carlchristian.net » Datalagringsdirektivet

10 argumenter mot EUs datalagringsdirektiv

admin — Tue, 14 Dec 2010 08:26:25 +0000

Jeg har 10 gode grunner til å si NEI til EU direktiv 2006/24/EF (også kjent som DLD):

1. Min korrespondanse er min! Den tilhører verken politiet, staten, teleselskapet eller andre. Lagring utover fakturabehov er en privatsak. Politivirksomhet må kunne begrunnes direkte i forbygging og bekjempelse av kriminalitet for hvert enkelt tilfelle. DLD tilpasser virkeligheten til politiets behov. Dersom vi setter politiets behov foran folkets rett til frihet tar vi det første skrittet mot en politistat.

2. Det er borgerne som skal kontrollere sine folkevalgte, ikke omvendt. Dette ligger i prinsippet om at all makt utgår av folket. Enkelte hevder at DLD kun lovfester lagring av trafikkdata hos selvvalgte, private teletilbydere. Dette er en avsporing. Det sentrale ved DLD er at lagring blir regulert av lovene. Utlevering reguleres av lovgivere ved definert behov og gis til lovgivere eller andre representanter som blir funnet skikket. Ergo vil DLD forskyve maktbalansen mellom folk og ledere i feil retning.

3. Ubegrunnet lagring av alles kommunikasjon strider mot prinsipp om at vi i utgangspunktet er frie borgere. Med DLD lagers informasjon om alle. Denne gjøres så tilgjengelig når man har en lovlig grunn eller såkalt legitimt behov. Definert og godkjent av lovgivere basert på en form for et flertallssynspunkt og gjenstand for politiske svingninger. At vi i dag har høy moral og ønsker å innføre gode standarder for tilgang garanterer verken mot endringer i fremtidig bruk, svikt i rutiner, misbruk eller at data på annet vis kommer på avveie.

4. Liberale demokratier fungerer best når de dyrker frem mulighetene til å kritisere og sikrer opposisjonsgrupperingers eksistens. Å ivareta mindretallets interesser er en kjerneverdi. DLD vil vi redusere spillerommet for opposisjonelle og er i direkte konflikt med pressens kildevern. Det at enkelte grupperinger føler seg truet er i seg selv et problem i et åpent demokrati. Se blant annet Personvernkommisjonens uttalelse om DLD fra juni 2008. Der de blant annet sa:

”Allerede vissheten av at noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det virkelige rommet og på Internett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke opplysninger. Dette er grunnleggende rettigheter i et demokrati, som kommer til uttrykk både i norsk lovgivning og i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon.”

At DLD strider mot menneskerettighetene er også noe ICJ-Norge har påpekt. Det kan du se selv her i deres hørringssvar (.pdf) Se også hos Indregard og avsnittene som følger etter ”Når man er mot DLD, er det ikke av hensyn til sitt eget personvern.” Du bør også lese mer om chilling effekt på wikipedia og hos advokat Jon Wessel-Aas.

5. I Norge gjelder, som i alle andre rettstater, uskyldspresumsjonen. Vi er uskyldige til det motsatte er bevist. Påstander om at trafikkdata trengs for å bevise uskyld er derfor feil. Trafikkdata er også lett å forfalske. Med bruk av DLD til etterforskning kan kriminelle sørge for at tredjepart feilaktig fremstår som kriminell. Du kan lese mer om hvordan trafikkdata kan forfalskes i denne grundige og lettfattelig artikkelen av Arne Kepp i Linux1.no.

6. Sikre lagringssystemer finnes ikke. Når mer informasjon lagres vil mer data komme på avveie og bli misbrukt. Forkjempere sier ofte at det kun er samme info som allerede lagres i dag som skal lagres med DLD. Det er feil. Mer info vil lagres i lengre tid, det kan blant annet lese om hos Martin Bekkelund. Se også denne gode artikkelen av Venstres Trine Skei Grande som blant annet ramser opp personsensitiv informasjon på avveie de siste år.

7. Det blir heller ikke økt personvern av at rutiner for lagring og tilgang skjerpes. Justisminsteren med flere prøver seg jevnlig på dette løgnaktige argumentet. Fra regjeringens nettsider heter det blant annet om personvern:

”Et vesentlig element i personvernet er at personer i utgangspunktet skal kunne bestemme hva andre skal få vite om hans eller hennes egne personlige forhold.”

Mer om dette og hvordan Storberget feilaktig prøver omdefinere hele begrepet personvern til noe det ikke er, kan du lese hos Anders Waage Nilsen.

8. Det er svært mange enkle muligheter til å unngå DLD. Bruk av åpne nettverk, stjålne nettverk, dialog i sosiale medier eller spill er bare noen få eksempler. Selv Politiets Fellesforbund har vist oss at trafikkdata ikke er viktig for organisert kriminalitet (.pdf -Se eks markeringer i gult på side 2). Terrorisme og alvorlig kriminalitet er organisert og planlagt. DLD vil derfor i langt større grad ramme uskyldige en som et potensielt verktøy mot terrortrusler. Du kan lese mer om hvordan lagring av trafikkdata kan unngås hos Martin Bekkelund.

9. Politiet kan alltids vise til at de ønsker seg flere verktøy og at trafikkdata ofte er en del av etterforskningsmateriellet. På tross av dette har EU, etter over 3 års erfaring, problemer med å påvise at DLD faktisk har gitt økte resultater. I Tyskland har de klart å påvise en 0,006 % økt oppklaringsprosent med DLD!! Mens en studie ved Erasmus-universitetet i Nederland ikke klarer å påvise behov eller nytte av DLD. Akkurat nå pågår det i EU en omfattende evaluering av direktivet. Ikke overraskende er et sentralt spørsmål om behovet er tilstrekkelig dokumentert og om kost/nytte går i pluss.

10. Blant annet Høyre frykter EØS-spørsmålet og om vi virkelig har mulighet til å bruke reservasjonsretten. Et direktiv har sjelden hatt så liten betydning for det indre marked som dette. Blant annet har to av våre fremste jurister på europarett, prof. dr. juris Finn Arnesen og prof. dr. juris Fredrik Sejerstedt allerede i 2008 vist om DLD at:

”materielt sett synes det bare å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt” av dette.”

Les mer og få tilgang til hele betenkningen hos Knut Johannessen (Vox Populi). Samtidig er direktivet omstridt i EU, med flere land som ikke har innført. Blant annet på grunn av at DLD er grunnlovsstridig i Romania. Det er fortsatt over 100 millioner EU-borgere som ikke inkluderes av direktivet. Evalueringen i EU pågår nå utover opprinnelig frist. I følge Storberget kan denne ta flere år. Det er derfor utenkelig at EU kan sanksjonere mot Norge for å ikke implementere noe de selv ikke klarer å enes om.

Av disse grunner er det bred tverrpolitisk enighet mot direktivet. Likevel prøver ledelsen i AP med minst mulig flertall å tvinge igjennom denne mildt sagt kontroversielle saken. Kampen om direktivet står nå på Høyre, som er de eneste som ikke har bestemt seg. Er du enig med meg, så bli derfor med og vis din motstand gjennom kampanjeorganisasjonen StoppDLD!

Dersom du vil lese mer anbefaler jeg at du begynner med høringssvarene.

______________________________

FRI BRUK (Public domain dedikasjon): Likte du denne teksten? Jeg håper du tar den med deg, deler med dine bekjente, bruker argumentene i debatter med forkjempere. Dette verket er dedikert til fri bruk. Du kan du ta den med deg, bruke den hvor du vil, republisere det, endre den eller trykke den eller en bearbeidet versjon i andre medier.

Styrket personvern med DLD??

admin — Mon, 13 Dec 2010 09:56:30 +0000

Justisminister Knut Storberget stiller til nettmøte klokken 11:30 i VG i dag. han vil der svare på spørsmål om hvorfor Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å innføre Datalagringsdirektivet i Norge.

Du kan selge stille spørsmål ved å følge lenken over. Her følger spørsmålet jeg stilte:

Hei! Flott at du stiller til nettmøte om DLD!

Jeg har vansker med å forstå et av deres hovedargumenter for DLD, der dere sier at vi med DLD vil få et styrket personvern (sic) bla fordi vi med trafikkdata kan sjekke folk ut av saker og tilgangen vil bli strengere regulert enn i dag.

Det er fortsatt slik at vi Norge ikke trenger å bevise vår uskyld, da alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Videre er trafikkdata relativt lett å forfalske, så med økt bruk av trafikkdata som bevisgrunnlag kan man vel så gjerne bli uskyldig mistenkt/anklaget og i verste fall dømt. Samtidig er strengere regler for å få tilgang til trafikkdata noe vi kan innføre helt uten DLD, så det er på ingen måte noe argument for innføring i seg selv.

Kan du forklare nærmere hvorfor dere likevel påstår at DLD vil gi økt personvern?

Jeg er oppriktig spent på svaret!

Hvilket spørsmål syns du han bør svare på?

Lokal aksjonsgruppe av Stopp Datalagringsdirektivet i Bergen

admin — Thu, 18 Feb 2010 16:21:02 +0000

Jeg har de siste ukene jobbet med å få på plass en lokal aksjonsgruppe av Stopp Datalagringsdirektivet i Bergen. Vi har nå hatt oppstartsmøte, og lagt noen planer for aktiviteter utover våren. Det aller viktigste slik jeg ser det er at vi nå har fått en felles arena for motstandere av lagringsdirektivet i Bergensregionen. Vi er et løst nettverk uten formell struktur som kan koordinere og samkjøre vår innsats. Dersom du har lyst til å delta setter vi veldig pris på om du tar kontakt.

Du kan også treffe oss allerede i kveld på Stundentersamfunnets debatt “Totalitære Tendenser” på Kvarteret. Hit kommer i tillegg til oss Georg Apenes fra Datatilsynet, Jon Wessel-Aas fra IJC-Norgen, Bjarne Kvam (stipendiat på juridisk fakultet ved UiB), og Maria Collett Sælør som er Avdelingsdirektør ved Politiets sikkerhetstjeneste. Ingen tvil om at det blir en spennende debatt!

Her er en liten liste over deltakere på oppstartsmøte, samt enkelte av de øvrige støttepersoner av aksjonsgruppen:

Carl Christian Grøndahl, initiativtaker og Styremedlem i StoppDLD, Admorger Uib

Franziska Hentschke, initiativtaker, fylkessekretær Hordaland Nei til EU, SV

Nina Aldin Thune, Leder for Wikimedia Norge

Svein Eldøy, Studenter mot EU, Rødt

David Pugh, Venstre

Frode Aase Nilden, leder Bergen Nei til EU, SV

Tristan Dupré Formann i Bergen FpU

Robin G. Aaberg, Ungdom mot EU, AUF

Ida Christine Hansen, Hordaland FpU

Hildur Straume, fylkesleder Hordaland Nei til EU

Ivan Tubez, Nei til EU

Pål Traulmann Olerud, Studenter mot EU

Kasper Tjeldflaat Steudel, Studenter mot EU

Ingrid Reitan, leder i Europabevegelsen Hordaland

For deg som ikke kjenner til StoppDLD, her er en kort oppsummering:

Den tverrpolitiske kampanjeorganisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet ble stiftet i Fritt Ords lokaler i Oslo den 03.11.2010. Organisasjonens formål er å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

8. januar holdt regjeringen pressekonferanse der de satte i gang den 3 måneder lange høringen i forbindelse med datalagringsdirektivet.

For å spre vårt arbeid utover det ganske land vil vi sette i gang lokale aksjonsgrupper mot datalagringsdirektivet. I Bergen ble første møte holdt tirsdag 09.februar. Hensikten er å få en lokal koordinering av innsatsen mot direktivet mellom ulike partier og interessegrupper som normalt ikke samarbeider. Bergensgruppen vil holde informasjonsmøter, delta i debatter, bidra i mediene og stå for Bergensarrangementet mot datalagringsdirektivet den 10. april som del av den nasjonale StoppDLD-markeringen. Støttespillere som vil bidra i arbeidet oppfordres til å ta kontakt.

Så langt har Stopp Datalagringsdirektivet fått over 7050 tilslutninger via kampanjenettsiden http://stoppdld.no/

Vi oppfordrer alle som vil vite mer og datalagringsdirektivet eller allerede er motstandere av en norsk innføring å besøke våre nettsider og slutte seg til vårt arbeid via underskriftslisten.

Kontaktinformasjon til den lokale aksjonsgruppen:
Carl Christian Grøndahl, mob: 91517667, Franziska Hentschke mob: 94264745
(Jeg kan også nås på epost: carlchristiang ÆTT gmail.com)

Stopp Datalagringsdirektivet stiftes

admin — Tue, 27 Oct 2009 09:59:01 +0000

Nå er pressemeldingen vår sendt ut!

nettsiden vår ligger på

www.datalagringsdirektivet.no

Du kan følge oss på twitter.com/StoppDLD

Du kan slutte deg til ved å gå inn på sidene våre.

Tirsdag 3.november 2009 vil Stopp Datalagringsdirektivet bli stiftet. Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som skal arbeide for å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Stiftelsesmøtet er åpent for alle og vil avholdes fra kl. 18:00 – 20:00 i Fritt Ords lokaler i Oslo. Det blir innledninger fra blant andre Jon Wessel-Aas (advokat og styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling ), Bård Vegard Solhjell (SV), Michael Tetzschner (Høyre), Per Sandberg (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (Venstre).

Følgende personer har allerede sluttet seg til Stopp Datalagringsdirektivet:

Ida Jackson – Virrvarr, blogger

Kristin Clemet, leder i Civita

Aslak Sira Myhre, leder i Litteraturhuset

Erlend Sand, leder av Europeisk Ungdom

Heming Olaussen, leder av Nei til EU

Torgeir Waterhouse, prosjektleder i IKT-Norge

Anine Kierulf, advokat og stipendiat ved juridisk fakultet ved UIO

Svenn-Arne Dragly, leder av FriBit

Mali Steiro Tronsmoen, leder av SU

Ove Vanebo, leder av FpU

+ Lederne av Senterungdommen, Unge Venstre, Unge Høyre og KrFU

Utfyllende program om stiftelsesmøte og oppdatert liste over tilsluttede personer finner man på kampanjesiden http://datalagringsdirektivet.no/

Pressen inviteres til å overvære møte.

For ytterligere informasjon:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, initiativtaker, mobil: 98033301

Andre initiativtakere er:

Knut Johannessen

Carl-Christian Grøndahl

Hallstein Bjercke

Per Aage Pleym Christensen

Torgeir Waterhouse

Svenn-Arne Dragly

Winning a battle, loosing the war – #Iamfail vs. #DLD

admin — Tue, 29 Sep 2009 16:52:58 +0000

I skrivende stund forbereder TV2 og Tabloid-redaksjonen debatt om nettstedet Iam.no. Denne nettsiden har fått fortjent kritikk den siste uken for måten den enkelt samler all info som finns om deg og meg på nett. At det er mange feil og folk med hemmelig adresse og nummer som plutselig ikke er like skult lengre er en del av problemet. Ikke bra for personvernet. Men det dreier seg kun om en tjeneste som samler den infoen som allerede finns lovlig på nett. Svindlere og skurker med onde hensikter klarer raskt å samle den samme infoen helt uten bruk av Iam.no.

Samtidig sitter regjeringen i forhandlinger for å avgjøre Norges politikk de neste fire årene. Her vet vi at de blant annet må ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, som vi skulle ha innført 15. Mars i år. En rekke utredninger og betenkninger har kommet frem til at vi ikke bør innføre dette. Vi vet også at dette direktivet er upopulært i befolkningen. Likevel har ikke Norge tatt stilling. Det er mye som tyder på at den EU-virile ledelsen i AP har store vansker med å si nei til et EU-direktiv. Hvis man ikke kan bruke reservasjonsretten på et direktiv som ekspertene er mot, store deler av folket er mot og i liten grad påvirker det indre marked så er reservasjonsretten i realiteten ikke-eksisterende.

Det er åpenbart at nordmenn er lite glad i unødvendig registrering av personinformasjon på nett. Datalagringsdirektivet lovpålegger teletilbydere å lagre all trafikkinformasjon på vår tele- og databruk (regningen faller altså på oss). Det er opplagt at en slik registrering vil øke risiko for lekkasjer og misbruk av lagret personinformasjon vesentlig. I forhold til dette blir #Iamfail og #sshffail bagateller.

De personlige ulempene ved lagring av den typen EUs datalagringsdirektiv innebører står ikke i forhold til de eventuelle fordelene det vil gi i en eventuell kriminalitetsbekjempelse. Spesielt ikke når vi vet at de dyktigste skurkene (organisert kriminelle), som er hovedmålet med en slik lagring, svært enkelt kan omgå denne lagringen gjennom bruk av stjålne telefoner, enkel hacking, skype, åpne nettverk, vanlig postgang, krypteringer med mer i sin kommunikasjon.

De er i disse dager det forhandles om Norges politikk for de neste fire år. Det er nå vi må ta de viktigste debattene. Nok er nok! Det er på tide å si stopp!

Regjeringsdebatt eller debatt om politikk?

admin — Tue, 18 Aug 2009 14:17:54 +0000

Da er det absolutt ingen vei tilbake. Ferien i Mexico var fantastisk, men den er definitivt over, og det nytter ikke å skylde særlige mye på jetlag og annet lengre heller. Det er tid for å skaffe nye oppdrag og eventuelt jobb og med det følger selvsagt aktiv tilstedeværelse på nett igjen. Frem mot valget kommer bloggingen min til å dreie seg om valg, politikk og politikeres tilstedeværelse på nett (slik som i Bergenseren her mm). Hvordan politiske (men også andre) aktører bruker nettverktøyene for mobilisering er (som kjent for følgere av bloggen) et sentralt interessefelt. Som Venstremedlem kommer jeg også, i noe grad, å delta aktivt i valgkampen selv. Det blir altså en spennende tid for meg, og forhåpentligvis for dere som følger bloggen. Jeg vil begynne med å kommentere to ting, som henger sammen.

Mange med meg fikk med seg partilederdebattene på TV i går (Se blant annet kommentarer fra Thor Bjarne Bore og Lars-Henrik Paarup Michelsen). Jeg mener det var, og er, overdrevent mye fokus på mulige og umulige regjeringsalternativer. Stoltenberg ble grillet på sin plan B (vi vet alle at han har det, og at han ikke kan snakke om den) mens opposisjonen ble grillet på sitt kaos. Forutsigbart og intetsigende. Som vi alle vet så er det valgresultatet som definerer styrkeforholdet mellom partiene og slik vil avgjøre handlingsrommet for mulige regjeringer. Politikken vil derfor tjene på om partilederen svarer at dette kan de si noe om når mandatfordelingen er avklart, og at de nå vil diskutere politikk. Ikke noe parti vil få gjennomslag for sitt program alene. Situasjonen inviterer til debatt om den faktiske politikken partiene står for. Forskjellene må debatteres. Hva mener partiene? Forskjellene og hva de innebærer og hvorfor man er uenig må tydeliggjøres, og ikke bestå av reproduksjoner av antagelser om motstanderes politikk. Jeg savner mer fokus i debattene om infrastruktur, skattefordeling, konkurranseutsetting, miljøvern og ikke minst datalagringsdirektivet.

For å ta det siste først (de andre temaene senere). Takket være god innsats fra Nettavisen, Nei til EU, rundt 150 bloggere, Liberaleren med flere så har vi fått en relativt god avklaring på hvor de ulike partiene står. Høyre og Arbeiderpartiet er mest positive, og spesielt AP gir tydelig utrykk for at de ikke vil ta debatten nå. Den skal treneres.

Oppdatert 19/8: Nå også AP-kritikk som replikk i Aftenposten.

Med bred oppslutning, både fra alle politiske leire så vel som andre, så vet vi at debatten om EU direktiv 2006/24/EF og hva det vil bety for Norge er vesentlig. For valgkampen, for politikerne. og demokratiet. Utfordringen går derfor til politikere som har støttet vår kampanje. Bruk det mandatet ca 150 bloggere, over 21.000 facebookere og 12.500 på opprop.no og ikke minst sentrale ekspertgrupper har gitt. Vis at datalagringsdirektivet ikke er ønsket, og ikke passer inn i et liberalt demokrati. Ta debatten. Utfordringen går selvsagt også til mediene som støtter oss. I fjor var så godt som alle norske riksaviser negative til direktivet på lederplass. De sammen avisene med NRK og TV2 har makt til å sette debatten på dagsorden. Jeg forventer at de bruker den. Hva syns du som leser i bloggen? Er debatten viktig? Hjelp gjerne til med å spre debatten og minne medier og politikere om at debatten må tas nå.

Nettavisen – et eksempel til etterfølgelse

admin — Wed, 29 Jul 2009 22:05:59 +0000

Nettavisens Magnus Blaker har gjort en fantastisk innsats for å få på bordet de ønskede avklaringer om EUs datalagringsdirektiv fra partiene før stortingsvalget. I dag publiserte han svar fra 5 av 7 partier på hva de mener om en norsk innføring av direktivet. Artikkelen bør leses i sin helhet, men jeg gjengir det viktigste for i forhold til #DLD her. På direkte spørsmål, Bør Norge bruke reservasjonsretten var svarene som følger:

V: Ja
SV: Ja
FRP: Ja

KrF: er mot #DLD men vil avklare EØS-relevans før de tar stilling til reservasjonsrett.
H: Nei (men skeptiske til #DLD)

AP ikke svart
SP ikke svart

Med andre ord venter vi fortsatt på noen av de mest sentrale aktørene. Regjeringen, samt regjeringspartiene AP og SP. Profilerte og aktive AP bloggere er blant annet blitt utfordret av ulike personer og via ulike kanaler, uten at de har gitt respons. Så stadig mer tyder på at denne debatten skal treneres i det lengste. Dette betyr tre ting.

1) Mer støtte, omtale, debatt og nye innlegg er fortsatt til hjelp.

2) Sentrale aktører bør utfordres av flere enn meg, Pleym i Liberaleren og enkelte andre. Send gjerne epost. Direkte oppfordringer i blogger, kommentarfelter og på Twitter kan ofte være vel så effektivt. Da ser også andre at de ikke svarer (en mail som ikke blir besvart er det bare avsender som får med seg).

3) Mediene må oppfordres til å følge nettavisens eksempel. Journalister må stille spørsmål om #DLD i sine intervjuer. De må ikke godta bortforklaringer av typen vi så i VG 15. Juli. Om det skulle forekomme bør journalistene kontre med at vi har nok info nå til å ta stilling. De som ikke klarer å si JA eller NEI nå har ikke fulgt med i debatten de siste 3 år i Norge, og 5 år + i Europa. Siden de fleste av våre mediehus er mot #DLD tar forventer jeg at både redaktører og journalister tar med seg dette tipset inn i valgkampen. Jeg vil utfordre NRK og TV2 her og nå til å ha dette som sentralt tema i en eller flere av sine valgkampsendinger. Viktige spørsmål krever klare svar.

Se også min egen side for oversikt over aktivitet og deltagelse så lang.

Flere deltagere, mer omtale #DLD

admin — Thu, 16 Jul 2009 00:58:55 +0000

Det har vært en lang dag med ulike plikter og sosialt samvær med gode venner. Derfor kun en kort oppdatering av Bloggkampanjen. Her er de siste lenken som (i hovedsak) består av bidrag sendt til meg fra Liberaleren. Legger inn kun som lenker nå, håper å få ryddet og fått med navn i løpet av de neste dagene. Det viktigste for meg er likevel å få en samlet og ryddig oversikt på egen blogg som jeg selv har kontroll på.

15 nye blogger/innlegg

http://ebjorshol.blogspot.com/2009/07/regjeringen-ma-ta-stilling-na-si-nei.html

http://blog.torh.net/2009/07/14/regjeringen-ma-ta-stilling-na-%E2%80%93-si-nei-til-datalagringsdirektivet/

http://midboee.blogspot.com/2009/07/regjeringen-ma-ta-stilling-na-si-nei.html

http://olsenhjoernet.net/?p=464

http://home.e-tjenesten.org/~ato/2009/07/bloggers-against-data-retention

http://www.aftenbladet.no/blogg/valgbloggV/article1053852.ece

http://dahlberghauge.blogspot.com/2009/07/si-nei-til-datalagringsdirektivet.html

http://larssays.wordpress.com/2009/07/15/politiske-partier-ma-ta-standpunkt-til-eus-datalagringsdirektiv-f%C3%B8r-valget/

http://larstangen.blogg.no/1247664869_bloggstafett_for_pers.html

http://henrik.ungehoyre.no/?p=77

http://peace-nation-for-ron-paul.blogspot.com/2009/07/regjeringen-ma-ta-stilling-na-si-nei.html

http://norskeforhold.wordpress.com/2009/07/15/hva-sier-storebrorpartiene/

http://www.fosseng.info/2009/07/15/nei-datalagringsdirektivet/

http://fpu.no/?q=visArtikkel&id=294&type=start

http://www.politikkdyr.no/2009/07/datalagringsdirektivet-og-nett-inkvisisjonen/

Andre innlegg med samme tema.

http://gronthjarte.blogspot.com/2009/07/storebror-ser-deg-ikkje-tru-noko-anna.html

http://www.dugnad.eu/

http://tromp.no/?p=1762

Medieomtale dag 2 (oppdateres fortløpende):

fin sak i Computerworld
Fremskrittspartiets Ungdom
Lang, og også god sak i VG

50 bidrag og #DLD mest brukte Hashtag

admin — Tue, 14 Jul 2009 23:56:57 +0000

I går var det nøyaktig to måneder igjen til valget. Lars Henrik Michelsen, Mads Muthe-Kaas og jeg lanserte vår bloggkampanje for å få regjeringen og stortingspartiene til å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv. Oppmerksomheten har vært god.

Vi startet dagen med 12 bekreftede deltagere, og har allerede nådd 50 bidragsytere på en dag. Vi hadde en stund den mest brukte hashtaggen, inntil Tour de France gikk forbi. Det har vært massiv tilslutning og lite kritikk. Det betyr ikke at alle er enige og vi kan stoppe her. Snarer tvert i mot. Vi trenger alle gode krefter med videre i denne kampen. Jeg vil kort forklare hvorfor jeg mener det.

Personlig er jeg redd for at enkelte aktører helst vil ignorerer denne debatten i det lengste. Statssekretær i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Wenche Lyngholm gikk (i et svar til innlegg av Lars Sponheim og Trine Skei Grande) langt i å demonstrere denne holdningen i Dagsavisen nylig. Det er tydelig at debatten skal utsettes til den passer Arbeiderpartiet, og uansett til etter valget. Samtidig prøver Statssekretæren å dekke over dårlig håndtering av det arbeidet som er gjort. Spørsmål om manglende utredning av den svenske FRA-loven ignoreres, mens Personvernkommisjonens utredning som nå er på høring trekkes frem som bevis på at regjeringen er ”på ballen”.

–Javel. Hvorfor er da personvernkommisjonen.no nede? (mandag var den parkert hos domeneshop).

Dette er rett og slett bortforklaringer på linje med en treårings (ja, jeg har en tre år gammel datter).

Jeg har skjermbilder av hvordan sidene var mens kommisjonen arbeidet, og alt var tilgjengelig for alle. Heldigvis har Gisle Hannemyr kopier av alt sammen, og vurdere å gjøre noe med det .

Samtidig hevder altså Lyngholm at dett er så viktig at vi trenger flere utredninger. Man kan spørre seg hvilke avklaringer hun tenker på. De fleste andre land i Europa har innført direktivet for flere år siden. EU-domstolen avviste Irland og Slovakias klagesak i februar. Siste frist for Implementering var 15. Mars. Både datatilsynet, personvernkommisjonen og Teknologirådet har advart mot direktivet gjentatte ganger, og vi hadde ellers en lang og omfattende offentlig debatt hele våren 2008, så godt som samtlige riksaviser gikk på lederplass inn for bruk av reservasjonsretten. Vi har mer enn nok utredninger og kunnskaper både til å ta debatten og konkludere. Saken er også så viktig at det må ansees som et meget legitimt krav å vite hvor de ulike partiene står i denne saken før vi går til valg. Vage antydninger om at man er for eller mot holder ikke. Det er det samme som å si at man er villig til å forhandle bort grunnleggende forutsetninger for demokratiet. Her er det klare standpunkter som gjelder.

Derfor er det viktig at vi fortsetter fokuset. Helt til vi får en avklaring. Før valget. Argumentene må gjentas, forbedres og gjentas. Sentrale aktører på utfordres gang på gang. Ingen av oss sitter på svarene alene. Debatt er nødvendig. Hva tror du kan bidra til gjøre denne debatten sentral for valgkampen?

Vi er en sammensatt gruppe. På listen finner man representanter fra Frp, Høyre, Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Vi har liberalister og IT folk. Vi har både NEI og JA siden i EU-kampen representert, sannsynligvis også mange som ikke føler noen direkte partitilknytning. Jeg antar videre at de fleste riksavisene stort sett mener det samme som i fjor. Dette er allerede et bredt, tverrpolitisk krav. Hvis internett har betydning, og vi vil ha et moderne, inkluderende og deltagende demokrati også etter valget 2009 så er dette absolutt en av de aller viktigste sakene vi kan debattere frem til 14. september!

Om du vil tvitre om dette temaet, bruk gjerne Hashtags #DLD og #valg09

Takk til Vox Populi og Liberaleren for mailinnspill om kronikkene i Dagsavisen.

“50 bidrag og #DLD mest brukte Hashtag” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake hit og krediterer meg.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

admin — Tue, 14 Jul 2009 07:00:06 +0000

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes på Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS.

“Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake hit og krediterer meg. Denne versjonen av innlegget har noen endringer fra mitt opprinnelige innlegge, i hovedsak inspirert av forteller sin versjon

Følgende støtter saken og har samme, lignende eller tilknyttede innlegg på sin blogg (denne listen oppdateres fortløpende):

Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat – Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Admorger (dvs Statsviter)
Vox Populi; Blogger Knut Johannessen
Virrvarr; Blogger Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren (også på VG-blogg)
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Torstein Dahle, Partileder Rødt
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik
Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Bergen Venstre
Vampus, Blogger Heidi Nordby Lunde
Bjørn Magne Solvik, høyremann i Nordkapp
Erlend Sand, Leder Europeisk Ungdom
Bjørn Stærk, Blogger
Bjørge Solli, Blogger og overingeniør IT-drift
Bjørn Smestad, Lærer
Odd Bovim, Blogger & advokat
Unge Venstre/Den tredje vei
Pål Hivand, Blogger og kommunikasjonsrådgiver
Linn Beate Kaald Thoresen, Venstrepolitiker Oslo
unknownrebel
Gisle Hannemyr, Forsker, informatikk/internett
Ungdom mot EU
Jan Bojer Vindheim, Miljøpartiet De Grønne
Stian Andreassen, Blogger, IT-mann, Student
Øyvind Strømmen, journalist, skribent, webdesigner
Rune Gulbrandsøy, Student, webutvikler
Børge, Blogger mm på nett
Partiet Rødt
Gunnar R Tjomlid, Blogger og Daglig leder i eget IT-selskap
Abre, Blogger Arne Brendmo
Unge Venstre
Erling Folkvord, 1.kandidat Rødt Oslo, stortingsvalget
Verden fra et liberalt konservativt synspunkt, blogger Liberalisten
Levra, blogger Kjell Thomas Fagerud
Mads Opheim, Blogger og Leder Sør Trønderlag SU
Simon Hansen, Blogger
Tore Hoel, Blogger og Seniorrådgiver Høgskolen i Oslo
Fata, Blogger
Jarle på norsk, Blogger
Hilde-Gunn, Blogger
Morten Myksvoll, 2. Nestformann FpU
Liberalisten, Blogger & student
Konrads tankesmie

Omtale:
Hordaland Venstre
Nona