En semantisk web 3.0 (sic)

admin — Mon, 22 Mar 2010 18:56:58 +0000

Jeg har nettopp lest Semantisk fremtid? hos @waagenilsen. Han skriver om hvordan han ser for seg at vi utvikler vår bruk av internett, og ikler det etikketten web 3.0 Som støtte for forståelsen av web 3.0 henviser han til definisjonen av mashups i engelske wikipedia.

Jeg har tidligere (nov 08) skrevet om web 2.0 vs. web 3.0 her på bloggen, den gang tok debatten utganspunkt il EU-rapporten: Kommisjonens planer for neste generasjons Internett – Web 3.0 – The Internet of Things. (Hvordan få kjøleskapet til å kommunisere med bilen, butikken, handlelista og GPSen vår) ikke helt det samme som over altså, men heller ikke helt ulikt.

Jeg mente dengang, og står ved det fortsatt, at jeg ikke skjønner så mye av web 3.0-begrepet og opplever det mer som et slags mumbojumbo-begrep brukt som hersketeknikk av en tulleelite.

Men det er likevel interessante, spennende og ikke minst viktige tanker Anders deler. Jeg velger å se på det som tanker om utviklingen av strukturer for kommunikasjon og informasjonsutveksling. Det han beskriver er en søken er en felles og overordnet definisjon av språket. Her er det for meg noe som umiddelbart skurrer. (om du enda ikke har lest Waage Nilsens tekst, så anbefaler jeg å gjøre det nå.)

Han viser ved eksempler at språk er vanskelig. Mennesker misforstår hverandre hele tiden. Vi har grammatiske regler som bidrar til at vi forstår hverandre. Skal maskiner forstå et felles språk bedre enn oss mennesker må vi programmere gode grammatiske formler. Men språk er også under utvikling. Videre må vi huske at språk er definisjonsmakt. Makt til å gjøre seg forstått, makt til å definere. Historisk vet vi at makt korrumperer og totalt makt korrumperer totalt. (Det er ikke for ingenting at politiske avtaler er vage på de felter der partene er uenige. De gir hverandre makt til å misforstå for å unngå total makt.

Men her er det snakk om en semantisk web som er felles for alle. Jeg tror at om vi skal klare å lage definisjoner slik han beskriver må vi klare å komme frem til noe sånt som ”de perfekte definisjoner”. Hvem skal gis makten til å definere dette? Hvordan skal vi definere det? Erfaringer vi har gjort oss med iverksetting av perfekte ideer frister ikke til gjentagelse. Ved å regulerer språket til et felles grunnlaget for en allmenn infrastruktur blir det samtidig et totalitært system vi arbeider for. Å skape felles forståelser blir i dette perspektivet farlig, og å snakke forbi hverandre er, som nevnt, en fordel.

Som infrastruktur for mindre systemer derimot, innenfor enkelte nisjer og miljøer kan slike strukturer være hensiktsmessig. Hele utganspunktet er jo et arbeid innen reiseliv. Sikker ikke dumt, og sansynligvis mulig. Men på langt nær et felles bredt definert språk og grammatikk, som (kanskje) er hovedtanken bak det såkalte web 3.0 (sic!)

Derfor må jeg helt ærlig si at tanken om et Web 3.0 slik som beskrivet hos Waage, skremmer meg. Veldig! Det minner mest av alt om GoogleZon fra filmen EPIC 2014.

Jeg håper tvert i mot at vi klarer å bryte ned de stor maktstrukturer og begrense makt og innflytelse fra de største aktører, det være seg stater eller bedrifter. Skal vi oppnå en fungerende semantisk web så bør det utvikles svært langsomt og mer som et resultat av interaksjon en de store visjoner. Så forhåpentligvis kan vi om 20 år ha kommet til et nettverk som fungerer delvis slik han beskriver, innenfor begrensede nettverk og nisjer.

Hvem bruker de grunnleggende verktøyene?

admin — Sun, 29 Mar 2009 23:03:33 +0000

Samtalen om bruken, effekten, nytten og gleden av sosiale medier går som et høyt halleluja i de fleste kanaler. Denne bloggen inkludert. Det er ikke rart. Med den allmenne utbredelsen av internett så opplever vi at måten vi kommuniserer og samhandler på endres radikalt. Informasjon deles umiddelbart, debatter utvikler seg lynraskt og nesten alt skjer åpent. Med utviklingen av nettet er mulighetene for deltagelse og samhandling blitt så kraftig forbedret at en effektiv utnyttelse av dette nærmest er blitt en forutsetting for å lykkes. De som ikke får med seg denne utviklingen vil henge etter.
Muligens både privat, sosialt og profesjonelt.

Det er derfor viktig å være tilstede, lyttende, aktiv og deltagende i relevante kanaler. Det fins dessverre flere slike kanaler en noen har mulighet til å få oversikt over. Nye varianter og applikasjoner kommer daglig. Ingen av oss har tid til å få med oss en brøkdel av all relevant informasjon på eget fagfelt. Enhver trenger derfor å lære seg effektiv informasjonshåndtering mer enn noen gang. En viktig måte å utvikle dette på kan være å delta i samtalen på de største nettarenaene som facebook, origo, twitter og bloggosfæren. Men dette tar tid. Det er lett å gå seg vill, og det er stor fare for at man bruker alt for mye tid på å følge uvesentlig og rett frem fordummende informasjon. Det er en grunn til å lære seg disse nettverkene, ikke holde seg unna. Men i blant tenker jeg at det er et for stort fokus på de sosiale mediene. på samtalen. på tilstedeværelsen og deltagelsen. Hvordan skal man kunne henge med om man ikke har nok tid og kjennskap til datamaskinenes muligheter?

En forutsetning er å kjenne til de grunnleggende verktøy. Har du god mailhåndtering med selvdefinerte filtre, automatiserte arkiverings systemer og et godt spamfilter? Bruker du chatt og Skype? Har du satt opp din egen RSS-strøm? Har du skjønt Flickrs geniale sortering med etiketter (tags)? Bruker du faner i nettleseren din? Kjenner du til hvor gode de avanserte søkemulighetene i google og sesam er? Jeg vil anta at svaret blant den jevne blogger, twittrer og facebooker, og dermed hoveddelen av mine lesere vil være et høyt og tydelig JA!

Problemet, slik jeg ser det er at når vi ser på befolkningen som helhet, så tror jeg et flertall vil svare nei, på de mange av disse spørsmål. Jeg mener derfor at vi har en omfattende oppgave i å få flest mulig til å bli flinke på de enkle tingene. Sette opp en RSS-feed for relevant informasjon, lære seg å bruke google maps, ha IM til sine nærmeste kontakter tilgjengelig. Og så videre. Først da vil flere kunne håndtere informasjonsoverfloden på gode måter. Først når man kjenner de grunnleggende verktøy kan man utvikle en effektiv bruk av nettets mange muligheter. Du har mest sansynlig en far, mor, bror, venn eller kollega som bruker PC og internett daglig, men ikke har tatt i bruk disse verktøyene. Jeg vil utfordre deg: Finn en passende anledning og lær ham eller henne basicen. Det er på tide at vi hjelper de av oss som fortsatt dytter bilene sine rundt i byen.

carlchristian.net » data

En semantisk web 3.0 (sic)

Hvem bruker de grunnleggende verktøyene?