For å ta det siste først. Overskriften er en parafrasering hentet fra blogginnlegget der Kevin Rose og Digg.com etter massivt trykk gir etter for folkets ønsker og opprettholder publiseringen av [...]]]> Hva har du gjort for å bidra til å stoppe EUs datalagringsdirektiv? Hva kan du gjøre? Hvorfor gjøre noe, og hva har overskriften med saken å gjøre?

For å ta det siste først. Overskriften er en parafrasering hentet fra blogginnlegget der Kevin Rose og Digg.com etter massivt trykk gir etter for folkets ønsker og opprettholder publiseringen av innlegg som gjør at de risikerte straffeforfølgelse fra den amerikanske filmindustrien. Resten av historien følger til slutt i posten. Til Poenget:

Skal arbeidet mot direktivet ha en sjanse til å føre frem må vi være mange og vi må vise det. Vi må stadig sørge for at vi blir enda flere, slik at alle gode krefter trekker sammen og bidrar. (ja, det betyr deg også ja). Som jeg sa på telefonen da BA ringte meg for en uttalelse nylig. ”-I stoppDLD er det veldig lite som forener oss bortsett fra at vi alle er mot en norsk innføring av direktivet.” Utover det er vi for og mot EU, venstreside, høyreside, sosialister, liberalister, radikale, kristenkonservative, anarkister med mer. Det er viktig at vi bruker våre nettverk aktivt til å fortelle også om betydningen av å spre info om direktivets negative konsekvenser om vi skal bidra til å stoppe det. Dette kan gjøres på mange måter. Om du har gjort noe allerede eller ikke, her skal du få både grunner og forslag til handling. Det er ikke så vanskelig og mye som skal til dersom alle gjør litt ekstra.

• Bli med i Stopp Datalagringsdirektivet
• Signere folkets høringsuttalelse
• Melde deg inn i facebookgruppen
• Oppfordre venner og kjente til å være aktive
• Ta kontakt med dine representanter på stortinget
• Delta på demo 10. April i Bergen, Trondheim eller Oslo
• Bruk CC-lisensen og republisere dette blogginnlegget.
• Snakke med folk om DLD
• Skjer det ikke noe hos deg? Arranger et infomøte
• Er det lenge siden du gjorde noe? Gjenta noe av det overnevnte.

Mange har skrevet og sagt mye fornuftig om hvorfor vi ikke skal innføre DLD, men noen argumenter vil jeg gjenta her.

DLD er statlig overvåkning av folket. (Systematisk lagring av informasjon av alle innbyggere kan vanskelig kalles noe annet, selv om enkelte av forkjempere velger å insistere på å si at dette kun dreier seg om lagring og ikke noe annet.) Men uansett hva man velger å kalle DLD vil en innføring åpne for en etterforskningsvirksomhet som legitimerer systematisk informasjonsinnhenting av hele befolkningen uten annen grunn enn at hver og en av oss potensielt kan være lovbrytere. Dette snur uskyldspresumsjonen på hodet. Dette er et helt grunnleggende prinsipp ved vårt rettsystem, og slik truer DLD også en av demokratiets grunnpilarer. Derfor blir debatt om lagringstid, kontrollrutiner for sikker lagring, tilgangsrestriksjoner og gode intensjoner for hva lagringen kan brukes til totalt underordnet. Det er politiets jobb å ønske seg så mange verktøy som mulig. Det er opp til oss å sette rammer for hva som er akseptabelt i et demokratisk samfunn. Ved å akseptere endringen av rettspraksis legitimerer vi kontroll av hele befolkningen bare fordi intensjonene er definert som gode, uten å ta stilling til konsekvensene. Dette blir i beste fall flertallets tyranni. En situasjon der konsensus utgjør en trussel mot minoriteter. Det er nettopp mindretallet som evner å stille spørsmål ved den regjerende virkelighetsforståelsen. Et stabilt demokratisk samfunn er helt avhengig av fløygrupperingene. Dersom enkelte føler seg undertrykt eller at deres kommunikasjon er truet vil aktiviteten begrenses. At dette hemmer et åpent demokrati er opplagt. I verste fall er det direkte farlig. De som kjenner Zygmunt Bauman vil huske utrykket ”Ingen ting er mer å frykte enn den lovlydige borgeren” Når samfunnet byråkratiseres for mye og vi er opplært til å stole på overordnede svekkes evnen til å se virkningene av handlinger og tiltak. Det er fristende å minne om at Fransk TV nylig gjentok Stanley Milgrams klassiske og kontroversielle lydighetseksperiment. At den lovlydige ikke har noe å frykte er et farlig standpunkt. Når vi skal ta stilling til en innføring av dette direktivet er det de prinsipielle implikasjonene vi må vurdere, ikke formålet og de gode intensjonene.

Tilbake til innledningen og bakgrunnshistorien til Kevin Roses blogginnlegg fra 1. mai 2007. Den 30 April 2007 skrev bloggeren Rudd-O:

“Spread this number
09 F9 11 02 … Wanna know what’s so important about it?  (…)“

Den amerikanske filmindustrien hadde opphavsrettbeskyttet nummeret som fungerte som krypteringskode for HD-DVD-formatet. Dette hadde Rudd-O nå frigjort, og med ett var det en relativt enkel sak å kopiere de i utganspunktet ukopierbare høykvalitetsfilmene. Ikke overraskende satte de teknologiintersserte Digg-brukere pris på dette. I løpet av et døgn hadde 15 000 gitt sin Digg-stemme til blogginnlegget og slik sørget for den ettertraktede forsideoppføringen. Den naturlige responsen fra filmindustrien var å sende krav til Digg om å fjerne lenker og oppføringer med nummeret, med trusler om rettslige følger dersom kravet ikke ble oppfylt. Selv om Digg i seg selv ikke hadde gjort noe ulovlig, de er tross alt styr av sine brukerene, så fjernet de aktivt lenker, og la ut forklaringer på bloggen. Men bloggere fortsatte å dele nummeret. I løpet av det neste døgnet hadde over 3000 nye bloggere delt nummeret, og disse ble igjen listet raskere enn digg klarte å fjerne dem. Digg gikk i seg selv. Dette er et nettsted basert på prinsippet om at leserne definerer hva som er nyheter. De innså at avgjørelsen de hadde tatt ikke ble annerkjent. I skvis mellom en mulig rettsak og egne lesere valgte Digg å gi etter for eget publikum. Kilde: Groundswell

Derfor: Digg This! –Poenget er selvsagt ikke at vi må bruke digg.com, men at vi alle er med og forteller våre venner og bekjente så vel som våre politikere om vårt standpunkt. Sammen kan vi nå frem, alene vil vi uansett tape. Som Kevin Rose sier avslutningsvis:

” If we lose, then what the hell, at least we died trying.”

Gå derfor inn på våre sider, signer folkets høringsuttalelse, delta på demo og gjør alt du kan for å bli med på å gi storting og regjering et skikkelig signal om at dette er en potensiell lovendring vi ikke finner oss i.

Leseanbefalinger:

StoppDLDs nettsider
Bloggen til Jon Wessel-Aas
Bloggen til Knut Johannessen
Boka Til forsvar for personvernet

Digg This – Stopp Datalagringsdirektivet av Carl Christian Grøndahl er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge Lisens.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), [...]]]> Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes på Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS.

“Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake hit og krediterer meg. Denne versjonen av innlegget har noen endringer fra mitt opprinnelige innlegge, i hovedsak inspirert av forteller sin versjon

Følgende støtter saken og har samme, lignende eller tilknyttede innlegg på sin blogg (denne listen oppdateres fortløpende):

Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat – Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Admorger (dvs Statsviter)
Vox Populi; Blogger Knut Johannessen
Virrvarr; Blogger Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren (også på VG-blogg)
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Torstein Dahle, Partileder Rødt
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik
Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Bergen Venstre
Vampus, Blogger Heidi Nordby Lunde
Bjørn Magne Solvik, høyremann i Nordkapp
Erlend Sand, Leder Europeisk Ungdom
Bjørn Stærk, Blogger
Bjørge Solli, Blogger og overingeniør IT-drift
Bjørn Smestad, Lærer
Odd Bovim, Blogger & advokat
Unge Venstre/Den tredje vei
Pål Hivand, Blogger og kommunikasjonsrådgiver
Linn Beate Kaald Thoresen, Venstrepolitiker Oslo
unknownrebel
Gisle Hannemyr, Forsker, informatikk/internett
Ungdom mot EU
Jan Bojer Vindheim, Miljøpartiet De Grønne
Stian Andreassen, Blogger, IT-mann, Student
Øyvind Strømmen, journalist, skribent, webdesigner
Rune Gulbrandsøy, Student, webutvikler
Børge, Blogger mm på nett
Partiet Rødt
Gunnar R Tjomlid, Blogger og Daglig leder i eget IT-selskap
Abre, Blogger Arne Brendmo
Unge Venstre
Erling Folkvord, 1.kandidat Rødt Oslo, stortingsvalget
Verden fra et liberalt konservativt synspunkt, blogger Liberalisten
Levra, blogger Kjell Thomas Fagerud
Mads Opheim, Blogger og Leder Sør Trønderlag SU
Simon Hansen, Blogger
Tore Hoel, Blogger og Seniorrådgiver Høgskolen i Oslo
Fata, Blogger
Jarle på norsk, Blogger
Hilde-Gunn, Blogger
Morten Myksvoll, 2. Nestformann FpU
Liberalisten, Blogger & student
Konrads tankesmie

Omtale:
Hordaland Venstre
Nona

Der retter hun et kritisk søkelys mot de offisielle visjonene om e-kommunen.

Hun mener det er feil at internett gir mer lokaldemokrati. Due har fulgt de fire kommunene Tromsø, Førde, Drammen og Stavanger i deres streben [...]]]> Aftenposten omtaler i dag det som jeg tror er en meget interessant doktoravhandling av Beathe Due (@beathe -så langt jeg kan forstå).

Der retter hun et kritisk søkelys mot de offisielle visjonene om e-kommunen.

Hun mener det er feil at internett gir mer lokaldemokrati. Due har fulgt de fire kommunene Tromsø, Førde, Drammen og Stavanger i deres streben etter å skape et større politisk engasjement i befolkningen.

Jeg antar Due er mer nyansert, og at dette spekulativ saksing fra Aftenpostens side, utelukkende for å få en overskrift, kommentarer og reaksjoner. For påstanden er problematisk og tullete på så mange nivåer. Jeg vil kort kommentere det mest elementære.

Politisk deltagelse begrenses ikke av en tjeneste eller noens intensjon. Det er et allment kjent og grunnleggende demokratisk prinsipp at makt blir gitt av befolkningen, og ikke motsatt. Derfor er det også slik at politisk engasjement skjer overalt, og deltagelse kan ikke begrenses av de arenaer det offentlige tilbyr. Politisk aktivitet og mobilisering skjer overalt, hver dag, og internett er selvsagt en del av dette helt uavhengig av om noen kommunale pilotprosjekter for deltagelse utvikler seg etter intensjonen eller ei. Fordi demokrati skal baseres på folkets deltagelse vil jeg påstå at det er en styrke om politisk debatt og deltagelse utvikler seg annerledes enn hva kommunale IKT-strategier legger til grunn.

Det eneste Aftenpostens artikkel forteller er at planer for demokratiutvikling er meningsløst og fånyttes. Selv om offentlige arenaer for politisk deltagelse aldri vil bli mer enn en av flere arenaer for politiske aktivitet, så tror jeg at gode offentlige løsninger vil kunne ha sentrale funksjoner i fremtiden. Analyser av eksisterende og avsluttede deltagelsesprosjekter er derfor svært interessant og relevante på veien til utformingen av fremtidens løsninger. Jeg antar også at avhandlingen er langt mer nyansert enn spissformuleringene Aftenposten har samlet. Jeg gleder meg derfor til å se mer på Beathe Dues doktoravhandling.

Oppdatert: @GeirH minnet meg på at saken i Aftenposten er skrevet av NTB. Jeg mener likevel at kritikken min av Aftenposten står seg. Det var fortsatt Aftenposten som valgte å publiser artikkelen slik den var skrevet, og som regel er det også avisene som utformer overskriftene på slike saker selv.

Kampanjenettstedet … er bygget for engasjement, deltagelse og deling. Alle oppfordres til å engasjere seg … også alle andre interesserte velgere.

Siden er altså for politisk deltagelse på nett. Akkurat slike ting jeg [...]]]> I forrige uke lanserte mitt parti liberal.no. Som medlem får jeg tilsendt info om slikt. Dette skal være Venstres nye valgkamparena for deltagelse på nett.

Kampanjenettstedet … er bygget for engasjement, deltagelse og deling. Alle oppfordres til å engasjere seg … også alle andre interesserte velgere.

Siden er altså for politisk deltagelse på nett. Akkurat slike ting jeg er interessert i. Fra mitt parti. Kult! Det er mange som gjør mye spennende på nett for tiden, et offensivt og dyktig Venstre er bra. Liberal.no er også et godt navn for en debattarena. Uten å være venstre.no, gir det likevel assosiasjoner til partiet. Positivt når en vil ha åpen debatt utover egne partirekker.

Dessverre har siden slik den er utformet i dag noen svakheter som er direkte kontraproduktive i forhold til det uttalte målet. Jeg ble kjapt usikker på hvordan jeg skulle finne frem og sendte ut følgende melding på Twitter: @Venstre @kjartana usikker på liberal.no. Godt initiativ, men virker umiddelbart rotetet og veldig personfokusert, på bekostning av saker. Men fikk desverre ikke noe svar. hmm… i forhold til et uttalt ønske om debatt og deltagse et dårlig tegn. Men kanskje de var travle. Slikt skjer. Så jeg kommenterte direkte på informasjonsansvarlige Frode Fjellstads innlegg om hvordan bruke liberal.no. Fortsatt ikke noe svar. Hmm… debatt og deltagelse? For hvem? Jeg ble usikker. Fra å være noen innvendinger og spørsmål til utformingen av siden er dette blitt en mulighet for meg til å si litt mer om hva jeg mener om debatt, deltagelse og bruk av sosiale medier. Det er alltid fint å ha et konkret eksempel å snakke om. La meg vise:

Som dere ser, når jeg bruker hele min 13″-skjerm, så er de øverste 2/3 reservert presentasjon av venstre og deres saker. Ikke engang en menylinje finnes der. Men i midten, om jeg scroller litt ned, så kommer jeg til en rullegardin hvor jeg kan få opp de ulike temaene, og engasjere meg i debatten. Hvorfor ikke fra toppen? (mer om hva jeg synes om snakkeboblene her og her. Gå eventuelt også hit for mer om “menyen” og her for å se hvor vanskelig det er å finne intro)

Dette kan gjøres bedre og enklere. Som Martin Bekkelund har sagt så godt i et nylig blogginnlegg,  hvordan vet man når man har funnet svaret på hvorfor være på nett. Inntrykket er at dette i hovedsak er blitt et utstillingsvindu for Venstres stortingskandidater. Dette har partiet allerede på nett. Siden heter venstre.no… Sekundært synes liberal.no å være et sted for å fronte egne saker, så til slutt en mulighet for å debattere – med venstrefolket, dersom du godtar – og har kommet deg forbi de foregående premissene. Men nettet flommer over av debattarenaer og kanaler. Hvorfor skal de folk komme hit om de ikke er veldig interressert i Venstre? Deltagelse i debatt bør gjøres der folk er. Dette har blant annet Krf skjønt med sin #Krf24. Den humoristiske kommentaren var at vi i Venstre ikke bare hadde satt av et døgn, men hver dag hele året til debatt aktivtet og deltagelse. Det er en god innvending. Men jeg mener likevel at Krf har fått mye ut av sin #krf24. Kanskje mer enn Venstre så langt har fått ut av liberal.no. Med #krf24 er kristendemokratene tilstede i et bredt spekter av kanaler og arenaer. De har invitert meg til debatt, fordi de kommer til deg og meg. Partiet tok til og med mål av seg å svare på alt. Det er debatt og deltagelse i praksis.

#Krf24 er husbesøk i nettverden. Til sammenligning er Liberal.no åpent hus, i grisgrente strøk.

Siden jeg kritiserer vil jeg avslutte med hva jeg mener Venstre bør gjøre og hvorfor jeg tar debatten åpent.

Det er selvsagt mulig å endre på denne siden. Potensial for deltagelse er så absolutt til stede. Verktøyene er stort sett på plass, men er blitt skjøvet i bakgrunnen til fordel for presentasjon av Venstres kandidater og saker. Med menyer i toppen som inviterer direkte til debatt, og fjerning av effektene til fordel for forumdelen av sidene vil mye være gjort. Men jeg synes ikke ummidelbar endring er det viktigste. La oss nå se hva som skjer på disse sidene når vi har fått de. Bruk tiden på å våre aktiv. i forumet. På Twitter, på diverse blogger, origo, facebook, YouTube osv. Delta der det er folk. Uavhengig av hvor synes jeg vi bør velge å svare når noen sier noe som er henvendt direkte til Venstre eller våre hjertesaker. Med aktiv tilstedeværelse og bruk kan liberal.no utvikle seg over tid kanskje bli en frittstående debattarena, kanskje smelte sammen med venstre.no.

Jeg vurderte lenge å sende dette som en mail til Venstre sentralt. Men bestemte meg for å ta kritikken og debatten om siden åpent. Er det ufint av meg? Jeg mener det er smart. For meg og for Venstre. En debatt av denne typen vil finne sted uansett. Det beste er å ha den åpent og knyttet til seg selv. Da vet man best hva folk synes og mener. Hvis ingen mener noe er man irrelevant, det må være det aller verste. Åpenheten gjør at jeg vil kunne få tilbakemeldinger på dette fra langt flere enn Venstres politikere. Jeg kan bli irettesatt for å ta feil, eller støttet i mitt syn. Begge deler vil være like interssant. Nyanser kan utvikles i fellesskap. Til forveksling likt hvordan vi ser for oss at god politikk utformes. (Her gidder jeg ikke lenke, men namedropper: nrkbeta, Brian Sollis, Jeff Jarvis, Clay Shirky….)

Til slutt vil jeg takke @benteka og @arnefismen for gode råd før publisering og anbefale noen flere sider som jeg mener er løselig relatert til denne debatten.

Bente Kalsnes oppsummere partiene i de sosiale mediene.
Bærumbloggen – God, enkel og åpen deltagelse fra Bærum kommune
Høyrebloggen – Fortsettelsen av Programbloggen – enkelt, ujålete og inkluderende.
Valgprat.no – Debatten skjer overalt, valgprat viser vei.

Oppdatert 10/06: Frode Fjeldstad mfl har kommentert og deltatt inne på liberal.no. Så jeg har utdypet mine argumenter der inne. Svarene fra de øvrige tyder på at de setter pris på debatt, hvilket er postivt. Men jeg noterer meg også at innlegget mitt har fått to tomler ned, og ingen opp, så jeg er litt usikker på hvor glad man er i kritikk og åpen debatt i Venstre/på liberal.no….

I forbindelse med de siste måneders debatt om sosiale medier og spredte forsøk [...]]]> Dette blogginnlegget spør seg om noe av utviklingen i nettdebattene og bruken av de ulike kanalene kan være direkte kontraproduktive. – Jeg konkluderer her med at innhold er enda viktigere nå, enn noen gang tidligere. Innspill, motforestillinger og kommentarer er som alltid veldig velkomment.

I forbindelse med de siste måneders debatt om sosiale medier og spredte forsøk på kritikk av disse med påtatt akademisk tyngde, har jeg tenkt at dette kan jeg gjøre bedre selv. I den sammenheng kom jeg til å tenke på boka Øyeblikkets Tyranni som Thomas Hylland Eriksen utgav i 2001. Jeg husker jeg leste den med stor iver og fascinasjon. Til tross for mye halvfilosofisk synsing spør jeg meg om ikke hans hovedanliggende med boka er enda mer aktuelt i dag enn for åtte år siden.

Det aller meste utvikler seg i dag raskt, og muligheten til å gjøre ting langsomt, og delta i debatt med reflekterte meninger er redusert. Hylland Eriksen poengterer blant annet at fordi vi stadig håndterer de kjappe tingene først, og så blir det stadig sjeldnere tid til å gå i dybden. Kan det hende at vi utvikler et flyktig samfunn med redusert evne til refleksjon? Jeg er nok ikke så redd for utviklingen som Hylland Eriksen, men å ivareta evnen til ettertanke tror jeg er svært nyttig. Av samme grunn har jeg latt dette blogginnlegget utvikle seg over tid og kommenterer her til dels “gamle” debatter.

De fleste vil huske Even Sandvold Roland og #drittunge/#warrenfail. Der gikk ting fort fra @evensr la ut sin tweet om musikk som ikke var tilgjengelig for ham til han litt over 17 timer senere stod på  scenen til Norsk Redaktørforenings Årsmøte og fortalte om hele saken. Nå mener ikke jeg at det var negativt at denne saken utviklet seg raskt. Hele saken er mer som et konkret eksempel som på en glimrende måte understreket poenger om musikk og medieutviklingen som mange av oss allerede hadde tenkt mye på. Likefullt, hendelsen understreker også fascinasjonen og fokuset på ”Nå” som vi synes å ha i dages samfunn.

Ta så en titt på sidene til kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese. De ”flytter makt i favør av sine kunder ved hjelp av kommunikasjon” og ”skal være det stedet i Skandinavia hvor man kan lære mest om kommunikasjon”. Selskapet mener at: ”Ideer går ut på dato, har du noe å si, så må du si det NÅ” og ”Du må TENKE, SI og GJØRE på en gang”.

-Tenke, si og gjøre på en gang… … …

-Nå!

-Er det noen som har tid til å tenke over det?

Det er egentlig ganske flyktige tanker og gir svært lite rom for ettertanke og refleksjon. Den som tilfeldigvis får med seg noe ”først” og sier noe om det kan få mye makt. Jeg tror at dersom et slikt fokus får dominere debatt og samfunnsutvikling vil vi ofre kvalitet på kvantitetens alter. Øyeblikket gir i hovedsak rom for overfladiske tilnærminger og betraktninger.

For noen uker siden holdt @hvorforikke hos Sermo på med en litt uformell undersøkelse der hun spurte seg om Twitter om kan brukes som søkehjelper, bedre og raskere enn google. Jeg har selv med hell brukt teknikken med å spørre på Twitter og Facebook. Blant annet i forbindelse med noen foredag jeg har holdt har jeg fått verdifulle innspill. Jeg har også fått låne en DVD-spiller for bilen og lånt bort en barnevogn. Men jeg tror denne teknikken kun har begrenset nytte. Den er mulig i enkelte situasjoner, for enkelte temaer men kun de færreste vil kunne få bred og god hjelp på nær sagt alt. Sannsynligheten for at du får relevante svar er høyere dersom du ansees som en interessant person og du har et aktivt og godt nettverk. Det er det mange som ikke har, og heller ikke kommer til å få. Jeg tror allmennheten kun i begrenset grad vil kunne ha glede av denne typen bruk av de sosiale mediene.

SV-nestleder og Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er en annen som med imponerende dyktighet har omfavnet de nye mediene de siste måneder. Han har skjønt at nettet er en arena for dialog og tilstedeværelse, og at når han bruker ulike nettverktøy i kombinasjon, så kommuniserer han effektivt med omverden. Han er også ivrig i å prøve nye ting. Det er bra. En av fordelene med blogging som utdanningsministeren trekker frem er at han når 500 -1.500 lesere hver dag. Direkte. Uten filtreringen fra de tradisjonelle mediene. Det er selvsagt bra. Det er ganske mange å nå direkte ut til på daglig basis. Men på mange måter er det også veldig få. En liten lokalavis har flere lesere. Jeg vil anslå at de opp til 1.500 leserne utgjør mellom 6.000 og  10.000 unike på ukesbasis. Sannsynligvis er  det mange av de samme leserne som kommer tilbake igjen og igjen. Denne gruppen utgjør, i forhold til befolkningen, en elite – på mange måter er vi relativt få som deltar i politisk debatt på nett.

Så lenge ikke de brede folkemasser deltar, så mener jeg omtrent som Hege Ulstein om Twitter, men i dette tilfellet blogglesende nettdebattanter, må kunne ansees som en elite. Den direkte deltagelsen som nettet tilrettelegger for fungerer ikke for den jevne innbygger. Noe av det samme poenget har også Per Kristian Bjørkeng fått godt frem i Aftenposten. Det tar tid å orientere seg i jungelen av blogger og andre nettforum. Givende tilstedeværelse og deltagelse krever at vi gjør mye av redaktørjobben selv. Vi må stadig ta langt flere valg på hva som skal leses, sees på og lyttes til. Det betyr to ting; Redaktører trengs og interessant innhold er sentralt for å nå ut.

Jeg tror at gode redaktører fortsatt vil ha en sikker jobb å gå til, selv om det synes å være krise i mediebransjen. Da er det kanskje verre for journalistene. Men det betyr også at vi kan utvikle våre muligheter til å stole mer på hverandre, og alles bidrag. Indekser som bloggurat.net, digg, kudos mm kan og bør brukes av flere som en del av kilder til informasjon. Disse sidene har satt folket i redaktørstolen. Den aktive ”eliten” som bidrar mest til å dele informasjon og innhold her har en langt høyere kompetanse enn en gjennomsnittlig redaktør, nettopp fordi de, til tross for at de ofte utgjøre en annen snever gruppe, er langt flere og allsidige enn en redaktør og hans stab. I tilegg så er “plassen rundt styrebordet” åpen for alle som vil. Jeg tror at vi her har en stor utfordring i gjøre disse indekseringsmotorene enda mer brukervennlige, og ikke minst øke bevisstheten om hvor nyttige og gode de er, slik at også bruken av de i det jevne lag av befolkningen øker.

Av overnevnte grunner mener jeg at Innhold, Innhold og Innhold – på nett er enda viktigere enn noen gang for den som vil nå frem bredt med et budskap. Mens en middelmådig artikkel av en journalist eller spaltist i avisene blir trykt og publisert likt som i alle andre utgaver, så er det i større grad de mest interessante artiklene nett som spres, kommenteres og omtales av andre. Igjen så kan vi se til Even Sandvold Roland. Dersom du har du det unike, så spres budskapet ditt raskt og effektivt. Her er selvsagt nettverket også relevant. Har man det tilgjengelig, kan man bruke det så kan man både hente og spre raskt og effektivt. Ved hjelp av innhold og nettverk så skapes samarbeid, som igjen bedrer innhold og nettverket. Av disse grunner så mener jeg at allmenn folkekunnskap om nettbruk og sosiale medier vil være demokratiserende. Men vi må se begrensningene så vel som mulighetene. Hva mener du?

Dette blogginnlegget er inspirert av alle jeg har lenket til over, samt en rekke samtaler over de siste ukene med kloke venner og bekjente. Blant annet @arnefismen som er langt mer på nett enn meg, og Jon Rikard Kleven som er langt midre på nett enn meg, samt en rekke andre. Takk til dere alle!