Nettdebatten er revolusjonær og demokratiserende

De ulike debattforumene på nett kan på mange måter sees på som ulike skolegårder. Det er der alle folka møtes, henger ut, prater om stort og smått, tøys og alvor om hverandre. Dette har virrvarr beskrevet godt og utførlig på sin blogg i forrige uke. Forskjellen fra den interaktive skolegården (de sosiale mediene) og de mer tradisjonelle møteplassene er at hver og en av oss definerer denne selv. Som en ekstra bonus så er, som et direkte resultat av at alle definerer nettverkene sine selv, så er også alle skolegårdene koblet ganske tett sammen. Tanker, ideer, og meninger spres raskt.

Alle de nye aktørene i alle de nye arenaene kan ikke alltid si noe fornuftig. Mange av oss sier mye vås. Noen oftere, andre sjeldnere. Mange av oss er dårlige til å debattere. Vi kan bruke usaklige og dårlige argumenter. Eller usammenhengende resonnementer. Eller trusler. Eller utelukkende gjentakelser av andre. Noen gjør alt dette på en gang. Hele tiden. De fleste av oss formilder noen få smarte ting innimellom alt det andre. Men vi er blitt veldig mange flere som lærer, prøver, feiler, lærer, prøver og feiler igjen. Men vi lærer. Selv om langt fra alle blir eksperter på hverken debatt eller de tema de er opptatt av, så tror jeg at flere blir bedre til å delta, ytre, mene og argumentere. Vi deler vårt engasjement. Fordi vi med internett har fått en ny mulighet til det. Eller som Heidi Helene Sveen sier: Det offentlig ordskifte bidrar til å øke både den individuelle og den kollektive bevisstheten. Vi kan blant annet oppleve raskere og mer effektiv mobilisering. Selv når det bare dreier seg om å bevare pålegget Ha-På. Jeg tror det er direkte dumt å undervurdere den egenutviklingen, læringen og gleden ved å delta som mange i dag opplever.

Så sier noen at jeg med flere overdriver betydningen av nettmediene, og at vi tror debatt på nett er det viktigste av alt. At valget og enhver mindre enkeltsaker avgjøres ene og alene i de nye mediene. Om man leter nøye så er det kanskje enkelte som tror akkurat det. Men de fleste av oss ser de nye mediene som et supplement til det etablerte. En ny kanal for påvirkning og deltagelse, som fungerer side om side med alle de gamle. Ingen debatt vinnes på en arena alene. Det nytter ikke å tro at man kan påvirke hvem og hva som helst dersom man behersker nettet best. Det er kanskje overraskende for noen, men det viktigste er ved det gamle. Det er saker og argumenter og relasjoner som avgjør. Kanskje i enda større grad en tidligere. Nettet kobler saker, argumenter og mennesker mer effektivt enn vi har sett noen gang tidligere. Vi lever midt inne i en sann kommunikasjonsrevolusjon, som påvirker alle andre arenaer og relasjoner. Likevel er det de gode sakene, de gode relasjonene og ved å beherske ulike arenaer på og av nett at man kan nå frem med sine argumenter og påvirke utfallet av beslutninger i og utenfor politikken. Vi må altså argumentere, bygge og ta vare på relasjoner. For politikere betyr dette at man må møte folk. Snakke direkte til de; ”ansikt til ansikt”. De av den gamle skole tror dette kun gjøres på skole-, bedrifts- og sykehjemsbesøk og demonstrasjoner i gata. Vi andre ser at dette i like stor grad gjøres på nett. Man møter folk på nett. Nettet er dynamisk. Det forventes tilstedeværelse. Det betyr at man må gå inn i dialog, akkurat slik man gjør det på skolebesøket og i valgboden. Vise ”ansikt” og svare på spørsmål. Manger er redd for at de ikke har tid til å delta på nett. Det er så mange arenaer og så mange som roper så høyt overalt. Det er også mange som leser. Det er mulig å lenke og søke. Ting du eller andre har sagt effektiv og fornuftig før kan du ganske enkelt svare på ved å dele det. Slik er Twitter (og mikroblogging) fantastisk. Det du sier på nett blir stående. Du trenger ikke gjenta deg selv når du skal til neste skole. Selv om jeg snakker i et politisk perspektiv her, så er prinsippet selvsagt det samme for aktører i næringslivet eller andre som vil delta og påvirke. Man vinner ved å være tilstede, være aktiv og være konstruktiv. På nett som ellers. Nettopp derfor er bred deltagelse, bred kunnskap om nett og sosiale medier viktig. Av disse grunner så har blogger, ulike nettsamfunn, debattforum, mikroblogging med mer betydning. Det handler ikke om Facebook, Twitter eller Wikipedia, men hvordan alle disse nye verktøyene påvirker og utvikler våre modeller for samhandling.

Fredrik Mellem har selvsagt helt rett når han sier at det ikke er et problem at ikke alle har skjønt alt. Men jeg mener det er demokratiserende og samfunnsutviklende når flere lærer seg mer og bedre nettbruk. Jeg synes også at Paul Chaffey hadde mange gode poenger her, men jeg synes han generell har en litt for negativ tilnærming. Mange av de beste innlegg og ”kronikkene” skrives av privatpersoner på fritiden. De er aldri i nærheten av verken trykksverte, eller en annen redaktør enn skribenten selv. Derfor er jeg også mer enig med Anders Brenna en Hjorten – Det er relevant og viktig for oss som samfunn at flere av oss blir aktive deltagere. Det er vi allerede blitt. Men vi kan som folk bli enda bedre. Det betyr ikke at jeg mener alle må ha blogg, alle må bruke Facebook, at alle må lese alt av alle. Det er ikke mulig. Det er derimot mulig for enda flere å delta, for enda flere å lære mer, slik at vi kan utvikle samfunnet sammen i enda større grad enn før.

Av alle grunner jeg har nevnt over, så er det også veldig konstruktivt og bra med gode og kritiske innspill til denne utviklingen. Gjerne på nett. Det er like viktig som at vi nettentusiaster kommer oss ut på papir og i TV og radio. Men det blir trist når de som bør være blant våre dyktigste debattanter bringer en så slett og innholdsløs kritikk som vi har sett de siste ukene. Når man leser Lars Nyre i BT og Hege Skjeie i DN og andre (se flere lenker fra innlegget til Hva Hun Sa) så er det de skriver og sier så ensidig, så fordomsfullt, så stigmatiserende at det er helt opplagt at de ikke har grundige studier eller kjennskap til grunn for sine meninger. Jeg blir faktisk litt skremt. Jeg forventer at forskere har det som en del av sin kjernekunnskap og alltid søke ny innsikt, fornye sine kunnskaper gjennom å være kritisk også til egne tanker og ideer. Å avfeie internett som en arena med lite mening blir som å mene at forretningsmiddagen kvelden før ikke på noe vis har mulighet til å påvirke utfallet av styremøte dagen etterpå.

Det ville også være bra om flere så forbi de store nettarenaene. Til fixmystreet, til Skanderborg, til Børges dialog med nærings og handelsdepartementet. Til Fornyingsdepartementet og eBorgerrapporten om delingskultur på nett. Alt dette er foreløpige resultater av nettaktivitet. Mye er bygget etter modell og erfaring fra nettverkene. Vi trenger mer erfaring, for potensialet er fortsatt så enormt.  For å sette det litt på spissen så kan jeg gå så langt som å si at å forstå de grunnleggende kommunikasjons og nettverks-strukturer er like viktig i dag som det å lese og skrive har vært frem til nå.