Hva har du gjort for å bidra til å stoppe EUs datalagringsdirektiv? Hva kan du gjøre? Hvorfor gjøre noe, og hva har overskriften med saken å gjøre?
For å ta det siste først. Overskriften er en parafrasering hentet fra blogginnlegget der Kevin Rose og Digg.com etter massivt trykk gir etter for folkets ønsker og opprettholder publiseringen av innlegg som gjør at de risikerte straffeforfølgelse fra den amerikanske filmindustrien. Resten av historien følger til slutt i posten. Til Poenget:
Skal arbeidet mot direktivet ha en sjanse til å føre frem må vi være mange og vi må vise det. Vi må stadig sørge for at vi blir enda flere, slik at alle gode krefter trekker sammen og bidrar. (ja, det betyr deg også ja). Som jeg sa på telefonen da BA ringte meg for en uttalelse nylig. ”-I stoppDLD er det veldig lite som forener oss bortsett fra at vi alle er mot en norsk innføring av direktivet.” Utover det er vi for og mot EU, venstreside, høyreside, sosialister, liberalister, radikale, kristenkonservative, anarkister med mer. Det er viktig at vi bruker våre nettverk aktivt til å fortelle også om betydningen av å spre info om direktivets negative konsekvenser om vi skal bidra til å stoppe det. Dette kan gjøres på mange måter. Om du har gjort noe allerede eller ikke, her skal du få både grunner og forslag til handling. Det er ikke så vanskelig og mye som skal til dersom alle gjør litt ekstra.
- Bli med i Stopp Datalagringsdirektivet
- Signere folkets høringsuttalelse
- Melde deg inn i facebookgruppen
- Oppfordre venner og kjente til å være aktive
- Ta kontakt med dine representanter på stortinget
- Delta på demo 10. April i Bergen, Trondheim eller Oslo
- Bruk CC-lisensen og republisere dette blogginnlegget.
- Snakke med folk om DLD
- Skjer det ikke noe hos deg? Arranger et infomøte
- Er det lenge siden du gjorde noe? Gjenta noe av det overnevnte.
Mange har skrevet og sagt mye fornuftig om hvorfor vi ikke skal innføre DLD, men noen argumenter vil jeg gjenta her.
DLD er statlig overvåkning av folket. (Systematisk lagring av informasjon av alle innbyggere kan vanskelig kalles noe annet, selv om enkelte av forkjempere velger å insistere på å si at dette kun dreier seg om lagring og ikke noe annet.) Men uansett hva man velger å kalle DLD vil en innføring åpne for en etterforskningsvirksomhet som legitimerer systematisk informasjonsinnhenting av hele befolkningen uten annen grunn enn at hver og en av oss potensielt kan være lovbrytere. Dette snur uskyldspresumsjonen på hodet. Dette er et helt grunnleggende prinsipp ved vårt rettsystem, og slik truer DLD også en av demokratiets grunnpilarer. Derfor blir debatt om lagringstid, kontrollrutiner for sikker lagring, tilgangsrestriksjoner og gode intensjoner for hva lagringen kan brukes til totalt underordnet. Det er politiets jobb å ønske seg så mange verktøy som mulig. Det er opp til oss å sette rammer for hva som er akseptabelt i et demokratisk samfunn. Ved å akseptere endringen av rettspraksis legitimerer vi kontroll av hele befolkningen bare fordi intensjonene er definert som gode, uten å ta stilling til konsekvensene. Dette blir i beste fall flertallets tyranni. En situasjon der konsensus utgjør en trussel mot minoriteter. Det er nettopp mindretallet som evner å stille spørsmål ved den regjerende virkelighetsforståelsen. Et stabilt demokratisk samfunn er helt avhengig av fløygrupperingene. Dersom enkelte føler seg undertrykt eller at deres kommunikasjon er truet vil aktiviteten begrenses. At dette hemmer et åpent demokrati er opplagt. I verste fall er det direkte farlig. De som kjenner Zygmunt Bauman vil huske utrykket ”Ingen ting er mer å frykte enn den lovlydige borgeren” Når samfunnet byråkratiseres for mye og vi er opplært til å stole på overordnede svekkes evnen til å se virkningene av handlinger og tiltak. Det er fristende å minne om at Fransk TV nylig gjentok Stanley Milgrams klassiske og kontroversielle lydighetseksperiment. At den lovlydige ikke har noe å frykte er et farlig standpunkt. Når vi skal ta stilling til en innføring av dette direktivet er det de prinsipielle implikasjonene vi må vurdere, ikke formålet og de gode intensjonene.
Tilbake til innledningen og bakgrunnshistorien til Kevin Roses blogginnlegg fra 1. mai 2007. Den 30 April 2007 skrev bloggeren Rudd-O:
“Spread this number
09 F9 11 02 … Wanna know what’s so important about it? (…)“
Den amerikanske filmindustrien hadde opphavsrettbeskyttet nummeret som fungerte som krypteringskode for HD-DVD-formatet. Dette hadde Rudd-O nå frigjort, og med ett var det en relativt enkel sak å kopiere de i utganspunktet ukopierbare høykvalitetsfilmene. Ikke overraskende satte de teknologiintersserte Digg-brukere pris på dette. I løpet av et døgn hadde 15 000 gitt sin Digg-stemme til blogginnlegget og slik sørget for den ettertraktede forsideoppføringen. Den naturlige responsen fra filmindustrien var å sende krav til Digg om å fjerne lenker og oppføringer med nummeret, med trusler om rettslige følger dersom kravet ikke ble oppfylt. Selv om Digg i seg selv ikke hadde gjort noe ulovlig, de er tross alt styr av sine brukerene, så fjernet de aktivt lenker, og la ut forklaringer på bloggen. Men bloggere fortsatte å dele nummeret. I løpet av det neste døgnet hadde over 3000 nye bloggere delt nummeret, og disse ble igjen listet raskere enn digg klarte å fjerne dem. Digg gikk i seg selv. Dette er et nettsted basert på prinsippet om at leserne definerer hva som er nyheter. De innså at avgjørelsen de hadde tatt ikke ble annerkjent. I skvis mellom en mulig rettsak og egne lesere valgte Digg å gi etter for eget publikum. Kilde: Groundswell
Derfor: Digg This! –Poenget er selvsagt ikke at vi må bruke digg.com, men at vi alle er med og forteller våre venner og bekjente så vel som våre politikere om vårt standpunkt. Sammen kan vi nå frem, alene vil vi uansett tape. Som Kevin Rose sier avslutningsvis:
” If we lose, then what the hell, at least we died trying.”
Gå derfor inn på våre sider, signer folkets høringsuttalelse, delta på demo og gjør alt du kan for å bli med på å gi storting og regjering et skikkelig signal om at dette er en potensiell lovendring vi ikke finner oss i.
Leseanbefalinger:
StoppDLDs nettsider
Bloggen til Jon Wessel-Aas
Bloggen til Knut Johannessen
Boka Til forsvar for personvernet

Digg This – Stopp Datalagringsdirektivet av Carl Christian Grøndahl er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge Lisens.
[...] En lengre versjon av dette innlegget er å finne på carlchristian.net [...]