja
SV: Ja
FRP: Ja

KrF: er mot #DLD men vil avklare EØS-relevans før de tar stilling til reservasjonsrett.
H: Nei (men skeptiske til #DLD)

AP ikke svart
SP ikke svart

Med andre ord venter vi fortsatt på noen av de mest sentrale aktørene. Regjeringen, samt regjeringspartiene AP og SP. Profilerte og aktive AP bloggere er blant annet blitt utfordret av ulike personer og via ulike kanaler, uten at de har gitt respons. Så stadig mer tyder på at denne debatten skal treneres i det lengste. Dette betyr tre ting.

1) Mer støtte, omtale, debatt og nye innlegg er fortsatt til hjelp.

2) Sentrale aktører bør utfordres av flere enn meg, Pleym i Liberaleren og enkelte andre. Send gjerne epost. Direkte oppfordringer i blogger, kommentarfelter og på Twitter kan ofte være vel så effektivt. Da ser også andre at de ikke svarer (en mail som ikke blir besvart er det bare avsender som får med seg).

3) Mediene må oppfordres til å følge nettavisens eksempel. Journalister må stille spørsmål om #DLD i sine intervjuer. De må ikke godta bortforklaringer av typen vi så i VG 15. Juli. Om det skulle forekomme bør journalistene kontre med at vi har nok info nå til å ta stilling. De som ikke klarer å si JA eller NEI nå har ikke fulgt med i debatten de siste 3 år i Norge, og 5 år + i Europa. Siden de fleste av våre mediehus er mot #DLD tar forventer jeg at både redaktører og journalister tar med seg dette tipset inn i valgkampen. Jeg vil utfordre NRK og TV2 her og nå til å ha dette som sentralt tema i en eller flere av sine valgkampsendinger. Viktige spørsmål krever klare svar.

Se også min egen side for oversikt over aktivitet og deltagelse så lang.

50 bidrag og #DLD mest brukte Hashtag

admin — Tue, 14 Jul 2009 23:56:57 +0000

I går var det nøyaktig to måneder igjen til valget. Lars Henrik Michelsen, Mads Muthe-Kaas og jeg lanserte vår bloggkampanje for å få regjeringen og stortingspartiene til å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv. Oppmerksomheten har vært god.

Vi startet dagen med 12 bekreftede deltagere, og har allerede nådd 50 bidragsytere på en dag. Vi hadde en stund den mest brukte hashtaggen, inntil Tour de France gikk forbi. Det har vært massiv tilslutning og lite kritikk. Det betyr ikke at alle er enige og vi kan stoppe her. Snarer tvert i mot. Vi trenger alle gode krefter med videre i denne kampen. Jeg vil kort forklare hvorfor jeg mener det.

Personlig er jeg redd for at enkelte aktører helst vil ignorerer denne debatten i det lengste. Statssekretær i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Wenche Lyngholm gikk (i et svar til innlegg av Lars Sponheim og Trine Skei Grande) langt i å demonstrere denne holdningen i Dagsavisen nylig. Det er tydelig at debatten skal utsettes til den passer Arbeiderpartiet, og uansett til etter valget. Samtidig prøver Statssekretæren å dekke over dårlig håndtering av det arbeidet som er gjort. Spørsmål om manglende utredning av den svenske FRA-loven ignoreres, mens Personvernkommisjonens utredning som nå er på høring trekkes frem som bevis på at regjeringen er ”på ballen”.

–Javel. Hvorfor er da personvernkommisjonen.no nede? (mandag var den parkert hos domeneshop).

Dette er rett og slett bortforklaringer på linje med en treårings (ja, jeg har en tre år gammel datter).

Jeg har skjermbilder av hvordan sidene var mens kommisjonen arbeidet, og alt var tilgjengelig for alle. Heldigvis har Gisle Hannemyr kopier av alt sammen, og vurdere å gjøre noe med det .

Samtidig hevder altså Lyngholm at dett er så viktig at vi trenger flere utredninger. Man kan spørre seg hvilke avklaringer hun tenker på. De fleste andre land i Europa har innført direktivet for flere år siden. EU-domstolen avviste Irland og Slovakias klagesak i februar. Siste frist for Implementering var 15. Mars. Både datatilsynet, personvernkommisjonen og Teknologirådet har advart mot direktivet gjentatte ganger, og vi hadde ellers en lang og omfattende offentlig debatt hele våren 2008, så godt som samtlige riksaviser gikk på lederplass inn for bruk av reservasjonsretten. Vi har mer enn nok utredninger og kunnskaper både til å ta debatten og konkludere. Saken er også så viktig at det må ansees som et meget legitimt krav å vite hvor de ulike partiene står i denne saken før vi går til valg. Vage antydninger om at man er for eller mot holder ikke. Det er det samme som å si at man er villig til å forhandle bort grunnleggende forutsetninger for demokratiet. Her er det klare standpunkter som gjelder.

Derfor er det viktig at vi fortsetter fokuset. Helt til vi får en avklaring. Før valget. Argumentene må gjentas, forbedres og gjentas. Sentrale aktører på utfordres gang på gang. Ingen av oss sitter på svarene alene. Debatt er nødvendig. Hva tror du kan bidra til gjøre denne debatten sentral for valgkampen?

Vi er en sammensatt gruppe. På listen finner man representanter fra Frp, Høyre, Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Vi har liberalister og IT folk. Vi har både NEI og JA siden i EU-kampen representert, sannsynligvis også mange som ikke føler noen direkte partitilknytning. Jeg antar videre at de fleste riksavisene stort sett mener det samme som i fjor. Dette er allerede et bredt, tverrpolitisk krav. Hvis internett har betydning, og vi vil ha et moderne, inkluderende og deltagende demokrati også etter valget 2009 så er dette absolutt en av de aller viktigste sakene vi kan debattere frem til 14. september!

Om du vil tvitre om dette temaet, bruk gjerne Hashtags #DLD og #valg09

Takk til Vox Populi og Liberaleren for mailinnspill om kronikkene i Dagsavisen.

“50 bidrag og #DLD mest brukte Hashtag” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake hit og krediterer meg.

Masteroppgava mi

admin — Thu, 19 Feb 2009 14:00:03 +0000

Som enkelte har fått med seg så har jeg skrevet en masteroppgave med tittel:
Om nye mediers betydning for politisk aktivitet og deltagelse – en teoretisk drøfting og et casestudium.
Det var et spennende prosjekt å jobbe med og når jeg ble ferdig rett før jul var jeg ivrig med å få delt det. Derimot bestemte jeg meg for å vente på sensuren – som skulle ha vært 9. januar – før jeg publiserte den og lagde kommentarer og kronikk(er) med bakgrunn i oppgava. Men på grunn av institusjonelt rot og hva jeg velger å kalle ‘tekniske’ problemer ved mitt institutt så er oppgaven min enda ikke klar fra sensuren. 1 1/2 måned på overtid!

På tross av min selvpålagte tilbakeholding av masteroppgaven så har jeg ikke kunnet stanse medieutviklingen – tenke seg ;D – som gjentatte ganger bare i år, har aktualisert min masteroppgave. Naturlig nok har jeg deltatt i disse debattene på flere nivåer. I den forbindelse har det vært vanskelig og føltes ganske unaturlig for meg å ikke legge ut oppgaven min her. Jeg har også fått en rekke hyggelig henvendelser med forespørsel om oppgaven er tilgjengelig.

Så i dag fikk jeg endelig bestemt meg – Nok er Nok – det er nå oppgava mer mest aktuell (eller helst ‘i går’) – det er nå jeg vil dele den!

Her er den!

Om nye mediers betydning for politisk aktivitet og deltagelse

Last den gjerne ned til eget bruk, men jeg vil gjerne ha en melding fra de som gjør det. Kommentar her eller mail går fint. Jeg ber også om jeg blir informert dersom noen vil sitere eller referer til oppgaven min i andre sammenhenger. Forøvrig setter jeg stor pris på debatt og engasjement – meninger eller spørsmål om oppgavens innhold eller annet som er relevant i den sammenheng er veldig velkomment.

Oppdatert 4/4/09: Endelig var sensuren klar – jeg er nå master!

Mobiliser mot EUs datalagringsdirektiv

admin — Wed, 11 Feb 2009 00:29:08 +0000

EU-domstolen slo i dag fast at datalagringsdirektivet er EØS-relevant. Det betyr at vi nå må mobilisere bredt til motstand mot EU Direktiv 2006/24/EF.

Fjorårets debatt viste at det er en bred folkelig motstand. Jeg håper at vi denne våren kan vise Stortinget og Regjeringen hvor sterk motviljen mot dette EU-direktivet er i den norske befolkningen.
Det innebærer blant annet at vi alle må bidra med vårt. Vi må blogge igjen, sende nye e-poster, kommentere i avisene, delta i debattene i facebookgruppene, skrive under på opprop (for de som ikke har gjort det), arrangere møter og snakke om direktivet i de sammenhenger man finner det naturlig. En kombinasjon av individuelle aktivitet og godt samkjørte felles aksjoner vil kunne føre frem. Spesielt viktig er det å engasjere meningsmotstandere. Det dreier seg ikke bare om å prøve overtale dem, det er vel så viktig å forstå hvorfor de er for direktivet. Det vil kunne gi deg bedre argumenter neste gang du trenger å uttale deg mot direktivet.

se også Vox Populi og Lars-Henrik Paarup Michelsen.

Web 2.0 og 3.0 for folk flest

admin — Sun, 30 Nov 2008 21:35:00 +0000

En kompis av meg begynte lørdagen sin med å lese litt på EU Norge sine nettsider. Der fant han en artikkel om morgendagens internett med lenke til EU-rapporten: Kommisjonens planer for neste generasjons Internett – Web 3.0 – The Internet of Things. Erik er av typen som er over gjennomsnittlig interessert i slikt. (ikke nødvendigvis EU og internett, kanskje mer politikk og rapporter gennerelt….spør ham) Så han pløyde seg kjapt gjennom de litt over ti sidene og så samtidig at jeg var på chatt og sendt meg kjapt et spørsmål inkludert lenke til artikkelen. Samtalen gikk slik (lett redigert for noen skrivefeil og dårlige setninger):

Erik: god morgen. er det slik å forestå at mens Norge diskuterer 2.0 så er EU på 3.0?
Carl: Takk. (jeg takker for lenke og fil – han vet jeg jobber med dette til daglig i oppgava mi) Jeg har prøvd å sette meg litt inn i dette web 3.0, men har ikke helt fått grepet om det. Jeg synes uansett at skifte fra web 1.0 (elektroniske kopier av gamle verktøy og tjenester) til web 2.0 (genuint nye verktøy for kommunikasjon, samhandling og integrering som kun er mulig pga allmenn/bred internettilknytning) er den mest interessante. Det er fortsatt veldig mange som ikke bruker PC og internett til så veldig mye mer enn å lese nettavisen, sende e-post (gjerne i Facebook) og ha sin egen kalender elektronisk på sin egen maskin… det er dette skifte som er viktig, og som “hele folket” må dras med og opplæres i nytteeffekten av.
Jeg har inntrykk av at web 3.0-begrepet er en måte å si at man er kommet enda lengre, forstått som at man ser lengre frem i tid til et samfunn der “alle” konstant er pålogget med mobile enheter som også har full gps-integrering. Det sier meg egentlig ikke så mye mer enn at når vi har lært oss web 2.0 og kan utnytte det på gode måter og alle er mer inkludert enn i dag, så er vi på web 3.0 Poenget mitt er vel egentlig at jeg ikke skjønner så mye av web 3.0-begrepet og opplever det mer som et slags mumbojumbo-begrep brukt som hersketeknikk av en tulleelite.
Erik: jeg ble faktisk klokere av det du skrev og synes at det var en god oppsummering av artikkelen jeg nettopp leste. Det handler altså om infrastruktur for å utnytte 2.0. Takk!

Etter samtalen leste jeg raskt litt mer rundt om dette og kom frem til at det var mer ved web 3.0 enn jeg hadde forstått til nå. I følge EU-rapporten er vel web 3.0 noe vi er på vei mot og handler om å få koblet opp tingene vi omgir oss med. Slik at vi kan kommunisere online med kjøleskapet, garasjen, bilen, huset (dør/varme/vifte/vask/musikk/etc) med mer. Videre tenker man seg at gjenstandene våre kan kommunisere seg i mellom (For eksempel at når minstejenta tar resten av melken fra kjøleskapet så sier kjøleskapet i fra til kontoen min på lokalbutikken og sender en melding til bilen for da ser jeg det når jeg er på vei hjem og kan svinge innom og hente ferdigpakket handlepose.). Dette krever høy hastighet og er viktig for næringsutviklingen i EU, og derfor må det visstnok satset stort på utbygging av fibernett i årene som kommer.
Så dobbeltsjekket jeg med wikipedia og kom vel frem til at jeg syntes jeg traff relativt godt i min første beskrivelse. Wikipedia sier noe sånt som at web 3.0 dreier seg om hypoteser og spekulasjoner om utviklingen av nettet. Riktignok tenker man seg integreringen av gjenstander som en mulig del av dette, men det dreier seg like mye om utviklingen av dagens applikasjoner med utvidet kunstig intelligens og langt bedre grafiske løsninger enn i dag samt bedre integrering av hele folket og tilnærmet sømløse integrering mellom de applikasjoner og verktøy som utgjør web 2.0. Eller med enklere ord: et ferdig utviklet web 2.0.

For deg som synes dette er gøy (som meg), eller vil lære mer av en som er enda bedre på å forklare hva denne utviklingen betyr for samfunnet, ta en titt på Clay Shirky som her forklarer hvorfor han mener vi akkurat nå opplever en samfunnsendring på nivå med den industrielle revolusjonen.

spol ut til ca 40-45 sek og se derfra. Søk evt på youtube for første delen av denne med mer

Oppdatert (i går glemte jeg det helt): Takk til erik for sparket bak, motivasjon og bidrag til at jeg skrev dette innlegget.