Deltagere: Sindre Østgård, NRK  - Pål Nedregotten, A-pressen – Peter Ole Jakobsen, Viztr – Jill Walker Rettberg - Torry Pedersen, VG

Debatten startet med finansieringsmodeller og hva gjør vi med den “farlige debatten” og tilgjengeliggjøring/moderering av den offentlige samtalen om massemediene blir borte/redusere sin posisjon. (-Det er også endel kommentarer som jeg [...]]]> Moderator: Kjetil H. Dale, TV2

Deltagere: Sindre Østgård, NRK  - Pål Nedregotten, A-pressen – Peter Ole Jakobsen, Viztr – Jill Walker Rettberg - Torry Pedersen, VG

Debatten startet med finansieringsmodeller og hva gjør vi med den “farlige debatten” og tilgjengeliggjøring/moderering av den offentlige samtalen om massemediene blir borte/redusere sin posisjon. (-Det er også endel kommentarer som jeg ikke får med meg pga skrivingen i seg selv, oppdateringer, twitrringer mv.)

Sindre Østgård: Hørte mye intressant. Ble glad av en smart amerikaner som snakker om at det er flere gode mennesker enn onde mennesker. Shirky forenkler litt. TV er mer enn å drikke seg full på Gin. Det han egentlig tenker på er Dugnad. -Dette er vinn-vinn-vinn for samfunnet.

Dale: Blir det mer aktiviterer for å engasjere lesere, få til aktiviteter, folk å gjøre ting sammen osv.

Pedersen: Rosetoget var enkelt, veldig spesiell situasjon, men vanskelig ellers.

Jill: Hvorfor skjer det ikke så mye crowdsourcing i Norge siden vi er så gode på dugnad?

Jakobsen: Det er blitt vanskelig å vedta upopulære avgjørelser (eks skatteøkninger) fordi massene er så raske til å ta tak i det/har så mye inflytelse. Dette er kanskje ikke udelt positivt?

Dale: Hva skjer når facebook enda større, med lokalavisene?

Nedregotten: Da har vi trøbbel. Dette er en vesentlig utfordring for oss. Shirky sa vi hadde tre store utfordringer, den tredje var kultur. -Dette jobber vi masse med.

spm til Jill: hva syns du om Shirky som akademiker? – Han er en god formidler/historieforteller. Han er mer populærvitenskapelig enn akademiker. Men shirky sa jo at fremtiden var god historiefortelling. -Han finner de gode artikklene, de gode casene. Han velger de positive historiene selv om han kjenner til de negative. Formidlingen er glimrende. Men akademikere vil gjerne ha mer bredde på infoen som hentes inn.

Østgård: Facebooks plass er en utfordring. Hva skal vi gjøre om den sosiale kostnaden ved å trekke seg ut av facebook (for de som er der/bruker det?) er for store, hva gjør vi da?

Pedersen: Oppstår den teknologiske dumheten hurtigere? -Da vil også endringene komme hurtigere og utfordringene mer komplekse. -Markedet vil aldri levere nok demokrati. Det må også tilføres fra andre steder.

Østgård: Når eierne ikke lenger tjener penger så må vi finne andre løsninger.

Jakobsen: Hvor kommer pengene fra? -Det er også problematisk om staten kommer inn her.

Bente: Penger, publikum, kultur: -Kultur er det vanskeligste å endre: Kommentarer til dette?

Nedregotten: Vi er publisister alle sammen. Papir er ikke det første/eneste. Det er innholdet som skal ut. Redaktørrollen er veldig viktig. Ledelse er ekstremt viktig her. Bransjen har hatt samme forretningsmodell i 150 år, nå kreves endringsledelse. Ting endrer seg fort. siden 90-tallet har jeg ikke opplevd et år med stabilitet.

Jill: Vi tar det for gitt at massemedia må rettes. Men om det er funksjonen som skal reddes må vi kunne tenke oss andre løsingern. på sett og vis er vi alle journalister. Den fjerde statsmakt. Staten har støtte andre måter å holde øye med seg selv på. Diverse ombud. Men må journalistene jobbe i de institusjonene som er bygd opp? Jeg tror vi må åpne og ikke tenke det skal være slik det har vært.

Jo Torgersen: Dersom dere fikk 50 mill til å starte en demokratifremmende mediet, Hvordan hadde dette sett ut.

Pedersen: Da ville jeg lånt 400 mil til av banken, 50 mill er ikke nok. -Deprimerende ikke sant?

(innlegget oppdateres løpende, så trykk oppdater i nettleseren for å få mer)

På engelsk: Want to talk about how social media changes the culture.

(Går rett inn i et eksempel jeg mista pga oppdateringer)

…collective action: What [...]]]> Her følger oppdateringer fra foredraget til Clay Shirky:
Social Media: Insurgents and Incumbents
se bilde på: http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150349954427781&set=a.274958232780.141597.95681482780&type=1

(innlegget oppdateres løpende, så trykk oppdater i nettleseren for å få mer)

På engelsk:
Want to talk about how social media changes the culture.

(Går rett inn i et eksempel jeg mista pga oppdateringer)

…collective action: What do we do as a group?
Women in India/egypt(?) -Do i go out if i risk getting attacked?
The third option: Not going oout/going – Start a Facebook group
Did valentines updates with underwear pics, only of the underwear, no persons.

Governments respond to groups – not individual actions. But here it was a group of women doing an action.

Is this a story about new media or a story of the old media?
Both tings: Stories published and shared both in new and old media.
Various medias act together- The medias are woven together. The distinctions are not that interesting anymore.

—-
How it worked:
A small number of media/senders wo sent one message to the network to be consumed by the networks. (media landscape of the 20th century. -Built up for consumption.
Now:
The individual now have a voice. We can now talk back. Access to publication tools aren’t limited anymore. They are everywhere. -And people in the network are also cross-connected.
ex; the norwegian rose parade (22. july)

We overestimate the value of access to information and underestimate the value of access to each other.
The main value is access to each other.

This makes us arrange our lives in new/different ways. Including new ways of taking on problems that would be hard to solve in other ways.

DARPA (brought us the internet) – Decided they wanted to create a new problem for people to solve.
The problem: 10 red weather ballons all over USA. but didn’t tell where they where.
They asked: Tell us where they are, we will give you $ 40K pr ballon.
MIT said: you also get paid for introducing us to someone who introduces us to someone who nows where they are.
-This solved the problem of distribution of the information. So this team won the competition. -Cause they gave the right incentive for getting the information they needed.
DARPA set ut 30 days limit to solve this, the MIT solved it in 9 hours.

The guardian needed more investigation than they could hire/pay.
They engaged the brithish people. But no effect.
So they put up a progress bar. That helped a lot, just that simple visualization of the progress in the work. So the design in the invitation matters as much as the nature of the task.

The interesting part / When things change is when the technology is getting boring. (means most people use them)

The Guardian is getting value from the populations free time. With the new tools we can take and use this (the cognitive surplus = the freed time + the connection that lets us take advantage of it)

Wikipedia is the best ex. -How much time to create? -By 2008 a 100 million hours of time.
TV-watching in USA: 200 billion hours in USA alone every year. (Wikipedia is a small % of the time spent consumed by watching TV. -So a thiny change in the time we use for various things will have enormous effects. The 100 million hours equals a weekend of commercials. -People don’t need to throw out their TVs

Lolcats are also a result of free time on the Internet.
The cognitive surplus is used for both locates and wikipedia. This always happens. It didnt take long from the printing press to we had a pornographic novel (1499), but it took a 150 years (1665) before we had a scientific journal.

Går inn i et eks. om noen koreanske jenter og et boyband, samling på åpne plasser og organisering/fysiske samlinger mv. som organiseres på nett. Politiet splittet til slutt disse samlingene, mend det hele ble dokumentert med live-streams Bambuser (ol).
Statsleder måtte på nasjonal tv og unskylde.
Dokumentasjonen av ting som skjedde i den arabiske våren var sentralt for styrendes muligheter til å reagere. Det samme ser vi på occupy Wall Street. -Det er koordinerte handliger som er live tiljgengelig overralt. -OWS er det mest fotograferte event noen gang.
CNN – bruker personer private videoer for å komme nærmere på.

(Beklager at noen eksempler faller ut her fordi det rett og slett går for fort med Shirkys hyppige skifter)

Fra Rune Smistad på twitter (@cortado) “Sosial teknologi skaper kulturell endring ved å tilby synkronisering av mening, koordinering av handling, dokumentasjon #NMDShirky”

Omtrent samme fra Bente Kalsnes (@benteka) “Shirky: Collective action: Synchronization of opinions and action + documentation of results #nmdshirky”

Editorial controll is needed when you have comments in MSM – But this is better than locking them out, because otherwise they find other places for their expressions.
Creators: 1, Synthesizers 10, consumers 100.

EX:
The Times
The New York Times
BBC
NPR (national public radio)

These are four english language news sources. The difference?
The two first are profit based, the latter non-profits.
TNYT now has a 20% free-model, and intensive users who share gets more, starts paying.
Shirky is saying the difference says BBC and The Times: Everyone is the same. – consumers
The NYT and NPR: Everyone is different. – Users. They offer interaction tools. Giving something/a little for free to keep more readers By putting down a pay wall makes you loose to many readers. They work to keep people reading. People pay for TNYT because they want the product/sollutions, and don’t want it go out of business.

The big 3 changes:

Money – The change doesn’t give back enough money, but more than nothing. gives a leverage to change/adapt.

Audience -with a fermium model you don’t loose 95 % of the audience

Culture – The best news of the change: Isn’t massive new business. But a change of the culture in the organization. That is also the worst news of this.

Straks spørrerunde ved Heidi Nordby Lunde:

Heidi/ Vampus: I would call you a New Media Rockstar!

Heidi starter en mediedebatt:

Shirky: Newspapers stay well on top of really boring stories.

Heidi: How make readers contribute the way we want them

Shirky: Users do not behave they way you want. The are unreliable. They sense that when you try to make them do something, they act like small kids. Do something else, in that way also predictable. -If you treat people like unpaid employees they will act like that: Do nothing. So treat them better. Give some sort of fun/motivational factor into it.

Heidi: Change comes slower than we accept them to.

Shirky: YouTube: Worst comments on the internet. -The media want low cost management, high quality and lots of comments. -But you can’t get all three. Try to pic two.

Heidi: VG, afteposten, Dagbladet: Your taking notes, right?

Shirky: When there comes a new (better) solution to an old problem, the institutions who are the solution to the problem work to keep the problem.

SPM fra TV2 om Kvinner:

Shirky: More wommen participate, but also the old problems remain. (arab spring with more)

Schibsted Media Group: What will be the role of news organizations in world with increasing number of smartphones used by everyone.

Shirky: The middle will coming. Ways of involving the citizens in the news. Crowdsourcing translations. We need quick translations. New tools here are there, but are also still needed to be developed.

Anders Hofseth: Facebook?

Shirky: It was impossible to imagine something else. Its strange to imagine that Facebook can be utilized by the marked. This is the first global tool that connects us with the 6 links of separation. -This is the main tool for conversation. That this is held in a private company makes shirky nervous about the democratic impact. Facebook is irreplaceably important. Its values and way of running business is important for business. -But i could be wrong. -The threat of another company threatening Facebook makes them take more to their users. But i don’t se anymore how they can emerge (go away) -No one is really threatening them.

Shirky: We need (as people) to fight for possibilities to keep anonymous participants online. -But it also needs to be som sort of regulated.

Helge Høybråten: Wikipeida, destroying the encyclopedia business. It killed of a business. Why /why not should the same happen to news media?

Shirky: Why: -Historically we have had this for a long time and are used to this industry making sure politicians aren’t corrupt. This is a part of our democracies. But media is also used for other things; Celebrties, and horoscopes. But more worried that we have an industry that doesn’t keep this important social (democratic) function. -Wee need to find a new way to keep this function. Shirky is more woried of the social function going away, but not he commercial function.So wee need to care about the core of this. We need people to take care of looking at the daily doings of the government. Its hard to get ordinary people doing this. Its boring, but needs to be done.

SPM: Partcipatory changes, more engagement. Healthcare patients. How change the way we run healthcare?

Shirky: Ny country og yours? -USA its a different question. Some people are content with the model “we have data, and decide when we give them to you” -Usualy if you give data to people in a way that makes sense to them things happen with it. Otherwise its little used. WithFoursquare you get good info of where you been. graphs with more. Gives young people better insights in their drinking habits, than their medical state. -So find a way of providing the data better.

Spm fra Vizrt: Wikipedia is still not accepted as source for references in scientific work, while news reports/info is acceptable.

Shirky: The academy is preserving the problem with they are the solution to. Everyone uses wikipedia, and then follows the links at the bottom as their sources. In US its unconstitutional to lock ut news producers/news competition. Some try the solution of flooding twitter and more with propaganda to get out with the most info. Over the long term we need better ways of sorting these things. The information. (How much info can you take – we need to sort ut the good stuff. This is still a challenge.)

Det var det!

Ideen er å få ned produksjonskostnaden på live-video. Spørsmålet til grunderene var hva ville skje. Hva vil folk filme/sende. Hva vil de titte på? Et alternativ til de som lager “kvalitetsprogrammer” med høy produksjonskostnad.

Bambuser gir mulighet til å følge de nære ting. Eks; en far som [...]]]> Måns Adler forteller om videostreamingtjenesten Bambuser!
(http://bambuser.com/)

Ideen er å få ned produksjonskostnaden på live-video.
Spørsmålet til grunderene var hva ville skje. Hva vil folk filme/sende. Hva vil de titte på?
Et alternativ til de som lager “kvalitetsprogrammer” med høy produksjonskostnad.

Bambuser gir mulighet til å følge de nære ting. Eks; en far som ikke får deltatt på datterens fotballkamp kan se via morens livestream…

Den arabiske våren – Hva skjedde der.
Bambuser begynte å oppdage ting i Egypt i 2010, der vanlige egyptere dokumenterete og kringkastet politiovergrep. Mange som filmet fikk sine telefoner beslaglagt og innhold slettet. Mens brukere av bambuser hadde alt infoen ute før politiet rakk å ta tak i selve verktøyet.

November 2010:
Valg i egypt – selve valgdagen fikk bambuser 10.000 filmer, mens ingen internasjonale valgobservatører var på plass.

Adler hevder de viktigste kanalene var blogger, twitter og Bambuser!

Han viser også en video fra en som syklet med en bambuser film rett etter bomben i oslo 22. juli, etter 6 min satte Danmarks radio opp en direkte stream til denne videoen.

Adler poengterer at folk også ofte bruker teknologien til annet enn den er tiltenkt (eks en som streamer fra inni kjøleskapet… mm.)

Viser til redningstjeneste i sverige som bruker bambuser til å sende til politiet oa. -Bambuser er en enkel og billing løsning. Tilsvarende testet mange ulike steder i Sverige.
Det er alltid et vanlig menneske som kommer først til trafikkulykker mv. og om disse kan dele info enkelt så gir det noe nytt.

Spørsmål:
A. Hofseth: Hva tenker kringkaster (som NRK) om å sende ting uredigert fra privatpersoner:
Svar: TV er flinke til å bruke ting når de kan, holde ekslusivt vanlig, men kommer det gode alternative sjangser så prøver de seg gjerne frem.
Hoseth: Hva tenker redaktørene om etikken. Hva sier de til Adler om det?
Svar: Ulikt fra redaktør til redakør, kommer også ann på personversvurderinger fra sak til sak. Har ikke noe generellt svar på dette.

NRK-mann:Er det lett å få med tradisjonelle medier?
Svar: Lettere enn de trodde, er et lokalt press for å få det ut. Tjener mest penger på bedrifter som vil bruke dette uten rekalme.

Annet spm: Språkproblemer, eks hvem forstår arabisk med livestream fra den arabiske våren?
svar: Ja, dette er et problem. simultanoversettelser er det stort behov for. (en forretningsidee rett der)

Jill W. Rettberg: -lastet ned bambuser under foredraget og har begynt å ta det i bruk, syns det er veldig kult, men hun bryter jo også personverlovgivningen ved å også filme privatpersoner som deltar her.
Svar: JA, de jobber med dette, men har ingen konkrete svar her og nå. Det er live-delen som er noe av det magiske med tjenesten. (egen komm. -og understreker at vi lever i en tid med store endringer)
Flere personverns-spørsmål: Hva om jeg blir filmet og publisert uten min vilje?
Svar: Tåkete svar, men i kortform: Ansvaret ligger på den som publiserer….

Beklager, teknologien sviktet, hadde vært gøy å ha dette på storify.com/carlchristian men fra nå av blir det på denne bloggen.

For å ta det siste først. Overskriften er en parafrasering hentet fra blogginnlegget der Kevin Rose og Digg.com etter massivt trykk gir etter for folkets ønsker og [...]]]> Hva har du gjort for å bidra til å stoppe EUs datalagringsdirektiv? Hva kan du gjøre? Hvorfor gjøre noe, og hva har overskriften med saken å gjøre?

For å ta det siste først. Overskriften er en parafrasering hentet fra blogginnlegget der Kevin Rose og Digg.com etter massivt trykk gir etter for folkets ønsker og opprettholder publiseringen av innlegg som gjør at de risikerte straffeforfølgelse fra den amerikanske filmindustrien. Resten av historien følger til slutt i posten. Til Poenget:

Skal arbeidet mot direktivet ha en sjanse til å føre frem må vi være mange og vi må vise det. Vi må stadig sørge for at vi blir enda flere, slik at alle gode krefter trekker sammen og bidrar. (ja, det betyr deg også ja). Som jeg sa på telefonen da BA ringte meg for en uttalelse nylig. ”-I stoppDLD er det veldig lite som forener oss bortsett fra at vi alle er mot en norsk innføring av direktivet.” Utover det er vi for og mot EU, venstreside, høyreside, sosialister, liberalister, radikale, kristenkonservative, anarkister med mer. Det er viktig at vi bruker våre nettverk aktivt til å fortelle også om betydningen av å spre info om direktivets negative konsekvenser om vi skal bidra til å stoppe det. Dette kan gjøres på mange måter. Om du har gjort noe allerede eller ikke, her skal du få både grunner og forslag til handling. Det er ikke så vanskelig og mye som skal til dersom alle gjør litt ekstra.

• Bli med i Stopp Datalagringsdirektivet
• Signere folkets høringsuttalelse
• Melde deg inn i facebookgruppen
• Oppfordre venner og kjente til å være aktive
• Ta kontakt med dine representanter på stortinget
• Delta på demo 10. April i Bergen, Trondheim eller Oslo
• Bruk CC-lisensen og republisere dette blogginnlegget.
• Snakke med folk om DLD
• Skjer det ikke noe hos deg? Arranger et infomøte
• Er det lenge siden du gjorde noe? Gjenta noe av det overnevnte.

Mange har skrevet og sagt mye fornuftig om hvorfor vi ikke skal innføre DLD, men noen argumenter vil jeg gjenta her.

DLD er statlig overvåkning av folket. (Systematisk lagring av informasjon av alle innbyggere kan vanskelig kalles noe annet, selv om enkelte av forkjempere velger å insistere på å si at dette kun dreier seg om lagring og ikke noe annet.) Men uansett hva man velger å kalle DLD vil en innføring åpne for en etterforskningsvirksomhet som legitimerer systematisk informasjonsinnhenting av hele befolkningen uten annen grunn enn at hver og en av oss potensielt kan være lovbrytere. Dette snur uskyldspresumsjonen på hodet. Dette er et helt grunnleggende prinsipp ved vårt rettsystem, og slik truer DLD også en av demokratiets grunnpilarer. Derfor blir debatt om lagringstid, kontrollrutiner for sikker lagring, tilgangsrestriksjoner og gode intensjoner for hva lagringen kan brukes til totalt underordnet. Det er politiets jobb å ønske seg så mange verktøy som mulig. Det er opp til oss å sette rammer for hva som er akseptabelt i et demokratisk samfunn. Ved å akseptere endringen av rettspraksis legitimerer vi kontroll av hele befolkningen bare fordi intensjonene er definert som gode, uten å ta stilling til konsekvensene. Dette blir i beste fall flertallets tyranni. En situasjon der konsensus utgjør en trussel mot minoriteter. Det er nettopp mindretallet som evner å stille spørsmål ved den regjerende virkelighetsforståelsen. Et stabilt demokratisk samfunn er helt avhengig av fløygrupperingene. Dersom enkelte føler seg undertrykt eller at deres kommunikasjon er truet vil aktiviteten begrenses. At dette hemmer et åpent demokrati er opplagt. I verste fall er det direkte farlig. De som kjenner Zygmunt Bauman vil huske utrykket ”Ingen ting er mer å frykte enn den lovlydige borgeren” Når samfunnet byråkratiseres for mye og vi er opplært til å stole på overordnede svekkes evnen til å se virkningene av handlinger og tiltak. Det er fristende å minne om at Fransk TV nylig gjentok Stanley Milgrams klassiske og kontroversielle lydighetseksperiment. At den lovlydige ikke har noe å frykte er et farlig standpunkt. Når vi skal ta stilling til en innføring av dette direktivet er det de prinsipielle implikasjonene vi må vurdere, ikke formålet og de gode intensjonene.

Tilbake til innledningen og bakgrunnshistorien til Kevin Roses blogginnlegg fra 1. mai 2007. Den 30 April 2007 skrev bloggeren Rudd-O:

“Spread this number
09 F9 11 02 … Wanna know what’s so important about it?  (…)“

Den amerikanske filmindustrien hadde opphavsrettbeskyttet nummeret som fungerte som krypteringskode for HD-DVD-formatet. Dette hadde Rudd-O nå frigjort, og med ett var det en relativt enkel sak å kopiere de i utganspunktet ukopierbare høykvalitetsfilmene. Ikke overraskende satte de teknologiintersserte Digg-brukere pris på dette. I løpet av et døgn hadde 15 000 gitt sin Digg-stemme til blogginnlegget og slik sørget for den ettertraktede forsideoppføringen. Den naturlige responsen fra filmindustrien var å sende krav til Digg om å fjerne lenker og oppføringer med nummeret, med trusler om rettslige følger dersom kravet ikke ble oppfylt. Selv om Digg i seg selv ikke hadde gjort noe ulovlig, de er tross alt styr av sine brukerene, så fjernet de aktivt lenker, og la ut forklaringer på bloggen. Men bloggere fortsatte å dele nummeret. I løpet av det neste døgnet hadde over 3000 nye bloggere delt nummeret, og disse ble igjen listet raskere enn digg klarte å fjerne dem. Digg gikk i seg selv. Dette er et nettsted basert på prinsippet om at leserne definerer hva som er nyheter. De innså at avgjørelsen de hadde tatt ikke ble annerkjent. I skvis mellom en mulig rettsak og egne lesere valgte Digg å gi etter for eget publikum. Kilde: Groundswell

Derfor: Digg This! –Poenget er selvsagt ikke at vi må bruke digg.com, men at vi alle er med og forteller våre venner og bekjente så vel som våre politikere om vårt standpunkt. Sammen kan vi nå frem, alene vil vi uansett tape. Som Kevin Rose sier avslutningsvis:

” If we lose, then what the hell, at least we died trying.”

Gå derfor inn på våre sider, signer folkets høringsuttalelse, delta på demo og gjør alt du kan for å bli med på å gi storting og regjering et skikkelig signal om at dette er en potensiell lovendring vi ikke finner oss i.

Leseanbefalinger:

StoppDLDs nettsider
Bloggen til Jon Wessel-Aas
Bloggen til Knut Johannessen
Boka Til forsvar for personvernet

Digg This – Stopp Datalagringsdirektivet av Carl Christian Grøndahl er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge Lisens.

Jeg har tidligere (nov 08) skrevet om web 2.0 [...]]]> Jeg har nettopp lest Semantisk fremtid? hos @waagenilsen. Han skriver om hvordan han ser for seg at vi utvikler vår bruk av internett, og ikler det etikketten web 3.0 Som støtte for forståelsen av web 3.0 henviser han til definisjonen av mashups i engelske wikipedia.

Jeg har tidligere (nov 08) skrevet om web 2.0 vs. web 3.0 her på bloggen, den gang tok debatten utganspunkt il EU-rapporten: Kommisjonens planer for neste generasjons Internett – Web 3.0 – The Internet of Things. (Hvordan få kjøleskapet til å kommunisere med bilen, butikken, handlelista og GPSen vår) ikke helt det samme som over altså, men heller ikke helt ulikt.

Jeg mente dengang, og står ved det fortsatt, at jeg ikke skjønner så mye av web 3.0-begrepet og opplever det mer som et slags mumbojumbo-begrep brukt som hersketeknikk av en tulleelite.

Men det er likevel interessante, spennende og ikke minst viktige tanker Anders deler. Jeg velger å se på det som tanker om utviklingen av strukturer for kommunikasjon og informasjonsutveksling. Det han beskriver er en søken er en felles og overordnet definisjon av språket. Her er det for meg noe som umiddelbart skurrer. (om du enda ikke har lest Waage Nilsens tekst, så anbefaler jeg å gjøre det nå.)

Han viser ved eksempler at språk er vanskelig. Mennesker misforstår hverandre hele tiden. Vi har grammatiske regler som bidrar til at vi forstår hverandre. Skal maskiner forstå et felles språk bedre enn oss mennesker må vi programmere gode grammatiske formler. Men språk er også under utvikling. Videre må vi huske at språk er definisjonsmakt. Makt til å gjøre seg forstått, makt til å definere. Historisk vet vi at makt korrumperer og totalt makt korrumperer totalt. (Det er ikke for ingenting at politiske avtaler er vage på de felter der partene er uenige. De gir hverandre makt til å misforstå for å unngå total makt.

Men her er det snakk om en semantisk web som er felles for alle. Jeg tror at om vi skal klare å lage definisjoner slik han beskriver må vi klare å komme frem til noe sånt som ”de perfekte definisjoner”. Hvem skal gis makten til å definere dette? Hvordan skal vi definere det? Erfaringer vi har gjort oss med iverksetting av perfekte ideer frister ikke til gjentagelse. Ved å regulerer språket til et felles grunnlaget for en allmenn infrastruktur blir det samtidig et totalitært system vi arbeider for. Å skape felles forståelser blir i dette perspektivet farlig, og å snakke forbi hverandre er, som nevnt, en fordel.

Som infrastruktur for mindre systemer derimot, innenfor enkelte nisjer og miljøer kan slike strukturer være hensiktsmessig. Hele utganspunktet er jo et arbeid innen reiseliv. Sikker ikke dumt, og sansynligvis mulig. Men på langt nær et felles bredt definert språk og grammatikk, som (kanskje) er hovedtanken bak det såkalte web 3.0 (sic!)

Derfor må jeg helt ærlig si at tanken om et Web 3.0 slik som beskrivet hos Waage, skremmer meg. Veldig! Det minner mest av alt om GoogleZon fra filmen EPIC 2014.

Jeg håper tvert i mot at vi klarer å bryte ned de stor maktstrukturer og begrense makt og innflytelse fra de største aktører, det være seg stater eller bedrifter. Skal vi oppnå en fungerende semantisk web så bør det utvikles svært langsomt og mer som et resultat av interaksjon en de store visjoner. Så forhåpentligvis kan vi om 20 år ha kommet til et nettverk som fungerer delvis slik han beskriver, innenfor begrensede nettverk og nisjer.