På fredag blandet jeg meg inn når Torbjørn G. Eriksen og Hege Ulstein diskuterte en kommentar om Frp (#frplm) og nytten av nye vs gamle kommunikasjonsformer. Min påstand var at Frp er dårligst på sos.medier, men best på det sos.medier handler om. Jeg fikk svar fra @iacob som spurte: @carlchristian Jeg lurer på hva sosiale medier handler om. Det fulgte en liten liten meningsutveksling der min konklusjon vel ble at Frp er bedre på å forføre enn å delta. Jeg ble også inspirert til å skrive dette blogginnlegget. Det handler ikke om Frp.
Å skrive et blogginnlegg for å beskrive hva sosiale medier er, blir som å skyte fisk i tønne. Det er umulig å bomme. På den annen side, det er like vanskelig å si noe fornuftig. Jeg prøver likevel, selv om det beste svaret kanskje ville vært er å ikke definere det i det hele tatt. Tross alt er sosiale medier det enhver selv velger å gjøre de til. Jeg er litt lei av de som lager regler for hvordan twitter skal brukes og ikke brukes, som forteller hvordan man må drifte bloggen sin og så videre. Jeg mener de har glemt det mest vesentlige; å spørre hva du vil med din deltagelse på nett. Alternativt tar de tar for gitt at de vet det. De snakker kanskje mest for seg selv, sin egen deltagelse. Jeg vil også unngå standardfraser som: ”its not about me, its about you” og ”sosiale medier handler mer om å lytte enn å rope” (de som roper høyest forteller gjerne noe sånt). Med dette mener jeg ikke å si at standardfrasene og ulike råd om hvordan man bør bruke de nye mediene er dårlige eller feil. Forklaringene er ofte gode. De bidrar med økt forståelse for nye kommunikasjonsformer. På den annen side bidrar de også til problematiske definisjoner uten klare avgrensninger. Implisitt bringer de ofte med seg en illusjon om en allmenn standard for de nye mediene. For at det skal ha noen mening å si noe om sosiale medier vil jeg derfor gjøre en enkel avgrensning. Jeg vil si litt om hva jeg mener sosiale medier er for samfunnet, hva de kan gjøre for deltagelse i samfunnsdebatten og utvikling.
Sosiale medier er både nye arenaer og nye verktøy for deling og samhandling. Vi kommuniserer. Men det er ikke nytt. Vi har alltid delt informasjon, vi har alltid samarbeidet. Organisering som løsning på problemer vi ikke kan få til alene er gammelt. Organisasjonsformen er derimot ny. Vi deler åpent og øyeblikkelig med alle som finner frem og er interessert nok til å lese (eventuelt se/høre). På grunn av store nettverk og effektive lenker er det potensielt veldig mange. Tidligere behov for strukturert hierarki er redusert. Ny infrastruktur tilrettelegger for koordinering. Men det blir vanskeligere å se konkrete mål. Ledelse og styring er mindre definert og endres gjerne underveis. I dag har jeg initiativet, i morgen tar du det. Dette gir en form for samhandling som vi begynner å se nytten av, men foreløpig har liten erfaring med. Disse faktorene ved sosiale medier vil bidra til samfunnsutviklingen.
Enkelte har med rette fremhevet at dagens informasjonsutveksling i hovedsak består av usakligheter og vås. Jeg synes ikke det er så interessant. Det gir mer mening å fokusere på at vi også har fått langt mere delig av gode ideer mellom stadig flere mennesker og folkegrupper. Vil denne kunnskapsøkningen gjøre oss klokere? –Det er jeg overbevist om. Vil erfaringene vi utvikler gjennom bruk av sosiale medier bidra til at vi også blir flinkere til å dele kunnskap åpent i andre sammenhenger? Det tror jeg. En økende informasjonsutveksling vil i så fall også kunne påvirke og endre demokratiet. Langt flere debatter og avgjørelser vil være tilgjengelig for innsyn og kommentarer fra stadig flere. Med utvikling av verktøyene og bedre forståelse for bruken enn vi har i dag vil dette gi konstruktive bidrag til utviklingen.
Til slutt mener jeg at åpenheten handler om våge å gjøre sine svakheter synlig. Jeg tror dette er et av de aller største potensialene ved de nye verktøyene. Å vise andre hva man mangler av informasjon og kunnskaper er første skritt for å få hjelp. Spørsmål stilt i store nettverk kan være svært så effektivt. Når man samtidig gir av seg selv og deler sine kunnskaper vil andre være langt mer villig til å gi deg det du mangler. Vi kan få en utveksling av ideer der den som tilfører verdi og samtidig blottlegger sine svakheter vil få mest igjen for sin deltagelse. Man mister ikke kunnskap som deles. Bruken av sosiale medier synes å utvikle en ny standard for effektiv kommunikasjon. Kan vi si at sosiale medier representerer en ny måte for samfunnet å tenke og jobbe på?
Jeg tror du definitivt har rett i at kunnskap deles mer åpent nå enn noen gang tidligere. Sosiale medier utgjør på mange måter et angrep på etablerte strukturer og autoriteter, og gjør det vanskeligere for de få forme synene til de mange. Svekkelse av etablert autoritet har positive sider, men også negative sider.
Noe jeg har tenkt litt på i den senere tiden er ulempene som følger med aksellerasjonen av meningsdannelse. Er vi på vei mot et pøbelvelde? Øyeblikkelig fordømmelse uten mulighet for motsvar? Hylekor snarere enn debatt? Tenker litt på korsfestelsen av Svabø etter MGP, men også hastigheten som Susan Boyle ble geniforklart. Nå tipper jeg hun blir like raskt revet ned igjen, om jeg skal tolke noen av kommentarene som har kommet i kjølvannet av siste opptreden.
@larsbjorge -Veldig enig med deg i det. Pøbelveldet er en utfordring. også det at makten ligger hos den som er tilstede og agerer i øyeblikket. Det er vel slik at nye muligheter også fører med seg nye utfordringer og problemer. Jeg skrev også om akkurat disse tingene her
Godt innlegg!
Du spør om sosiale medier betyr en ny måte for samfunnet å jobbe og tenke på, så jeg prøver meg med en liten bekymringsmelding:
Ja, sosiale medier har en flatere maktstruktur enn tradisjonelle deltakelsesformer. Men midt i euforien glemmer vi at vi her stort sett diskuterer med likesinnede. Joda, det er et stort mangfold av debattanter på nettet, men de har hvertfall én sentral ting til felles: de har valgt å delta i samfunnsdebatten på nettet. Og før jeg blir overbevist om at sosiale medier forbedrer demokratiet, vil jeg gjerne vite mer om hvilke maktstrukturer som holder folk utenfor samfunnsdebatten 2.0
@kristianland: Jo, jeg er enig i at vi er en liten klikk/elite som bruker nettet “2.0-style”. Men det er stadig flere, og med snart halve Norges befolkning på Facebook alene så begynner det å bli en betydelig andel mennesker som utvikler kompetanse på delingskultur. (kommentering av festbilder er i den sammeheng positivt)
Jeg tror ikke det er så mye maktstrukturer som holder folk utenfor. Det koster ikke noe annet enn maskinen, strøm og nettilgangen å delta. Men det tar tid å få flere fortrolige med de nye verktøyene. jeg har selv et par svært oppegående venner, som er lite interessert i å delt på disse arenaene. De er sikkert ikke alene. Det betyr at det vil ta tid, og det betyr at vi må utvikle kompetanse på dette i skolene og de øvrige utdanningsinstitusjonene. I den sammenheng er prosjekter som delte meninger veldig spennende.
Men det betyr også noe annet som er ganske interessant. Man kommer ingen vei med uinteressante bidrag. Når “alle” snakker er det vanskeligere å bli hørt. Det betyr at for hvermansen å komme med et bidrag i samfunnsdebatten så må det være relevant, sannsynligvis også godt formulert og fremmet i rette forum til rett tid og spredt på rett måte i de riktige nettverkene. Men på den annen side, så tror jeg ikke at folk som sitter i posisjoner (politisk, medier, organisasjoner mm) i like stor grad kommer til å kunne flyte på tidligere innsats, ansiennitet osv..
Stilig å få en hel bloggspost til svar på en småkverulant twittermelding, agitt:)
Men spøk til side. På et tidspunkt, omtrent da en del av oss begynte å bruke twitter, sluttet folk å snakke om nettsamfunn, og i stedet snakke om sosiale medier. Og helt siden da har jeg egentlig slitt litt med å forstå hva som gjør noen medier sosiale, og hva det innebærer.
Vel, i min søken fant jeg denne bloggposten: http://agoraplace.wordpress.com/2008/01/18/what-is-social-media/
Jeg falt selvsagt for særlig dette sitatet:
I think that every medium of communication is social in so far it achieves its essential role, that is, to successfully mediate communication between two or more people. Unsocial media are broken media. All media are by definition social.
For øvrig er posten ganske pragmatisk og konkluderer at termen sosiale medier fungerer siden alle likevel vet hva det handler om. Diskutabelt, men kanskje hensiktsmessig.
Jeg har nettopp skrevet bacheloroppgave om hvilke fordeler og ulemper det kan være å bruke nye medier i en valgkampsammenheng. Der er diskusjonen om hvorvidt Internett har ført til et mer åpent demokrati eller ikke en viktig del – og det er en problemstilling det er helt umulig å komme med en konklusjon på. Utrolig spennende allikevel. Jeg hadde problemer med å definere både nye og sosiale medier, men fant da noe etter hvert. Blant annet var en artikkel av Boyd og Ellison interessant, der det står blant annet dette:
“Sosiale medier kan defineres som medier der det er lagt opp til dialog mellom brukerne. Sosiale nettverkssamfunn er en del av dette – samfunn der man er nødt til å melde seg inn for å kunne delta. Et sosialt nettverk kan defineres som nettbaserte tjenester som gir individer muligheten til å lage seg en offentlig eller halv-offentlig profil innenfor et gitt system, danne en liste med andre brukere som de har en forbindelse med, og se og undersøke sin egen eller andres lister over brukere innenfor det samme systemet.” (Boyd, Danah M. og Nicole B. Ellison (2007). «Social network sites: Definition, history, and scholarship». Journal of Computer-Mediated Communication, 13(1), artikkel 11. URL: http://jcmc.indiana.edu/vol13/issue1/boyd.ellison.html )
Ikke noe oppsiktsvekkende kanskje, men allikevel en kjekk artikkel å ha lest i denne sammenhengen.
Forresten; hører jeg EN gang til at “politikere må lytte, ikke rope” blir jeg offisielt gal
“Sosiale medier kan defineres som medier der det er lagt opp til dialog mellom brukerne”
Problemet med denne typen deskriptive definisjoner er at de også inkluderer telefoner og brev. Det er ikke lett å finne gode definisjoner av fenomener som dette.
Jeg skrev i sin tid hovedoppgave om Interaktivitet i NRK, og endte med å definere ‘interaktivitet’ slik informantene gjorde det, og gjorde deres forståelse av begrepet til en del av analysen.
Du har rett i at det ikke krever mye å delta i nett-debatten, verken av penger, utstyr eller kompetanse). Men jeg tenker at det er nettopp derfor det er interessant at noen (og her skulle jeg likt å vite hvem disse egentlig er) likevel holder seg utenfor denne delen av samfunnsdebatten.
Men likevel: når en statsråd gir ut en CC-lisensiert debattbok er det all mulig grunn til optimisme. Vi får håpe at flere maktpersoner er ydmyke nok til å innta en slik holdning.
Jeg ser at jeg her (ikke med vilje, men på grunn av dårlig evne til å skrive korrekt ordbekreftelse) har gjort noe mange (og spesielt politikerne) blir kritisert for – nemlig å lage et innlegg/kommentar for så å aldri svare
Det har vært utrolig spennende å jobbe med den oppgaven, og jeg har vært så heldig å få lov til å være tilknytta et parti fram mot valgkampen også – for nettopp å jobbe med disse tingene.
Holder til i Oslo, men håper det gikk bra med møtet – flott tiltak!
[...] carlchristian 37 minutes ago Dristet meg til å skrive “Sosiale medier og samfunnet” (Takk til @iacob og @Al3x4nd3rR for inspirasjon/provokasjon) http://carlchristian.net/2009/05/25/sosi... [...]