For å ta det siste først. Overskriften er en parafrasering hentet fra blogginnlegget der Kevin Rose og Digg.com etter massivt trykk gir etter for folkets ønsker og opprettholder publiseringen av [...]]]> Hva har du gjort for å bidra til å stoppe EUs datalagringsdirektiv? Hva kan du gjøre? Hvorfor gjøre noe, og hva har overskriften med saken å gjøre?

For å ta det siste først. Overskriften er en parafrasering hentet fra blogginnlegget der Kevin Rose og Digg.com etter massivt trykk gir etter for folkets ønsker og opprettholder publiseringen av innlegg som gjør at de risikerte straffeforfølgelse fra den amerikanske filmindustrien. Resten av historien følger til slutt i posten. Til Poenget:

Skal arbeidet mot direktivet ha en sjanse til å føre frem må vi være mange og vi må vise det. Vi må stadig sørge for at vi blir enda flere, slik at alle gode krefter trekker sammen og bidrar. (ja, det betyr deg også ja). Som jeg sa på telefonen da BA ringte meg for en uttalelse nylig. ”-I stoppDLD er det veldig lite som forener oss bortsett fra at vi alle er mot en norsk innføring av direktivet.” Utover det er vi for og mot EU, venstreside, høyreside, sosialister, liberalister, radikale, kristenkonservative, anarkister med mer. Det er viktig at vi bruker våre nettverk aktivt til å fortelle også om betydningen av å spre info om direktivets negative konsekvenser om vi skal bidra til å stoppe det. Dette kan gjøres på mange måter. Om du har gjort noe allerede eller ikke, her skal du få både grunner og forslag til handling. Det er ikke så vanskelig og mye som skal til dersom alle gjør litt ekstra.

• Bli med i Stopp Datalagringsdirektivet
• Signere folkets høringsuttalelse
• Melde deg inn i facebookgruppen
• Oppfordre venner og kjente til å være aktive
• Ta kontakt med dine representanter på stortinget
• Delta på demo 10. April i Bergen, Trondheim eller Oslo
• Bruk CC-lisensen og republisere dette blogginnlegget.
• Snakke med folk om DLD
• Skjer det ikke noe hos deg? Arranger et infomøte
• Er det lenge siden du gjorde noe? Gjenta noe av det overnevnte.

Mange har skrevet og sagt mye fornuftig om hvorfor vi ikke skal innføre DLD, men noen argumenter vil jeg gjenta her.

DLD er statlig overvåkning av folket. (Systematisk lagring av informasjon av alle innbyggere kan vanskelig kalles noe annet, selv om enkelte av forkjempere velger å insistere på å si at dette kun dreier seg om lagring og ikke noe annet.) Men uansett hva man velger å kalle DLD vil en innføring åpne for en etterforskningsvirksomhet som legitimerer systematisk informasjonsinnhenting av hele befolkningen uten annen grunn enn at hver og en av oss potensielt kan være lovbrytere. Dette snur uskyldspresumsjonen på hodet. Dette er et helt grunnleggende prinsipp ved vårt rettsystem, og slik truer DLD også en av demokratiets grunnpilarer. Derfor blir debatt om lagringstid, kontrollrutiner for sikker lagring, tilgangsrestriksjoner og gode intensjoner for hva lagringen kan brukes til totalt underordnet. Det er politiets jobb å ønske seg så mange verktøy som mulig. Det er opp til oss å sette rammer for hva som er akseptabelt i et demokratisk samfunn. Ved å akseptere endringen av rettspraksis legitimerer vi kontroll av hele befolkningen bare fordi intensjonene er definert som gode, uten å ta stilling til konsekvensene. Dette blir i beste fall flertallets tyranni. En situasjon der konsensus utgjør en trussel mot minoriteter. Det er nettopp mindretallet som evner å stille spørsmål ved den regjerende virkelighetsforståelsen. Et stabilt demokratisk samfunn er helt avhengig av fløygrupperingene. Dersom enkelte føler seg undertrykt eller at deres kommunikasjon er truet vil aktiviteten begrenses. At dette hemmer et åpent demokrati er opplagt. I verste fall er det direkte farlig. De som kjenner Zygmunt Bauman vil huske utrykket ”Ingen ting er mer å frykte enn den lovlydige borgeren” Når samfunnet byråkratiseres for mye og vi er opplært til å stole på overordnede svekkes evnen til å se virkningene av handlinger og tiltak. Det er fristende å minne om at Fransk TV nylig gjentok Stanley Milgrams klassiske og kontroversielle lydighetseksperiment. At den lovlydige ikke har noe å frykte er et farlig standpunkt. Når vi skal ta stilling til en innføring av dette direktivet er det de prinsipielle implikasjonene vi må vurdere, ikke formålet og de gode intensjonene.

Tilbake til innledningen og bakgrunnshistorien til Kevin Roses blogginnlegg fra 1. mai 2007. Den 30 April 2007 skrev bloggeren Rudd-O:

“Spread this number
09 F9 11 02 … Wanna know what’s so important about it?  (…)“

Den amerikanske filmindustrien hadde opphavsrettbeskyttet nummeret som fungerte som krypteringskode for HD-DVD-formatet. Dette hadde Rudd-O nå frigjort, og med ett var det en relativt enkel sak å kopiere de i utganspunktet ukopierbare høykvalitetsfilmene. Ikke overraskende satte de teknologiintersserte Digg-brukere pris på dette. I løpet av et døgn hadde 15 000 gitt sin Digg-stemme til blogginnlegget og slik sørget for den ettertraktede forsideoppføringen. Den naturlige responsen fra filmindustrien var å sende krav til Digg om å fjerne lenker og oppføringer med nummeret, med trusler om rettslige følger dersom kravet ikke ble oppfylt. Selv om Digg i seg selv ikke hadde gjort noe ulovlig, de er tross alt styr av sine brukerene, så fjernet de aktivt lenker, og la ut forklaringer på bloggen. Men bloggere fortsatte å dele nummeret. I løpet av det neste døgnet hadde over 3000 nye bloggere delt nummeret, og disse ble igjen listet raskere enn digg klarte å fjerne dem. Digg gikk i seg selv. Dette er et nettsted basert på prinsippet om at leserne definerer hva som er nyheter. De innså at avgjørelsen de hadde tatt ikke ble annerkjent. I skvis mellom en mulig rettsak og egne lesere valgte Digg å gi etter for eget publikum. Kilde: Groundswell

Derfor: Digg This! –Poenget er selvsagt ikke at vi må bruke digg.com, men at vi alle er med og forteller våre venner og bekjente så vel som våre politikere om vårt standpunkt. Sammen kan vi nå frem, alene vil vi uansett tape. Som Kevin Rose sier avslutningsvis:

” If we lose, then what the hell, at least we died trying.”

Gå derfor inn på våre sider, signer folkets høringsuttalelse, delta på demo og gjør alt du kan for å bli med på å gi storting og regjering et skikkelig signal om at dette er en potensiell lovendring vi ikke finner oss i.

Leseanbefalinger:

StoppDLDs nettsider
Bloggen til Jon Wessel-Aas
Bloggen til Knut Johannessen
Boka Til forsvar for personvernet

Digg This – Stopp Datalagringsdirektivet av Carl Christian Grøndahl er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge Lisens.

Naturlig nok var et av punktene hvordan Bergen Rotaract kunne bruke sosiale [...]]]> Sist tirsdag holdt jeg et foredrag om sosiale medier for Bergen Rotaract. Dere kan dere se på her. Det er en ganske standard gjennomgang basert på mine tidligere foredrag og lett tilpasset Rotaract som organisasjon.

Naturlig nok var et av punktene hvordan Bergen Rotaract kunne bruke sosiale medier. Denne gangen valgte jeg å la akkurat det feltet stå tomt i min presentasjon. Jeg tenkte at min forklaring på sosiale medier, gjenomgang av de ulike arenaene og de konkrete eksemplene jeg skulle vise til skulle danne et godt grunnlag for at Bergen Rotaract selv kunne komme frem til noen ideer om hvordan de ville begynne å bruke nettet mer effektivt. Så kunne jeg heller bidra med innspill til deres ideer. Jeg håpet at dette ville bidra til å gi et bedre fundament for at de selv vil sette i gang med nye nettaktiviteter som de har lyst til å tror på.

Som det ofte går når jeg holder foredrag for mindre grupper, så ble det raskt mange spørsmål og mer samtale enn foredrag. Dette er for så vidt noe jeg ønsker meg, og helt i ånd med hva effektiv bruk av sosiale medier handler om slik jeg ser det. Dessverre resulterte dette i et tidspress som gjorde at siste delen av foredraget mitt ikke ble så bra som ønsket. For å i det hele tatt få tid til å snakke om Rotaract og sosiale medier ble mine eksempler med blant annet hvordan #StoppDLD har jobbet med sosiale medier behandlet svært overfladisk. Dette håper jeg å blogge nærmere om i løpet av noen dager. Resultatet av hastverket førte til redusert inspirasjon på hvordan de kan bruke sosiale medier og kombinert med tidspress så ble den delen svak.

Før vi går videre: Hva er Rotaract?

Hensikten med Rotaract er å bygge vennskap gjennom tjeneste. Man ønsker å samle mennesker med forskjellige interesser, bakgrunn og ståsted – for å lære av hverandre og bruke ut det man har lært. Rotaract er også en religiøs og politisk totalt uavhengig organisasjon.

Interessant. Hva var det jeg hadde snakket om?

At internett og sosiale medier er samtale, inkludering, deling, utvikling, åpenhet, og ikke minst: Styrken ved svake bånd. Det blir åpenbart at nettet tilrettelegger meget godt for Rotaracts virke.

Noe av det fine med internett er at ting sjelden blir ferdig. –Det er lite stillstand på nett. Effektiv bruk fremmer utvikling. En tanke er aldri ferdigtenkt, en ide kan alltid utvikles, et samarbeid kan styrkes og en nettside kan stadig forbedres. På samme måte kan til og med et foredrag som var begrenset til en liten time en kveld, bygges videre på og ideene og det som ble drøftet leve videre hos deltakerne og andre som er interessert senere.

Derfor kan vi bruke dette blogginnlegget til å fortsette litt. –Punktene på hva Rotaract kan gjøre kan vi liste opp her og i kommentarfeltet. Vi snakket om at dette måtte læres ved erfaring, og at et sted må man starte. En arena av gangen, og når man har bestemt seg er det bare å hoppe i det.
Her er noen få ting Rotaract kan starte med:

• Gjøre om Facebook-gruppen sin til en fan-side. Den vil være mer effektiv i å kommunisere med ”tilhengerne”, og også til å nå nye mennesker.
• Blogge & Tvittre. Blogg sammen med en twitter-konto er gode arenaer for fortelle om hva man holder på med, få innspill fra andre som er interessert i det samme, og generelt utvide horisonten.

Andre ting Rotaract bør bruke nettet til er å sette opp noen auto-søk på seg selv og de temaer de til en hver tid er opptatt av. Slik driver man også effektiv crowdsourcing – nemlig å hente inn informasjon og ideer som man ellers ikke ville fått. Helt i tråd med Rotaracts formål.

Hvordan bruker du nettet?
Har du videre spørsmål eller tips til hva Bergen Rotaract kan gjøre i sosiale medier? Dere er velkomne til å drøfte dette videre i kommentarfeltet.

NRK hadde et fokus på at Facebook er den nye gapestokken. Det var også tilnærmingen når de kontaktet meg. Jeg sa meg enig i at [...]]]> Jeg ble i går kontaktet av NRK Vestlandsrevyen for å uttale meg om en facebookgruppe med feilplasserte biler i Førde. Innslaget ble også vist på Dagsrevyen 21/Norge i Dag på NRK 1.

NRK hadde et fokus på at Facebook er den nye gapestokken. Det var også tilnærmingen når de kontaktet meg. Jeg sa meg enig i at nettet kan fungere som en gapestokk, men at det i liten grad er det i dette eksempelet. Dessverre gir innslaget inntrykk av at  jeg støtter deres gapestokk-perspektiv på denne facebookgruppen.

Under intervjuet la jeg gjentatte ganger vekt på at registreringsskiltene var sladdet, og at det slik i liten grad var mulig å kjenne igjen bilene for andre en eierne. Gruppen har til og med fått godkjenning av Datatilsynet til en slik bruk av bildene (NRKs egen artikkel).

Jeg poengterte hvordan en slik gruppe er en del av den nye samfunnsdebatten, og at nettet gir gode muligheter til å debattere ting raskt og bredere enn tidligere. Jeg kom inn på at dette på mange måter er en del av en sunn demokratiutvikling, og at debatt rundt slike eksempler som dette er med på å lære oss som samfunn å bruke nett effektiv. Jeg kom også inn på at negativ oppmerksomhet på nett ikke nødvendigvis er så veldig alvorlig. Når vi lever i en tid der alle kan publisere så vil informasjonen som er tilgjengelig avspeiles av det. Derfor blir relevans og spredning langt mer interessant enn om noe i utgangspunktet oppleves negativt.

Jeg har full forståelse for at NRK i et kort nyhetsinnslag ikke får med seg alle perspektiver i en lang debatt om hva nettet er og ikke er. Jeg forventet å bli klippet. Men at de kun klarte å kommunisere det noe misforståtte gapestokk-budskapet gjennom hele nyhetsinnslaget synes jeg er trist.

Note to self: Intervju live i studio er klart å foretrekke.

Vi startet dagen med 12 bekreftede deltagere, og har allerede nådd 50 bidragsytere på en dag. Vi hadde en stund [...]]]> I går var det nøyaktig to måneder igjen til valget. Lars Henrik Michelsen, Mads Muthe-Kaas og jeg lanserte vår bloggkampanje for å få regjeringen og stortingspartiene til å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv. Oppmerksomheten har vært god.

Vi startet dagen med 12 bekreftede deltagere, og har allerede nådd 50 bidragsytere på en dag. Vi hadde en stund den mest brukte hashtaggen, inntil Tour de France gikk forbi. Det har vært massiv tilslutning og lite kritikk. Det betyr ikke at alle er enige og vi kan stoppe her. Snarer tvert i mot. Vi trenger alle gode krefter med videre i denne kampen. Jeg vil kort forklare hvorfor jeg mener det.

Personlig er jeg redd for at enkelte aktører helst vil ignorerer denne debatten i det lengste. Statssekretær i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Wenche Lyngholm gikk (i et svar til innlegg av Lars Sponheim og Trine Skei Grande) langt i å demonstrere denne holdningen i Dagsavisen nylig. Det er tydelig at debatten skal utsettes til den passer Arbeiderpartiet, og uansett til etter valget. Samtidig prøver Statssekretæren å dekke over dårlig håndtering av det arbeidet som er gjort. Spørsmål om manglende utredning av den svenske FRA-loven ignoreres, mens Personvernkommisjonens utredning som nå er på høring trekkes frem som bevis på at regjeringen er ”på ballen”.

–Javel. Hvorfor er da personvernkommisjonen.no nede? (mandag var den parkert hos domeneshop).

Dette er rett og slett bortforklaringer på linje med en treårings (ja, jeg har en tre år gammel datter).

Jeg har skjermbilder av hvordan sidene var mens kommisjonen arbeidet, og alt var tilgjengelig for alle. Heldigvis har Gisle Hannemyr kopier av alt sammen, og vurdere å gjøre noe med det .

Samtidig hevder altså Lyngholm at dett er så viktig at vi trenger flere utredninger. Man kan spørre seg hvilke avklaringer hun tenker på. De fleste andre land i Europa har innført direktivet for flere år siden. EU-domstolen avviste Irland og Slovakias klagesak i februar. Siste frist for Implementering var 15. Mars. Både datatilsynet, personvernkommisjonen og Teknologirådet har advart mot direktivet gjentatte ganger, og vi hadde ellers en lang og omfattende offentlig debatt hele våren 2008, så godt som samtlige riksaviser gikk på lederplass inn for bruk av reservasjonsretten. Vi har mer enn nok utredninger og kunnskaper både til å ta debatten og konkludere. Saken er også så viktig at det må ansees som et meget legitimt krav å vite hvor de ulike partiene står i denne saken før vi går til valg. Vage antydninger om at man er for eller mot holder ikke. Det er det samme som å si at man er villig til å forhandle bort grunnleggende forutsetninger for demokratiet. Her er det klare standpunkter som gjelder.

Derfor er det viktig at vi fortsetter fokuset. Helt til vi får en avklaring. Før valget. Argumentene må gjentas, forbedres og gjentas. Sentrale aktører på utfordres gang på gang. Ingen av oss sitter på svarene alene. Debatt er nødvendig. Hva tror du kan bidra til gjøre denne debatten sentral for valgkampen?

Vi er en sammensatt gruppe. På listen finner man representanter fra Frp, Høyre, Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Vi har liberalister og IT folk. Vi har både NEI og JA siden i EU-kampen representert, sannsynligvis også mange som ikke føler noen direkte partitilknytning. Jeg antar videre at de fleste riksavisene stort sett mener det samme som i fjor. Dette er allerede et bredt, tverrpolitisk krav. Hvis internett har betydning, og vi vil ha et moderne, inkluderende og deltagende demokrati også etter valget 2009 så er dette absolutt en av de aller viktigste sakene vi kan debattere frem til 14. september!

Om du vil tvitre om dette temaet, bruk gjerne Hashtags #DLD og #valg09

Takk til Vox Populi og Liberaleren for mailinnspill om kronikkene i Dagsavisen.

“50 bidrag og #DLD mest brukte Hashtag” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake hit og krediterer meg.

Der retter hun et kritisk søkelys mot de offisielle visjonene om e-kommunen.

Hun mener det er feil at internett gir mer lokaldemokrati. Due har fulgt de fire kommunene Tromsø, Førde, Drammen og Stavanger i deres streben [...]]]> Aftenposten omtaler i dag det som jeg tror er en meget interessant doktoravhandling av Beathe Due (@beathe -så langt jeg kan forstå).

Der retter hun et kritisk søkelys mot de offisielle visjonene om e-kommunen.

Hun mener det er feil at internett gir mer lokaldemokrati. Due har fulgt de fire kommunene Tromsø, Førde, Drammen og Stavanger i deres streben etter å skape et større politisk engasjement i befolkningen.

Jeg antar Due er mer nyansert, og at dette spekulativ saksing fra Aftenpostens side, utelukkende for å få en overskrift, kommentarer og reaksjoner. For påstanden er problematisk og tullete på så mange nivåer. Jeg vil kort kommentere det mest elementære.

Politisk deltagelse begrenses ikke av en tjeneste eller noens intensjon. Det er et allment kjent og grunnleggende demokratisk prinsipp at makt blir gitt av befolkningen, og ikke motsatt. Derfor er det også slik at politisk engasjement skjer overalt, og deltagelse kan ikke begrenses av de arenaer det offentlige tilbyr. Politisk aktivitet og mobilisering skjer overalt, hver dag, og internett er selvsagt en del av dette helt uavhengig av om noen kommunale pilotprosjekter for deltagelse utvikler seg etter intensjonen eller ei. Fordi demokrati skal baseres på folkets deltagelse vil jeg påstå at det er en styrke om politisk debatt og deltagelse utvikler seg annerledes enn hva kommunale IKT-strategier legger til grunn.

Det eneste Aftenpostens artikkel forteller er at planer for demokratiutvikling er meningsløst og fånyttes. Selv om offentlige arenaer for politisk deltagelse aldri vil bli mer enn en av flere arenaer for politiske aktivitet, så tror jeg at gode offentlige løsninger vil kunne ha sentrale funksjoner i fremtiden. Analyser av eksisterende og avsluttede deltagelsesprosjekter er derfor svært interessant og relevante på veien til utformingen av fremtidens løsninger. Jeg antar også at avhandlingen er langt mer nyansert enn spissformuleringene Aftenposten har samlet. Jeg gleder meg derfor til å se mer på Beathe Dues doktoravhandling.

Oppdatert: @GeirH minnet meg på at saken i Aftenposten er skrevet av NTB. Jeg mener likevel at kritikken min av Aftenposten står seg. Det var fortsatt Aftenposten som valgte å publiser artikkelen slik den var skrevet, og som regel er det også avisene som utformer overskriftene på slike saker selv.

Kampanjenettstedet … er bygget for engasjement, deltagelse og deling. Alle oppfordres til å engasjere seg … også alle andre interesserte velgere.

Siden er altså for politisk deltagelse på nett. Akkurat slike ting jeg [...]]]> I forrige uke lanserte mitt parti liberal.no. Som medlem får jeg tilsendt info om slikt. Dette skal være Venstres nye valgkamparena for deltagelse på nett.

Kampanjenettstedet … er bygget for engasjement, deltagelse og deling. Alle oppfordres til å engasjere seg … også alle andre interesserte velgere.

Siden er altså for politisk deltagelse på nett. Akkurat slike ting jeg er interessert i. Fra mitt parti. Kult! Det er mange som gjør mye spennende på nett for tiden, et offensivt og dyktig Venstre er bra. Liberal.no er også et godt navn for en debattarena. Uten å være venstre.no, gir det likevel assosiasjoner til partiet. Positivt når en vil ha åpen debatt utover egne partirekker.

Dessverre har siden slik den er utformet i dag noen svakheter som er direkte kontraproduktive i forhold til det uttalte målet. Jeg ble kjapt usikker på hvordan jeg skulle finne frem og sendte ut følgende melding på Twitter: @Venstre @kjartana usikker på liberal.no. Godt initiativ, men virker umiddelbart rotetet og veldig personfokusert, på bekostning av saker. Men fikk desverre ikke noe svar. hmm… i forhold til et uttalt ønske om debatt og deltagse et dårlig tegn. Men kanskje de var travle. Slikt skjer. Så jeg kommenterte direkte på informasjonsansvarlige Frode Fjellstads innlegg om hvordan bruke liberal.no. Fortsatt ikke noe svar. Hmm… debatt og deltagelse? For hvem? Jeg ble usikker. Fra å være noen innvendinger og spørsmål til utformingen av siden er dette blitt en mulighet for meg til å si litt mer om hva jeg mener om debatt, deltagelse og bruk av sosiale medier. Det er alltid fint å ha et konkret eksempel å snakke om. La meg vise:

Som dere ser, når jeg bruker hele min 13″-skjerm, så er de øverste 2/3 reservert presentasjon av venstre og deres saker. Ikke engang en menylinje finnes der. Men i midten, om jeg scroller litt ned, så kommer jeg til en rullegardin hvor jeg kan få opp de ulike temaene, og engasjere meg i debatten. Hvorfor ikke fra toppen? (mer om hva jeg synes om snakkeboblene her og her. Gå eventuelt også hit for mer om “menyen” og her for å se hvor vanskelig det er å finne intro)

Dette kan gjøres bedre og enklere. Som Martin Bekkelund har sagt så godt i et nylig blogginnlegg,  hvordan vet man når man har funnet svaret på hvorfor være på nett. Inntrykket er at dette i hovedsak er blitt et utstillingsvindu for Venstres stortingskandidater. Dette har partiet allerede på nett. Siden heter venstre.no… Sekundært synes liberal.no å være et sted for å fronte egne saker, så til slutt en mulighet for å debattere – med venstrefolket, dersom du godtar – og har kommet deg forbi de foregående premissene. Men nettet flommer over av debattarenaer og kanaler. Hvorfor skal de folk komme hit om de ikke er veldig interressert i Venstre? Deltagelse i debatt bør gjøres der folk er. Dette har blant annet Krf skjønt med sin #Krf24. Den humoristiske kommentaren var at vi i Venstre ikke bare hadde satt av et døgn, men hver dag hele året til debatt aktivtet og deltagelse. Det er en god innvending. Men jeg mener likevel at Krf har fått mye ut av sin #krf24. Kanskje mer enn Venstre så langt har fått ut av liberal.no. Med #krf24 er kristendemokratene tilstede i et bredt spekter av kanaler og arenaer. De har invitert meg til debatt, fordi de kommer til deg og meg. Partiet tok til og med mål av seg å svare på alt. Det er debatt og deltagelse i praksis.

#Krf24 er husbesøk i nettverden. Til sammenligning er Liberal.no åpent hus, i grisgrente strøk.

Siden jeg kritiserer vil jeg avslutte med hva jeg mener Venstre bør gjøre og hvorfor jeg tar debatten åpent.

Det er selvsagt mulig å endre på denne siden. Potensial for deltagelse er så absolutt til stede. Verktøyene er stort sett på plass, men er blitt skjøvet i bakgrunnen til fordel for presentasjon av Venstres kandidater og saker. Med menyer i toppen som inviterer direkte til debatt, og fjerning av effektene til fordel for forumdelen av sidene vil mye være gjort. Men jeg synes ikke ummidelbar endring er det viktigste. La oss nå se hva som skjer på disse sidene når vi har fått de. Bruk tiden på å våre aktiv. i forumet. På Twitter, på diverse blogger, origo, facebook, YouTube osv. Delta der det er folk. Uavhengig av hvor synes jeg vi bør velge å svare når noen sier noe som er henvendt direkte til Venstre eller våre hjertesaker. Med aktiv tilstedeværelse og bruk kan liberal.no utvikle seg over tid kanskje bli en frittstående debattarena, kanskje smelte sammen med venstre.no.

Jeg vurderte lenge å sende dette som en mail til Venstre sentralt. Men bestemte meg for å ta kritikken og debatten om siden åpent. Er det ufint av meg? Jeg mener det er smart. For meg og for Venstre. En debatt av denne typen vil finne sted uansett. Det beste er å ha den åpent og knyttet til seg selv. Da vet man best hva folk synes og mener. Hvis ingen mener noe er man irrelevant, det må være det aller verste. Åpenheten gjør at jeg vil kunne få tilbakemeldinger på dette fra langt flere enn Venstres politikere. Jeg kan bli irettesatt for å ta feil, eller støttet i mitt syn. Begge deler vil være like interssant. Nyanser kan utvikles i fellesskap. Til forveksling likt hvordan vi ser for oss at god politikk utformes. (Her gidder jeg ikke lenke, men namedropper: nrkbeta, Brian Sollis, Jeff Jarvis, Clay Shirky….)

Til slutt vil jeg takke @benteka og @arnefismen for gode råd før publisering og anbefale noen flere sider som jeg mener er løselig relatert til denne debatten.

Bente Kalsnes oppsummere partiene i de sosiale mediene.
Bærumbloggen – God, enkel og åpen deltagelse fra Bærum kommune
Høyrebloggen – Fortsettelsen av Programbloggen – enkelt, ujålete og inkluderende.
Valgprat.no – Debatten skjer overalt, valgprat viser vei.

Oppdatert 10/06: Frode Fjeldstad mfl har kommentert og deltatt inne på liberal.no. Så jeg har utdypet mine argumenter der inne. Svarene fra de øvrige tyder på at de setter pris på debatt, hvilket er postivt. Men jeg noterer meg også at innlegget mitt har fått to tomler ned, og ingen opp, så jeg er litt usikker på hvor glad man er i kritikk og åpen debatt i Venstre/på liberal.no….