Utfordringer og muligheter ved nettdebatt og bruk av sosiale medier

Dette blogginnlegget spør seg om noe av utviklingen i nettdebattene og bruken av de ulike kanalene kan være direkte kontraproduktive. – Jeg konkluderer her med at innhold er enda viktigere nå, enn noen gang tidligere. Innspill, motforestillinger og kommentarer er som alltid veldig velkomment.

I forbindelse med de siste måneders debatt om sosiale medier og spredte forsøk på kritikk av disse med påtatt akademisk tyngde, har jeg tenkt at dette kan jeg gjøre bedre selv. I den sammenheng kom jeg til å tenke på boka Øyeblikkets Tyranni som Thomas Hylland Eriksen utgav i 2001. Jeg husker jeg leste den med stor iver og fascinasjon. Til tross for mye halvfilosofisk synsing spør jeg meg om ikke hans hovedanliggende med boka er enda mer aktuelt i dag enn for åtte år siden.

Det aller meste utvikler seg i dag raskt, og muligheten til å gjøre ting langsomt, og delta i debatt med reflekterte meninger er redusert. Hylland Eriksen poengterer blant annet at fordi vi stadig håndterer de kjappe tingene først, og så blir det stadig sjeldnere tid til å gå i dybden. Kan det hende at vi utvikler et flyktig samfunn med redusert evne til refleksjon? Jeg er nok ikke så redd for utviklingen som Hylland Eriksen, men å ivareta evnen til ettertanke tror jeg er svært nyttig. Av samme grunn har jeg latt dette blogginnlegget utvikle seg over tid og kommenterer her til dels “gamle” debatter.

De fleste vil huske Even Sandvold Roland og #drittunge/#warrenfail. Der gikk ting fort fra @evensr la ut sin tweet om musikk som ikke var tilgjengelig for ham til han litt over 17 timer senere stod på  scenen til Norsk Redaktørforenings Årsmøte og fortalte om hele saken. Nå mener ikke jeg at det var negativt at denne saken utviklet seg raskt. Hele saken er mer som et konkret eksempel som på en glimrende måte understreket poenger om musikk og medieutviklingen som mange av oss allerede hadde tenkt mye på. Likefullt, hendelsen understreker også fascinasjonen og fokuset på ”Nå” som vi synes å ha i dages samfunn.

Ta så en titt på sidene til kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese. De ”flytter makt i favør av sine kunder ved hjelp av kommunikasjon” og ”skal være det stedet i Skandinavia hvor man kan lære mest om kommunikasjon”. Selskapet mener at: ”Ideer går ut på dato, har du noe å si, så må du si det NÅ” og ”Du må TENKE, SI og GJØRE på en gang”.

-Tenke, si og gjøre på en gang… … …

-Nå!

-Er det noen som har tid til å tenke over det?

Det er egentlig ganske flyktige tanker og gir svært lite rom for ettertanke og refleksjon. Den som tilfeldigvis får med seg noe ”først” og sier noe om det kan få mye makt. Jeg tror at dersom et slikt fokus får dominere debatt og samfunnsutvikling vil vi ofre kvalitet på kvantitetens alter. Øyeblikket gir i hovedsak rom for overfladiske tilnærminger og betraktninger.

For noen uker siden holdt @hvorforikke hos Sermo på med en litt uformell undersøkelse der hun spurte seg om Twitter om kan brukes som søkehjelper, bedre og raskere enn google. Jeg har selv med hell brukt teknikken med å spørre på Twitter og Facebook. Blant annet i forbindelse med noen foredag jeg har holdt har jeg fått verdifulle innspill. Jeg har også fått låne en DVD-spiller for bilen og lånt bort en barnevogn. Men jeg tror denne teknikken kun har begrenset nytte. Den er mulig i enkelte situasjoner, for enkelte temaer men kun de færreste vil kunne få bred og god hjelp på nær sagt alt. Sannsynligheten for at du får relevante svar er høyere dersom du ansees som en interessant person og du har et aktivt og godt nettverk. Det er det mange som ikke har, og heller ikke kommer til å få. Jeg tror allmennheten kun i begrenset grad vil kunne ha glede av denne typen bruk av de sosiale mediene.

SV-nestleder og Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er en annen som med imponerende dyktighet har omfavnet de nye mediene de siste måneder. Han har skjønt at nettet er en arena for dialog og tilstedeværelse, og at når han bruker ulike nettverktøy i kombinasjon, så kommuniserer han effektivt med omverden. Han er også ivrig i å prøve nye ting. Det er bra. En av fordelene med blogging som utdanningsministeren trekker frem er at han når 500 -1.500 lesere hver dag. Direkte. Uten filtreringen fra de tradisjonelle mediene. Det er selvsagt bra. Det er ganske mange å nå direkte ut til på daglig basis. Men på mange måter er det også veldig få. En liten lokalavis har flere lesere. Jeg vil anslå at de opp til 1.500 leserne utgjør mellom 6.000 og  10.000 unike på ukesbasis. Sannsynligvis er  det mange av de samme leserne som kommer tilbake igjen og igjen. Denne gruppen utgjør, i forhold til befolkningen, en elite – på mange måter er vi relativt få som deltar i politisk debatt på nett.

Så lenge ikke de brede folkemasser deltar, så mener jeg omtrent som Hege Ulstein om Twitter, men i dette tilfellet blogglesende nettdebattanter, må kunne ansees som en elite. Den direkte deltagelsen som nettet tilrettelegger for fungerer ikke for den jevne innbygger. Noe av det samme poenget har også Per Kristian Bjørkeng fått godt frem i Aftenposten. Det tar tid å orientere seg i jungelen av blogger og andre nettforum. Givende tilstedeværelse og deltagelse krever at vi gjør mye av redaktørjobben selv. Vi må stadig ta langt flere valg på hva som skal leses, sees på og lyttes til. Det betyr to ting; Redaktører trengs og interessant innhold er sentralt for å nå ut.

Jeg tror at gode redaktører fortsatt vil ha en sikker jobb å gå til, selv om det synes å være krise i mediebransjen. Da er det kanskje verre for journalistene. Men det betyr også at vi kan utvikle våre muligheter til å stole mer på hverandre, og alles bidrag. Indekser som bloggurat.net, digg, kudos mm kan og bør brukes av flere som en del av kilder til informasjon. Disse sidene har satt folket i redaktørstolen. Den aktive ”eliten” som bidrar mest til å dele informasjon og innhold her har en langt høyere kompetanse enn en gjennomsnittlig redaktør, nettopp fordi de, til tross for at de ofte utgjøre en annen snever gruppe, er langt flere og allsidige enn en redaktør og hans stab. I tilegg så er “plassen rundt styrebordet” åpen for alle som vil. Jeg tror at vi her har en stor utfordring i gjøre disse indekseringsmotorene enda mer brukervennlige, og ikke minst øke bevisstheten om hvor nyttige og gode de er, slik at også bruken av de i det jevne lag av befolkningen øker.

Av overnevnte grunner mener jeg at Innhold, Innhold og Innhold – på nett er enda viktigere enn noen gang for den som vil nå frem bredt med et budskap. Mens en middelmådig artikkel av en journalist eller spaltist i avisene blir trykt og publisert likt som i alle andre utgaver, så er det i større grad de mest interessante artiklene nett som spres, kommenteres og omtales av andre. Igjen så kan vi se til Even Sandvold Roland. Dersom du har du det unike, så spres budskapet ditt raskt og effektivt. Her er selvsagt nettverket også relevant. Har man det tilgjengelig, kan man bruke det så kan man både hente og spre raskt og effektivt. Ved hjelp av innhold og nettverk så skapes samarbeid, som igjen bedrer innhold og nettverket. Av disse grunner så mener jeg at allmenn folkekunnskap om nettbruk og sosiale medier vil være demokratiserende. Men vi må se begrensningene så vel som mulighetene. Hva mener du?

Dette blogginnlegget er inspirert av alle jeg har lenket til over, samt en rekke samtaler over de siste ukene med kloke venner og bekjente. Blant annet @arnefismen som er langt mer på nett enn meg, og Jon Rikard Kleven som er langt midre på nett enn meg, samt en rekke andre. Takk til dere alle!