carlchristian.net » blogg

Digg This – Stopp Datalagringsdirektivet

admin — Thu, 08 Apr 2010 22:08:18 +0000

Hva har du gjort for å bidra til å stoppe EUs datalagringsdirektiv? Hva kan du gjøre? Hvorfor gjøre noe, og hva har overskriften med saken å gjøre?

For å ta det siste først. Overskriften er en parafrasering hentet fra blogginnlegget der Kevin Rose og Digg.com etter massivt trykk gir etter for folkets ønsker og opprettholder publiseringen av innlegg som gjør at de risikerte straffeforfølgelse fra den amerikanske filmindustrien. Resten av historien følger til slutt i posten. Til Poenget:

Skal arbeidet mot direktivet ha en sjanse til å føre frem må vi være mange og vi må vise det. Vi må stadig sørge for at vi blir enda flere, slik at alle gode krefter trekker sammen og bidrar. (ja, det betyr deg også ja). Som jeg sa på telefonen da BA ringte meg for en uttalelse nylig. ”-I stoppDLD er det veldig lite som forener oss bortsett fra at vi alle er mot en norsk innføring av direktivet.” Utover det er vi for og mot EU, venstreside, høyreside, sosialister, liberalister, radikale, kristenkonservative, anarkister med mer. Det er viktig at vi bruker våre nettverk aktivt til å fortelle også om betydningen av å spre info om direktivets negative konsekvenser om vi skal bidra til å stoppe det. Dette kan gjøres på mange måter. Om du har gjort noe allerede eller ikke, her skal du få både grunner og forslag til handling. Det er ikke så vanskelig og mye som skal til dersom alle gjør litt ekstra.

Bli med i Stopp Datalagringsdirektivet
Signere folkets høringsuttalelse
Melde deg inn i facebookgruppen
Oppfordre venner og kjente til å være aktive
Ta kontakt med dine representanter på stortinget
Delta på demo 10. April i Bergen, Trondheim eller Oslo
Bruk CC-lisensen og republisere dette blogginnlegget.
Snakke med folk om DLD
Skjer det ikke noe hos deg? Arranger et infomøte
Er det lenge siden du gjorde noe? Gjenta noe av det overnevnte.

Mange har skrevet og sagt mye fornuftig om hvorfor vi ikke skal innføre DLD, men noen argumenter vil jeg gjenta her.

DLD er statlig overvåkning av folket. (Systematisk lagring av informasjon av alle innbyggere kan vanskelig kalles noe annet, selv om enkelte av forkjempere velger å insistere på å si at dette kun dreier seg om lagring og ikke noe annet.) Men uansett hva man velger å kalle DLD vil en innføring åpne for en etterforskningsvirksomhet som legitimerer systematisk informasjonsinnhenting av hele befolkningen uten annen grunn enn at hver og en av oss potensielt kan være lovbrytere. Dette snur uskyldspresumsjonen på hodet. Dette er et helt grunnleggende prinsipp ved vårt rettsystem, og slik truer DLD også en av demokratiets grunnpilarer. Derfor blir debatt om lagringstid, kontrollrutiner for sikker lagring, tilgangsrestriksjoner og gode intensjoner for hva lagringen kan brukes til totalt underordnet. Det er politiets jobb å ønske seg så mange verktøy som mulig. Det er opp til oss å sette rammer for hva som er akseptabelt i et demokratisk samfunn. Ved å akseptere endringen av rettspraksis legitimerer vi kontroll av hele befolkningen bare fordi intensjonene er definert som gode, uten å ta stilling til konsekvensene. Dette blir i beste fall flertallets tyranni. En situasjon der konsensus utgjør en trussel mot minoriteter. Det er nettopp mindretallet som evner å stille spørsmål ved den regjerende virkelighetsforståelsen. Et stabilt demokratisk samfunn er helt avhengig av fløygrupperingene. Dersom enkelte føler seg undertrykt eller at deres kommunikasjon er truet vil aktiviteten begrenses. At dette hemmer et åpent demokrati er opplagt. I verste fall er det direkte farlig. De som kjenner Zygmunt Bauman vil huske utrykket ”Ingen ting er mer å frykte enn den lovlydige borgeren” Når samfunnet byråkratiseres for mye og vi er opplært til å stole på overordnede svekkes evnen til å se virkningene av handlinger og tiltak. Det er fristende å minne om at Fransk TV nylig gjentok Stanley Milgrams klassiske og kontroversielle lydighetseksperiment. At den lovlydige ikke har noe å frykte er et farlig standpunkt. Når vi skal ta stilling til en innføring av dette direktivet er det de prinsipielle implikasjonene vi må vurdere, ikke formålet og de gode intensjonene.

Tilbake til innledningen og bakgrunnshistorien til Kevin Roses blogginnlegg fra 1. mai 2007. Den 30 April 2007 skrev bloggeren Rudd-O:

“Spread this number
09 F9 11 02 … Wanna know what’s so important about it? (…)“

Den amerikanske filmindustrien hadde opphavsrettbeskyttet nummeret som fungerte som krypteringskode for HD-DVD-formatet. Dette hadde Rudd-O nå frigjort, og med ett var det en relativt enkel sak å kopiere de i utganspunktet ukopierbare høykvalitetsfilmene. Ikke overraskende satte de teknologiintersserte Digg-brukere pris på dette. I løpet av et døgn hadde 15 000 gitt sin Digg-stemme til blogginnlegget og slik sørget for den ettertraktede forsideoppføringen. Den naturlige responsen fra filmindustrien var å sende krav til Digg om å fjerne lenker og oppføringer med nummeret, med trusler om rettslige følger dersom kravet ikke ble oppfylt. Selv om Digg i seg selv ikke hadde gjort noe ulovlig, de er tross alt styr av sine brukerene, så fjernet de aktivt lenker, og la ut forklaringer på bloggen. Men bloggere fortsatte å dele nummeret. I løpet av det neste døgnet hadde over 3000 nye bloggere delt nummeret, og disse ble igjen listet raskere enn digg klarte å fjerne dem. Digg gikk i seg selv. Dette er et nettsted basert på prinsippet om at leserne definerer hva som er nyheter. De innså at avgjørelsen de hadde tatt ikke ble annerkjent. I skvis mellom en mulig rettsak og egne lesere valgte Digg å gi etter for eget publikum. Kilde: Groundswell

Derfor: Digg This! –Poenget er selvsagt ikke at vi må bruke digg.com, men at vi alle er med og forteller våre venner og bekjente så vel som våre politikere om vårt standpunkt. Sammen kan vi nå frem, alene vil vi uansett tape. Som Kevin Rose sier avslutningsvis:

” If we lose, then what the hell, at least we died trying.”

Gå derfor inn på våre sider, signer folkets høringsuttalelse, delta på demo og gjør alt du kan for å bli med på å gi storting og regjering et skikkelig signal om at dette er en potensiell lovendring vi ikke finner oss i.

Leseanbefalinger:

StoppDLDs nettsider
Bloggen til Jon Wessel-Aas
Bloggen til Knut Johannessen
Boka Til forsvar for personvernet

Digg This – Stopp Datalagringsdirektivet av Carl Christian Grøndahl er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge Lisens.

Mine bloggfavoritter

admin — Tue, 15 Dec 2009 17:14:45 +0000

Jeg presenterer mine bloggfavoritter på Tordenbloggen i dag. Jeg ble positivt overrasket da invitasjonen kom for to uker siden, og tenkte at dette er gøy, dette må jeg være med på. Men jeg leser jo alt for få blogger for tiden. Det er lenge siden jeg har lest alle innlegg fra en enkelt blogg. Ja jeg blogger også alt for lite for tiden. Så jeg føler meg ikke helt topp-kvalifisert til å delta i en slik nominasjon. Men jeg liker hva Tordenbloggen har gjort for det norske bloggmiljøet de siste årene. At de i år velger en variant av den tradisjonelle modellen er blitt omdiskutert, men det er med på å holde konseptet vitalt, og sammen med lynbloggen der alle kan delta, så blir de fleste ønsker dekket.

Jeg kunne selvsagt ha nominert noen av de største og mest leste bloggene i Norge. Blant disse finner jeg kjapt godt over ti som jeg liker veldig godt. Vox Populi, Vampus, Are Slettan, Sinober, Virrvarr, Chaffey, NRK-beta, Curlylife, Iskwew, Bård Vegar Solhjell, Martin Bekkelund, Bente Kalsnes, Fillip Rygg, Fredrik Mellem, Audun Lysbakken, Torbjørn Røe Isaksen. Flere av disse bloggene ER blant de beste vi har, og alle med en samfunnsinteresse litt over gjennomsnittet bør lese disse.

Men hva er nå en bra blogg? -Den bør gi meg som leser noe, den bør gi målgruppen noe, og ikke minst bør den gi bloggeren bak noe tilbake. Hvis den i tillegg har et godt språk og skiller seg ut på en eller annen måte, så mener jeg at den er blant de beste, antall lesere, omtale og innlenker blir underordnet. Noen av mine favoritter oppdaterer til og med tidvis sjeldnere enn meg selv. Jeg ser på det som et sunnhetstegn og en indikasjon på at man lever et liv utenfor og kun oppdaterer med det aller vesentligste.

Listen har jeg derfor valgt å styre mitt valg etter magefølelsen på hva jeg selv likte, og som jeg mener at andre enn meg også vil ha glede av å oppdage. (Enkelte av bloggene jeg trekker frem her jo forsåvidt ikke så veldig små og ukjente heller):

Begrunnelsene for hvorfor du skal lese hver enkelt av disse bloggene finner du inne på Tordenbloggen. Dette er en vilkårlig rekkefølge, til Tordenbloggen ble jeg nødt til å rangere disse, og det ble relativt tilfeldig. Jeg har selvsagt også enda flere andre gode favoritter som dessverre ikke er blitt nevnt i denne omgang.

Bruke nettet effektivt?

admin — Sun, 13 Dec 2009 12:48:47 +0000

Sist tirsdag holdt jeg et foredrag om sosiale medier for Bergen Rotaract. Dere kan dere se på her. Det er en ganske standard gjennomgang basert på mine tidligere foredrag og lett tilpasset Rotaract som organisasjon.

Bergen Rotaract & Sosiale MedierView more presentations from Carl Christian Grøndahl.

Naturlig nok var et av punktene hvordan Bergen Rotaract kunne bruke sosiale medier. Denne gangen valgte jeg å la akkurat det feltet stå tomt i min presentasjon. Jeg tenkte at min forklaring på sosiale medier, gjenomgang av de ulike arenaene og de konkrete eksemplene jeg skulle vise til skulle danne et godt grunnlag for at Bergen Rotaract selv kunne komme frem til noen ideer om hvordan de ville begynne å bruke nettet mer effektivt. Så kunne jeg heller bidra med innspill til deres ideer. Jeg håpet at dette ville bidra til å gi et bedre fundament for at de selv vil sette i gang med nye nettaktiviteter som de har lyst til å tror på.

Som det ofte går når jeg holder foredrag for mindre grupper, så ble det raskt mange spørsmål og mer samtale enn foredrag. Dette er for så vidt noe jeg ønsker meg, og helt i ånd med hva effektiv bruk av sosiale medier handler om slik jeg ser det. Dessverre resulterte dette i et tidspress som gjorde at siste delen av foredraget mitt ikke ble så bra som ønsket. For å i det hele tatt få tid til å snakke om Rotaract og sosiale medier ble mine eksempler med blant annet hvordan #StoppDLD har jobbet med sosiale medier behandlet svært overfladisk. Dette håper jeg å blogge nærmere om i løpet av noen dager. Resultatet av hastverket førte til redusert inspirasjon på hvordan de kan bruke sosiale medier og kombinert med tidspress så ble den delen svak.

Før vi går videre: Hva er Rotaract?

Hensikten med Rotaract er å bygge vennskap gjennom tjeneste. Man ønsker å samle mennesker med forskjellige interesser, bakgrunn og ståsted – for å lære av hverandre og bruke ut det man har lært. Rotaract er også en religiøs og politisk totalt uavhengig organisasjon.

Interessant. Hva var det jeg hadde snakket om?

At internett og sosiale medier er samtale, inkludering, deling, utvikling, åpenhet, og ikke minst: Styrken ved svake bånd. Det blir åpenbart at nettet tilrettelegger meget godt for Rotaracts virke.

Noe av det fine med internett er at ting sjelden blir ferdig. –Det er lite stillstand på nett. Effektiv bruk fremmer utvikling. En tanke er aldri ferdigtenkt, en ide kan alltid utvikles, et samarbeid kan styrkes og en nettside kan stadig forbedres. På samme måte kan til og med et foredrag som var begrenset til en liten time en kveld, bygges videre på og ideene og det som ble drøftet leve videre hos deltakerne og andre som er interessert senere.

Derfor kan vi bruke dette blogginnlegget til å fortsette litt. –Punktene på hva Rotaract kan gjøre kan vi liste opp her og i kommentarfeltet. Vi snakket om at dette måtte læres ved erfaring, og at et sted må man starte. En arena av gangen, og når man har bestemt seg er det bare å hoppe i det.
Her er noen få ting Rotaract kan starte med:

Gjøre om Facebook-gruppen sin til en fan-side. Den vil være mer effektiv i å kommunisere med ”tilhengerne”, og også til å nå nye mennesker.
Blogge & Tvittre. Blogg sammen med en twitter-konto er gode arenaer for fortelle om hva man holder på med, få innspill fra andre som er interessert i det samme, og generelt utvide horisonten.

Andre ting Rotaract bør bruke nettet til er å sette opp noen auto-søk på seg selv og de temaer de til en hver tid er opptatt av. Slik driver man også effektiv crowdsourcing – nemlig å hente inn informasjon og ideer som man ellers ikke ville fått. Helt i tråd med Rotaracts formål.

Hvordan bruker du nettet?
Har du videre spørsmål eller tips til hva Bergen Rotaract kan gjøre i sosiale medier? Dere er velkomne til å drøfte dette videre i kommentarfeltet.

Internetts betydning for samfunnsdebatten

admin — Thu, 09 Jul 2009 09:20:37 +0000

De siste dagene har vi sett at debatten om bloggeres betydning for samfunnsdebatten er tilbake. Vi ser fortsatt mange av de samme argumentene og misforståelsene som tidligere. Med fare for å repetere meg selv fra tidligere debatter og blogginnlegg så fremmer jeg likevel noen sentrale poenger om mitt syn på bloggingens internetts betydning og den pågående debatten i kjølvannet av @voxpopulinors innlegg om @Hadias skatteeventyr og @idaAas artikkel Bloggerne skriver fletta av rikssynserne i VG.

Innledningsvis vil jeg si at blogging i seg selv gir lite makt og innflytelse. Det er når man skriver godt og bruker bloggen aktivt i sine nettverk og sammen med andre nettverktøy at man som blogger kan påvirke samfunnsdebatten. Til tider vesentlig. Dette har jeg selv dokumentert i min masteroppgave. Mer om det senere, for nå holder det å merke seg at det er ved aktiv bruk av internett at individet (eventuelt borgeren om du vil) har fått en ny (og dermed også økt) mulighet for direkte innflytelse på samfunnsutviklingen.

I hovedsak vil jeg kommentere noen påstander fra profilen Tove hos buldr.no (@buldr). Men dette er også relevant som min kommentar til Ida Aalens artikkel.

Tove skriver:

For å underbygge påstanden om bloggernes betydning, viser Aalen til (ved hjelp av en annen blogger) at både saken om hijab i politiet og blasfemiparagrafen ble “startet av bloggerne”. Det er imidlertid ikke helt riktig: Sakene ble startet i løssalgsavisene, der bloggerne har mulighet til å koble seg på.

Jeg mener dette er direkte feil. (Parentesen først. Aalen viser her til en uttalelse fra @benteka, som først og fremst er en journalist med solide kunnskaper om teknologi og demokrati, sekundært en blogger.) Når det gjelder blasfemidebatten er det relativt godt dokumentert at bloggere og facebookaktivisme var de viktigste akseleratorene. Jeg kan anbefale å ta en titt på Halvor Sevatdals på hablog. Han skrev om blasfemiforslaget allerede 20. desember i fjor. Lenge før jeg og de fleste andre oppdaget det. Se ham også her og følg på med denne artikkelen hos dagbladet. Her er fokuset på bloggerne noe vel stort, men når det knyttes med underskriftskampanjen, min egen facebookgruppe Nei til straff for religionskritikk og annen nettaktivitet er det opplagt at det har bidratt til utvikling av debatten og resultater. De store massemediene kom på banen for først mange uker etter de første bloggerne. Hijab-debatten eksploderte så i alle kanaler og arenaer umiddelbart etter at Navasete trakk Senterpartiets lovforslag om å utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer. Jeg har også omtalt dette flere ganger i min egen blogg.

Tove:

Men det er klart, bloggerne har fått større gjennomslag. Det skyldes i høy grad Twitter, der journalister og bloggere knytter kontakt.

Dette stemmer til en viss grad. Men bør nyanseres. Twitter hjelper godt på med å spre info og for mobilisering. Men sammenhenger der bloggere og annen nettaktivitet kom forut for tradisjonelt mediefokus hadde vi tidligere også. I min masteroppgave Om nye mediers betydning for politisk aktivitet og deltagelse har jeg vist dette vha noen grafer. Se spesielt grafer på side 77. og 78.

Tove:

Det er også en annen grunn til at mange bloggere venter: De ønsker å koble seg på det løssalgsavisene skriver for å nå flere lesere.

Dette kan godt være tilfelle for enkelte bloggeren, men slik jeg har analysert tallene etter debatten om EUs datalagringsdirektiv, så var bloggerne langt mindre interessert i dette etter at de store mediehusene begynte å dekke saken. (se side. 77. og 80.) Så jeg vil hevde at det vel så gjerne er motsatt. Bloggere er langt mer aktive på grunn av egeninteressen for sak eller deltagelse.

Oppsummert: Blogging kan ha betydning langt utover nettet dersom man skriver godt, har et aktivt nettverk og kan samkjøre ulike nettverktøy og gjør internett til en helhetlig arena.

Presentasjon av min master for Sosiale medier @ UiB

admin — Mon, 01 Jun 2009 21:34:26 +0000

Jeg har lenge tenkt på å skrive en artikkel med bakgrunn i masteroppgvaven min og noen tanker om hvordan jeg ser for meg nettets inntog i demokratiutviklingen. Jeg håper at morgendagens presentasjon på Sosiale medier @ UiB og denne bloggposten kan gi meg innspill til å sette fart på dette arbeidet. Dersom du er i Bergen eller Second Life er det hyggelig om du tar turen innom.

Morgendagens (2. juni) presentasjon blir i rom 265 eller 264 i andre etasje på HF-bygget. Vi kjører en parallell presentasjon i Second Life – Eduisland II. Vi er her fra litt over klokken 11.00. Mitt navn i SL er CC Monitor. Vi har dessverre ikke fått fasiliteter (i SL) med mulighet for fremvisning. Jeg vil derfor be interesserte i å ta en titt på min PPT-presentasjon av master for Sosiale medier @ UiB. Det er ingen tekst, men 19 bilder som kort illustrerer hva jeg vil snakke om. Disse vil også bli vist frem på HF i morgen, så dere som kommer trenger ikke å skrive ut.

I presentasjonen vil jeg gå inn på følgende: Bakgrunn for masteroppgaven min der lagde et case på fjorårets debatt om EUs datalagringsdirektiv. Dette viser hvordan vi kan forstå sosiale medier som kanaler for mobilisering politisk deltagelse. Mine funn blir illustrert med noen grafer fra oppgava. Jeg vil så gå inn på noen erfaringer jeg har gjort meg i ettertid og presentere mine tanker om hva jeg mener internett kan bety for utviklingen av demokratiet. Dette vil jeg vise med noen konkrete eksempler. De av dere som har fulgt bloggen min vil kjenne til det meste. For de av dere som er interessert utover det jeg har blogget vil jeg anbefale Delte Meninger, Å sveve over byen, Idéoffensiv, og min egen kronikk ”Debatt i nye kanaler”

Slik jeg ser det gir de nye kanaler borgeren økte muligheter til deltagelse og påvirkning. Dette er en styrke for demokratiet, men vil være en utfordring, men også nye muligheter, for andre samfunns¬aktører, så som private, offentlige og ideelle organisasjoner og institusjoner. En nødvendig forutsetning er en fortsatt god og åpen utvikling av nettbaserte verktøy i kombinasjon med en utdannet befolkning som tar disse i bruk. Dette vil kunne gi mer makt til individet på bekostning av etablerte maktstrukturer. Utviklingen har potensialet til å styrke kreativitet og nyskapning, fordi dialog og samhandling vil skje i åpne rom uavhengig av institusjoner. Med de nye verktøyene vil fokusgrupper og interesserte samles om problemene, i motsetning til det omvendte. Således er den nye organiseringen flat, antihierarkisk og åpen. Det tilrettelegges for en grenseløs kreativitet når problemer drøftes med alle som har tid og ressurser til å delta. Vi får endelig anarkistisk organisering. på en måte som vil fremme gode løsninger. Det er min mening at vi når står ved inngangen til en mulig samfunnsendring som kan revitalisere den politiske deltagelse.

Disse nye forhold fortjener mer forskning og mer praktisk utprøving. Jeg ser på masteroppgaven min, denne bloggposten, presentasjonen og meningsutveksling som kan følge av den som en del av debatten som kan bidra til en slik utvikling av demokratiet. Innspill og lenker er som alltid velkomment.

Hvordan få over 14.000 gratis ambassadører

admin — Mon, 04 May 2009 18:10:19 +0000

Etter et hederlig initiativ fra Lars-Henrik Paarup Michelsen har jeg med flere i dag sendt brev til noen av de store dagligvarekjedene som opererer i Bergensområdet med en forespørsel om de vil ta inn og selge fiskekaker fra Söstrene Hagelin og Madam Bergen. For meg dreier dette seg om mer enn fiskekaker. Facebookgruppen og bloggpubliseringer her, på Origo.no og andre steder er en sentral del av kampanjen. Det handler om betydningen av identitet, lokale produkter, små produsenter, tradisjoner og forbrukermakt. Den viktigste innsatsen for å støtte en lokal produsent er selvsagt å kjøpe varene som selges. Men dette handler også om at vi som innbyggere og forbrukere gjennom gode og koordinerte kampanjer har en ekstra mulighet til å kunne påvirke vårt nærmiljø. De ulike internettbaserte nettverkene gjør dette lettere enn noen gang. Til tross for en litt uheldig aksjon tidligere i dag, tror jeg at en kampanje som denne, med oppmerksomheten den har generert, vil kunne bidra positivt på min og din kjøpevilje.

Sansynligheten for å ta turen innom Söstrene Hagelin er blitt større. På samme vis vil jeg, dersom jeg er innom en dagligvarebutikk som synliggjør at de selger disse fiskekakene, bli minnet på kampanjen, og ha en større sannsynlighet for å velge nettopp disse produktene. Vi som kunder får en ekstra mulighet til å påvirke hvilke varer og butikker vil vil ha rundt oss, og fornuftige aktører i næringslivet kan benytte muligheten til å skaffe seg effektiv og billig markedsføring. Det dreier seg om å gripe muligheten når den er der. Hvem sier vel “Nei takk” til godt over 14.000 gratis ambassadører…?

Her følger brevet vi sendte til Ica Norge AS, Rema 1000 Norge AS, Coop Norge AS, Norgesgruppen ASA:

Til Ica Norge AS

Kan de selje fiskekakene til Søstrene Hagelin/Madam Bergen?

Vi som skriv dette brevethar eitt ønske: at ein eller fleire daglegvarekjedar vil ta inn verdas bestefiskekaker i sine butikkar.

29.april i år kom beskjedenom at dei tradisjonsrike fiskematbutikkane Søstrene Hagelin og Madam Bergen måstenge drifta. Vi er redd dette er ein del av ein negativ trend der stadigfleire lokal og små spesialistutsal og –produsentar vert lagt ned. Eigar avbutikkane, Knut Galtung Døsvig i BaraGuppen AS, har i media gitt uttrykk for atnedlegginga kunne vore unngått dersom ein eller fleire av dei storedaglegvarekjedene ville vore interessert i å ta inn fiskekakene i sinebutikkar. Det syns vi som forbrukarar er ein god ide!

Fiskekakene til SøstreneHagelin/Madam Bergen er ikkje berre gode, dei er like bergensk somskillingsbollar, 7-fjellsturen og Brann. Derfor har den varsla nedleggingaskapt eit enormt engasjement i byen mellom dei sju fjell. På Facebook har godt over 14.000 personar meldt seg inn i gruppa ” ReddMadam Bergen & Søstrene Hagelin , NÅ!”. Dette viser at det er eitsterkt forbrukarønske om vidare tilgang på fiskeprodukt frå Søstrene Hagelin ogMadam Bergen.

Vårt spørsmål er: Er din kjedeinteressert i å selje Søstrene Hagelins/Madam Bergens fiskekaker til ossforbrukarar?

Med det nemnde medie- ogfacebookfokuset som bakteppe vil butikkjeder som startar sal av fiskekaker frå Søstrene Hagelin/Madam Bergengarantert oppnå mykje goodwill.

Vi håpar på positivt svar.Brevet og svara vil bli publisert på internett.

Venleg helsing

Erik Dale

Bent H. Gjendem

Carl-Christian Grøndahl

M.L Sittlinger

Hans-Carl Tveit

Eva Merete Nordskog

Lars-Henrik Paarup Michelsen

Redigert 6/5 – Brevet vårt har nå fått toppen av bt.no. Det blir stadig tydeligere at vi er mange i Bergen som vil ta vare på fiskekakene, lokale matprodusenter, særpreget og det som oppleves som sentrale deler av byens identitet. Vi har nå også over 15.000 medlemmer i facebookgruppa.

Artikkelen “Maktfaktorer på nett” og om å holde fokus

admin — Wed, 11 Mar 2009 22:37:36 +0000

I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om blogging og hvordan det er forskjellig fra avisartikler. Mange har skrevet og snakket mye om dette før meg. Det vil også blogges mer om dette i tiden som kommer. Jeg vil her fortsette det innlegget og nå legge fokuset mer over på avisartikkelen Maktfaktorer på nett, og se på den i forhold til blogg.

Det kan gjerne (med rette) innvendes mot meg og dette blogginnlegget at det hadde vært bedre om jeg hadde publisert det for to uker siden. Internett oppleves først og fremst som en arena for øyeblikket. Debattene skjer nå, gårsdagens artikler, blogginnlegg og innspill blir fort glemt. Man kan derfor si at en det som i hovedsak fremstår som en tilbakemelding på en konkret avisartikkel – bør komme i løpet av kort tid etter at den opprinnelige artikkelen ble publisert. På den annen side så handler dette innlegget om mer enn artikkelen til Harald Espeland og hva jeg synes om den. Artikelomtalen er ment som et konkret eksempel for å få frem noen forskjeller. Jeg ser på dette og forrige blogginnlegg som noen av mine innspill i debatten om blogg og medier.

I artikkelen om Maktfaktorer på nett, tok Espeland utgangspunkt i min påstand om at blogger kan ha politisk betydning – noe som jeg, for eventuelt nye lesere, kan nevne at jeg har skrevet masteroppgave om. Han fikk i artikkelen med en god del av mine poenger om de politiske bloggene, og han tok med en liste over fem av mine norske favoritter. Jeg var på mange måter veldig fornøyd. Men savnet mer fokus og dybde. Det ble tidvis litt springende. Jeg vet at avisartikler ofte er korte og overfladiske. Det er ikke nødvendigvis negativt. Generelle oppdateringer og introduksjon til nye temaer bør gjerne ikke være for omfattende og dyptpløyende. Men…

I artikkelen var Espeland blant annet inne på bloggingens historie (2 setninger), den Kinensiske bloggeren Xu Lai som ble knivstukket for bloggingen sin (6-7 setninger) og han la til en faktaboks med utdrag fra Time magazines kåring av de25 beste internasjonale bloggene.

Jeg mener at Times kåring alene kunne vært interessant nok til en avisartikkel. Espeland kunne skrevet om de konrekte bloggene på denne lista, hva de handler de om etc, han kunne snakket med noen av de som skriver bloggene, eller kommenterer på disse bloggene, presenteret en alternativ liste eller lignende. En slik artikkel villle også gitt en forståelse av begrepet blogg – kanskje vel så godt som mine refleksjoner. Det faktum at Time lager en slik liste er alene en form for bekreftelse på at bloggere kan ha politisk påvirkningskraft.

På samme måte kunne anektdotene til bloggingens historie vært utelatt, eller utvidet til en hel artikkel. Ingen av disse sidesporene var særlig relevant i forhold til de norske politiske blogger og hvordan den norske bloggosfæren fungerer. Men Espeland trakk i tillegg episoden i Kina der Xu Lai ble knivstukket inn i sin artikkel. Det er kanskje først og fremst et eksempel som viser at blogg og internett utfordrer begrensninger i ytringsfriheten. Men det er også et stort tema som fortjener en artikkel for seg selv, kanskje flere. Det finnes også en rekke historier om bloggere og nettaktivister i andre land som er blitt forfulgt. Amnesty har i disse dager en kampanje om ytringsfrihet på nett der noen av disse er nevnt. Knut Johannesen blogget om forfulgte Kareem Amer allerede for to år siden. Det er et stort tema, det er veldig viktig og veldig interessant. Forfølgelse for blogging fortjener mer enn å bli stuet bort som en del av en annen avisartikkel. Dette temaet kommer jeg tilbake til i et annet innlegg.

Til Espelands forsvar kan det nevnes at Amnesty ikke hadde lansert sin kampanje da artikkelen kom på trykk, og jeg kom ikke med egne refleksjoner om andre relevante historier som svar på hans spørsmål om vi også i Norge kan forvente å oppleve skuddramaer i forbindelse med blogging. Likevel. Han kunne gravd litt mer på temaet selv, og skrevet om kun det, eller latt det være, og beholdt fokuset på norske politiske blogger.

Avsluttningsvis vil jeg gå kort inn på det som jeg mener var teknisk bra og dårlig. Espeland la inn relativt mange lenker. Det var bra. Bloggene fra Times kåringen, samt de bloggene jeg gav ham og litt til. Det er spesielt fint at nettadressene kom med også i papirutgaven. Slik kan man trekke debatten om nettbruk ut av nettarenaene, og det er, som jeg har sagt før, viktig! Kan gjerne gjentas; Debatt om nett, utenfor nett, er viktig!
Men det er et minus at han ikke lenket til Hablog, bullog.cn (i det minste wikipedia-artikkelen) og hit. Jeg vil også gi minuspoeng for manglende kommentarfelt. Noen av manglene kan han tillatte seg å sette på kontoen for tidspress – han har også nevnt for meg i ettertid at han opprinnelig hadde tenkt å lenke til kronikken jeg hadde i BT, men at det og enkelte andre ting ble borte i haste med å få det klart for trykken. Et slikt tidspress har jo ikke jeg tatt det aller minste hensyn til.

Når jeg er inne på tidspress, vil jeg avslutte med å nevne at jeg ble heller ikke denne gangen ble ferdig. Jeg har fortsatt noen tanker og refleksjoner igjen i kladden min for disse innleggene. De vil jeg ta i et nytt innlegg i neste uke. Da lover jeg at det ikke blir mer tæring over artikkelen til Espeland, men et mer generelt fokus. Stikkord blir gode blogger og god nettbruk.

politisk blogging

admin — Wed, 04 Mar 2009 00:07:20 +0000

For litt over en uke siden skrev Harald Espeland i BT en artikkel om Maktfaktorer på nett. I den sammenheng ringte han meg for noen uttalelser. Vi hadde en hyggelig samtale om blogging, blogger og de politiske aspektene og mulighetene borgeren har til politisk deltagelse gjennom blogging og nettbruk generelt. Jeg har lyst til å utdype noen av mine poenger her.

En avisartikkel har den fordel og ulempe at den kun gir plass for noen få sitater. Vi snakket blant annet om hvordan ”Bloggane utgjer ei alternativ stemme til dei store mediehusa”. Denne artikkelen her er et konkret eksempel på hva jeg mener med det. Jeg kan skrive langt eller kort, og jeg bestemmer fokus helt selv. Bloggere bygger også mer på hverandre og andre kilder enn hva som er vanlig for avisartikler. Men akkurat dette er i ferd med å endre seg. Stadig flere aviser begynner å innse at lenking til andre kilder er lurt av flere grunner.

Som politisk interessert så er det også interessant å få SVs synspunkter rett fra Audun Lysbakken, Heikki Holmås og Inga Marte Thorkildsen, å få regjeringens syn på ting rett fra Helga Pedersen, Bård Vegar Solhjell og Bjarne Håkon Hanssen. Her er politikerne selv redaktører for sitt innhold. Det positive med det er at jeg som leser kan være sikker på at det er politikerens egne ord. Argumenter er ikke er tatt mer ut av sin sammenheng enn det eventuelt politikeren selv ønsker.

Bloggene legger også godt til rette for debatt. Nå har de aller fleste nettavisene åpnet for kommentarfunksjoner til de fleste av sine artikler, og de har også egne debattforum. Her er det ofte stor aktivitet men innholdsmessig veldig variert. En blogg er gjerne litt smalere enn Dagbladet.no og VG-nett, og har derfor også lesere som er mer spesielt interessert. Dette er en av flere grunner til at debattene på blogger, i hovedsak, er langt mer siviliserte og meningsfylte enn vi er vant med fra avisene. En annen styrke med bloggdebatter er at det på grunn av den aktive lenkingen mellom bloggerne ofte foregår ganske interessante debatter på tvers av den enkelte blogg. Deltagerne kommer fra ulike deler av landet, de har ulik bakgrunn og ulik erfaring og ofte forskjellige politiske ståsteder. Ikke sjelden er de genuint interessert i samtalen som utvikler seg. Debattene mellom de beste bloggene kan fremstå som offentlige versjoner av gode middagsbord-debatter. Blogging på sitt beste er det vanskelig for de store mediehusene å matche. På den annen side, uten godt innhold hjelper det ikke med aktiv lenking eller hyppige kommentarer hos andre bloggere. Dette betyr også at en gjennomsnittlig norsk avis fortsatt er å foretrekke fremfor en vilkårlig blogg. Vampus (Heidi Nordby Lunde) utdyper mer om innhold, blogging og politikk i et intervju gjort av liberaleren(man må bla seg litt nedover for å finne det hun sier om nye medier). Hun har rett i at det blir mye blogging og generell bruk av nye medier i forbindelse med valgkampen. Det er også svært spennende å se hvordan det blir brukt. Å legge vekt på innhold, utvikling av samtale og å aktivere grasrota er essensielt, men ingen garanti, for den som ønsker å lykkes.

Vi er inne i en tid der det overfokuseres på disse medienes betydning for debatter. Vi må huske at politisk debatt fortsatt skjer i hjemmene, på arbeidsplassene, skolene, på pubene også videre. Men fordi facebook og sånt er så nytt og gøy og spennende så legger vi mer i det som skjer der enn hva vi kanskje burde. Resultatet kan være selvforsterkende. Sosiale medier har gradvis blitt viktigere for politisk debatt. Jeg tror at dette er en utvikling som kommer til å snu. Det betyr ikke at jeg tror internett som en potensiell kanal for påvirkning med tiden blir borte. Det er mer sansynlig at de som ønsker å delta i debatter og politikk på nett i fremtiden må beherske både nettmediet og språket godt.

(dette blogginnlegget vil bli fulgt opp med et nytt innlegg om noen dager der jeg går nærmere inn på de andre temaene Espeland fokuserte på i sin artikkel)