For å ta det siste først. Overskriften er en parafrasering hentet fra blogginnlegget der Kevin Rose og Digg.com etter massivt trykk gir etter for folkets ønsker og opprettholder publiseringen av [...]]]> Hva har du gjort for å bidra til å stoppe EUs datalagringsdirektiv? Hva kan du gjøre? Hvorfor gjøre noe, og hva har overskriften med saken å gjøre?

For å ta det siste først. Overskriften er en parafrasering hentet fra blogginnlegget der Kevin Rose og Digg.com etter massivt trykk gir etter for folkets ønsker og opprettholder publiseringen av innlegg som gjør at de risikerte straffeforfølgelse fra den amerikanske filmindustrien. Resten av historien følger til slutt i posten. Til Poenget:

Skal arbeidet mot direktivet ha en sjanse til å føre frem må vi være mange og vi må vise det. Vi må stadig sørge for at vi blir enda flere, slik at alle gode krefter trekker sammen og bidrar. (ja, det betyr deg også ja). Som jeg sa på telefonen da BA ringte meg for en uttalelse nylig. ”-I stoppDLD er det veldig lite som forener oss bortsett fra at vi alle er mot en norsk innføring av direktivet.” Utover det er vi for og mot EU, venstreside, høyreside, sosialister, liberalister, radikale, kristenkonservative, anarkister med mer. Det er viktig at vi bruker våre nettverk aktivt til å fortelle også om betydningen av å spre info om direktivets negative konsekvenser om vi skal bidra til å stoppe det. Dette kan gjøres på mange måter. Om du har gjort noe allerede eller ikke, her skal du få både grunner og forslag til handling. Det er ikke så vanskelig og mye som skal til dersom alle gjør litt ekstra.

• Bli med i Stopp Datalagringsdirektivet
• Signere folkets høringsuttalelse
• Melde deg inn i facebookgruppen
• Oppfordre venner og kjente til å være aktive
• Ta kontakt med dine representanter på stortinget
• Delta på demo 10. April i Bergen, Trondheim eller Oslo
• Bruk CC-lisensen og republisere dette blogginnlegget.
• Snakke med folk om DLD
• Skjer det ikke noe hos deg? Arranger et infomøte
• Er det lenge siden du gjorde noe? Gjenta noe av det overnevnte.

Mange har skrevet og sagt mye fornuftig om hvorfor vi ikke skal innføre DLD, men noen argumenter vil jeg gjenta her.

DLD er statlig overvåkning av folket. (Systematisk lagring av informasjon av alle innbyggere kan vanskelig kalles noe annet, selv om enkelte av forkjempere velger å insistere på å si at dette kun dreier seg om lagring og ikke noe annet.) Men uansett hva man velger å kalle DLD vil en innføring åpne for en etterforskningsvirksomhet som legitimerer systematisk informasjonsinnhenting av hele befolkningen uten annen grunn enn at hver og en av oss potensielt kan være lovbrytere. Dette snur uskyldspresumsjonen på hodet. Dette er et helt grunnleggende prinsipp ved vårt rettsystem, og slik truer DLD også en av demokratiets grunnpilarer. Derfor blir debatt om lagringstid, kontrollrutiner for sikker lagring, tilgangsrestriksjoner og gode intensjoner for hva lagringen kan brukes til totalt underordnet. Det er politiets jobb å ønske seg så mange verktøy som mulig. Det er opp til oss å sette rammer for hva som er akseptabelt i et demokratisk samfunn. Ved å akseptere endringen av rettspraksis legitimerer vi kontroll av hele befolkningen bare fordi intensjonene er definert som gode, uten å ta stilling til konsekvensene. Dette blir i beste fall flertallets tyranni. En situasjon der konsensus utgjør en trussel mot minoriteter. Det er nettopp mindretallet som evner å stille spørsmål ved den regjerende virkelighetsforståelsen. Et stabilt demokratisk samfunn er helt avhengig av fløygrupperingene. Dersom enkelte føler seg undertrykt eller at deres kommunikasjon er truet vil aktiviteten begrenses. At dette hemmer et åpent demokrati er opplagt. I verste fall er det direkte farlig. De som kjenner Zygmunt Bauman vil huske utrykket ”Ingen ting er mer å frykte enn den lovlydige borgeren” Når samfunnet byråkratiseres for mye og vi er opplært til å stole på overordnede svekkes evnen til å se virkningene av handlinger og tiltak. Det er fristende å minne om at Fransk TV nylig gjentok Stanley Milgrams klassiske og kontroversielle lydighetseksperiment. At den lovlydige ikke har noe å frykte er et farlig standpunkt. Når vi skal ta stilling til en innføring av dette direktivet er det de prinsipielle implikasjonene vi må vurdere, ikke formålet og de gode intensjonene.

Tilbake til innledningen og bakgrunnshistorien til Kevin Roses blogginnlegg fra 1. mai 2007. Den 30 April 2007 skrev bloggeren Rudd-O:

“Spread this number
09 F9 11 02 … Wanna know what’s so important about it?  (…)“

Den amerikanske filmindustrien hadde opphavsrettbeskyttet nummeret som fungerte som krypteringskode for HD-DVD-formatet. Dette hadde Rudd-O nå frigjort, og med ett var det en relativt enkel sak å kopiere de i utganspunktet ukopierbare høykvalitetsfilmene. Ikke overraskende satte de teknologiintersserte Digg-brukere pris på dette. I løpet av et døgn hadde 15 000 gitt sin Digg-stemme til blogginnlegget og slik sørget for den ettertraktede forsideoppføringen. Den naturlige responsen fra filmindustrien var å sende krav til Digg om å fjerne lenker og oppføringer med nummeret, med trusler om rettslige følger dersom kravet ikke ble oppfylt. Selv om Digg i seg selv ikke hadde gjort noe ulovlig, de er tross alt styr av sine brukerene, så fjernet de aktivt lenker, og la ut forklaringer på bloggen. Men bloggere fortsatte å dele nummeret. I løpet av det neste døgnet hadde over 3000 nye bloggere delt nummeret, og disse ble igjen listet raskere enn digg klarte å fjerne dem. Digg gikk i seg selv. Dette er et nettsted basert på prinsippet om at leserne definerer hva som er nyheter. De innså at avgjørelsen de hadde tatt ikke ble annerkjent. I skvis mellom en mulig rettsak og egne lesere valgte Digg å gi etter for eget publikum. Kilde: Groundswell

Derfor: Digg This! –Poenget er selvsagt ikke at vi må bruke digg.com, men at vi alle er med og forteller våre venner og bekjente så vel som våre politikere om vårt standpunkt. Sammen kan vi nå frem, alene vil vi uansett tape. Som Kevin Rose sier avslutningsvis:

” If we lose, then what the hell, at least we died trying.”

Gå derfor inn på våre sider, signer folkets høringsuttalelse, delta på demo og gjør alt du kan for å bli med på å gi storting og regjering et skikkelig signal om at dette er en potensiell lovendring vi ikke finner oss i.

Leseanbefalinger:

StoppDLDs nettsider
Bloggen til Jon Wessel-Aas
Bloggen til Knut Johannessen
Boka Til forsvar for personvernet

Digg This – Stopp Datalagringsdirektivet av Carl Christian Grøndahl er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge Lisens.

EU direktiv 2006/24/EF ble i utganspunktet vedtatt og innført i EU som en reaksjon på store og alvorlige terroraksjoner. Man mente at med utvidet lagring av kommunikasjonsdata ville man lettere kunne etterforske tunge kriminelle aktører. Jeg og mange med meg [...]]]> Jeg må si at jeg undres over deler av aktørene som deltar i debatten om EUs datalagringsdirektiv.

EU direktiv 2006/24/EF ble i utganspunktet vedtatt og innført i EU som en reaksjon på store og alvorlige terroraksjoner. Man mente at med utvidet lagring av kommunikasjonsdata ville man lettere kunne etterforske tunge kriminelle aktører. Jeg og mange med meg mener at en utvidet lagring i liten grad har effekt på kriminalitetsbekjempelse og forebygging. De bevis og eksempler som er kommet frem så langt i debatten er enten feilaktige eller så små (se spes spm 6) at de i liten grad utgjør en målbar effekt.

EU har så valgt å innføre dette direktivet under 1, søyle (indre marked). Dette betyr at et direktiv hvis hovedhensikt er å lette det politi og strafferettslige samarbeidet (3. søyle) når det gjelder terrorfare knyttes opp til det indre markedet og handelssamarbeidet. Selv om EU-domstolen ikke har godtatt Irlands klagesak på denne misbruken av første søyle, så er det ganske innlysende at hovedgrunnen til koblingen mot handelssamarbeidet er at en innføring der ikke krever enstemmighet, men kun flertall. I Norge har vi (heldigvis) reservasjonsretten i henhold til EØS-avtalen. Det gjør at vi kan si nei, også til direktiver som resten av EU må implementer når det foreligger et flertall.

At forsvarerne av direktivet, som altså er ment å bekjempe terror, og innført for å effektivisere handelssamarbeidet nå bruker argumentet for å kunne bekjempe spredning av barneporno blir slik sett en nesten forventet, men også uforståelig utvikling av debatten.

Det er tydelig at det ligger prestisje i dette, og at debatten rundt de innledende grunner for direktivet er gitt opp, og at man derfor desperat søker etter andre løsninger. Mitt råd til Helga Pedersen, Knut Storberget, resten av Arbeiderpartiet og nølerne i Høyre er derfor: Ta gjerne debatten, men ta den på sak, og ikke vage avsporinger og ubekreftet frykt for mulige EØS-konsekvenser. (Til nå har vi ingen signaler på at en avvisning av direktivet på noen måte kan true samarbeidet, men flere signaler på at dette er et helt unødvendig forbehold.)

Er et en bevisst avsporing av debatten vi ser fra den lille gruppen maktpersoner som fortsatt støtter en innføring?

-Jeg tror dessverre det.

Vi trenger derfor saklig debatt. Gode aktører, og en samlet pressgruppe som kan debatten i alle de viktige fora på nett, i massemediene, møter og høringer. Derfor er det så veldig viktig at vi er mange som støtter opp om initiativet Stopp Datalagringsdirektivet. Bli med du også da vel!

Oppdatert (1/11): Knut Johannessen har utdypet på en glimrende måte hvorfor barnepornoargumentet ikke er gangbart.

NRK hadde et fokus på at Facebook er den nye gapestokken. Det var også tilnærmingen når de kontaktet meg. Jeg sa meg enig i at [...]]]> Jeg ble i går kontaktet av NRK Vestlandsrevyen for å uttale meg om en facebookgruppe med feilplasserte biler i Førde. Innslaget ble også vist på Dagsrevyen 21/Norge i Dag på NRK 1.

NRK hadde et fokus på at Facebook er den nye gapestokken. Det var også tilnærmingen når de kontaktet meg. Jeg sa meg enig i at nettet kan fungere som en gapestokk, men at det i liten grad er det i dette eksempelet. Dessverre gir innslaget inntrykk av at  jeg støtter deres gapestokk-perspektiv på denne facebookgruppen.

Under intervjuet la jeg gjentatte ganger vekt på at registreringsskiltene var sladdet, og at det slik i liten grad var mulig å kjenne igjen bilene for andre en eierne. Gruppen har til og med fått godkjenning av Datatilsynet til en slik bruk av bildene (NRKs egen artikkel).

Jeg poengterte hvordan en slik gruppe er en del av den nye samfunnsdebatten, og at nettet gir gode muligheter til å debattere ting raskt og bredere enn tidligere. Jeg kom inn på at dette på mange måter er en del av en sunn demokratiutvikling, og at debatt rundt slike eksempler som dette er med på å lære oss som samfunn å bruke nett effektiv. Jeg kom også inn på at negativ oppmerksomhet på nett ikke nødvendigvis er så veldig alvorlig. Når vi lever i en tid der alle kan publisere så vil informasjonen som er tilgjengelig avspeiles av det. Derfor blir relevans og spredning langt mer interessant enn om noe i utgangspunktet oppleves negativt.

Jeg har full forståelse for at NRK i et kort nyhetsinnslag ikke får med seg alle perspektiver i en lang debatt om hva nettet er og ikke er. Jeg forventet å bli klippet. Men at de kun klarte å kommunisere det noe misforståtte gapestokk-budskapet gjennom hele nyhetsinnslaget synes jeg er trist.

Note to self: Intervju live i studio er klart å foretrekke.

Vi startet dagen med 12 bekreftede deltagere, og har allerede nådd 50 bidragsytere på en dag. Vi hadde en stund [...]]]> I går var det nøyaktig to måneder igjen til valget. Lars Henrik Michelsen, Mads Muthe-Kaas og jeg lanserte vår bloggkampanje for å få regjeringen og stortingspartiene til å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv. Oppmerksomheten har vært god.

Vi startet dagen med 12 bekreftede deltagere, og har allerede nådd 50 bidragsytere på en dag. Vi hadde en stund den mest brukte hashtaggen, inntil Tour de France gikk forbi. Det har vært massiv tilslutning og lite kritikk. Det betyr ikke at alle er enige og vi kan stoppe her. Snarer tvert i mot. Vi trenger alle gode krefter med videre i denne kampen. Jeg vil kort forklare hvorfor jeg mener det.

Personlig er jeg redd for at enkelte aktører helst vil ignorerer denne debatten i det lengste. Statssekretær i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Wenche Lyngholm gikk (i et svar til innlegg av Lars Sponheim og Trine Skei Grande) langt i å demonstrere denne holdningen i Dagsavisen nylig. Det er tydelig at debatten skal utsettes til den passer Arbeiderpartiet, og uansett til etter valget. Samtidig prøver Statssekretæren å dekke over dårlig håndtering av det arbeidet som er gjort. Spørsmål om manglende utredning av den svenske FRA-loven ignoreres, mens Personvernkommisjonens utredning som nå er på høring trekkes frem som bevis på at regjeringen er ”på ballen”.

–Javel. Hvorfor er da personvernkommisjonen.no nede? (mandag var den parkert hos domeneshop).

Dette er rett og slett bortforklaringer på linje med en treårings (ja, jeg har en tre år gammel datter).

Jeg har skjermbilder av hvordan sidene var mens kommisjonen arbeidet, og alt var tilgjengelig for alle. Heldigvis har Gisle Hannemyr kopier av alt sammen, og vurdere å gjøre noe med det .

Samtidig hevder altså Lyngholm at dett er så viktig at vi trenger flere utredninger. Man kan spørre seg hvilke avklaringer hun tenker på. De fleste andre land i Europa har innført direktivet for flere år siden. EU-domstolen avviste Irland og Slovakias klagesak i februar. Siste frist for Implementering var 15. Mars. Både datatilsynet, personvernkommisjonen og Teknologirådet har advart mot direktivet gjentatte ganger, og vi hadde ellers en lang og omfattende offentlig debatt hele våren 2008, så godt som samtlige riksaviser gikk på lederplass inn for bruk av reservasjonsretten. Vi har mer enn nok utredninger og kunnskaper både til å ta debatten og konkludere. Saken er også så viktig at det må ansees som et meget legitimt krav å vite hvor de ulike partiene står i denne saken før vi går til valg. Vage antydninger om at man er for eller mot holder ikke. Det er det samme som å si at man er villig til å forhandle bort grunnleggende forutsetninger for demokratiet. Her er det klare standpunkter som gjelder.

Derfor er det viktig at vi fortsetter fokuset. Helt til vi får en avklaring. Før valget. Argumentene må gjentas, forbedres og gjentas. Sentrale aktører på utfordres gang på gang. Ingen av oss sitter på svarene alene. Debatt er nødvendig. Hva tror du kan bidra til gjøre denne debatten sentral for valgkampen?

Vi er en sammensatt gruppe. På listen finner man representanter fra Frp, Høyre, Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Vi har liberalister og IT folk. Vi har både NEI og JA siden i EU-kampen representert, sannsynligvis også mange som ikke føler noen direkte partitilknytning. Jeg antar videre at de fleste riksavisene stort sett mener det samme som i fjor. Dette er allerede et bredt, tverrpolitisk krav. Hvis internett har betydning, og vi vil ha et moderne, inkluderende og deltagende demokrati også etter valget 2009 så er dette absolutt en av de aller viktigste sakene vi kan debattere frem til 14. september!

Om du vil tvitre om dette temaet, bruk gjerne Hashtags #DLD og #valg09

Takk til Vox Populi og Liberaleren for mailinnspill om kronikkene i Dagsavisen.

“50 bidrag og #DLD mest brukte Hashtag” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake hit og krediterer meg.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), [...]]]> Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes på Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS.

“Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake hit og krediterer meg. Denne versjonen av innlegget har noen endringer fra mitt opprinnelige innlegge, i hovedsak inspirert av forteller sin versjon

Følgende støtter saken og har samme, lignende eller tilknyttede innlegg på sin blogg (denne listen oppdateres fortløpende):

Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat – Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Admorger (dvs Statsviter)
Vox Populi; Blogger Knut Johannessen
Virrvarr; Blogger Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren (også på VG-blogg)
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Torstein Dahle, Partileder Rødt
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik
Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Bergen Venstre
Vampus, Blogger Heidi Nordby Lunde
Bjørn Magne Solvik, høyremann i Nordkapp
Erlend Sand, Leder Europeisk Ungdom
Bjørn Stærk, Blogger
Bjørge Solli, Blogger og overingeniør IT-drift
Bjørn Smestad, Lærer
Odd Bovim, Blogger & advokat
Unge Venstre/Den tredje vei
Pål Hivand, Blogger og kommunikasjonsrådgiver
Linn Beate Kaald Thoresen, Venstrepolitiker Oslo
unknownrebel
Gisle Hannemyr, Forsker, informatikk/internett
Ungdom mot EU
Jan Bojer Vindheim, Miljøpartiet De Grønne
Stian Andreassen, Blogger, IT-mann, Student
Øyvind Strømmen, journalist, skribent, webdesigner
Rune Gulbrandsøy, Student, webutvikler
Børge, Blogger mm på nett
Partiet Rødt
Gunnar R Tjomlid, Blogger og Daglig leder i eget IT-selskap
Abre, Blogger Arne Brendmo
Unge Venstre
Erling Folkvord, 1.kandidat Rødt Oslo, stortingsvalget
Verden fra et liberalt konservativt synspunkt, blogger Liberalisten
Levra, blogger Kjell Thomas Fagerud
Mads Opheim, Blogger og Leder Sør Trønderlag SU
Simon Hansen, Blogger
Tore Hoel, Blogger og Seniorrådgiver Høgskolen i Oslo
Fata, Blogger
Jarle på norsk, Blogger
Hilde-Gunn, Blogger
Morten Myksvoll, 2. Nestformann FpU
Liberalisten, Blogger & student
Konrads tankesmie

Omtale:
Hordaland Venstre
Nona