Mange har skrevet godt om Twitter de siste uker og måneder. Interessen øker fortsatt. Den siste tiden har jeg fått noen direkte henvendelser fra ulike hold, med forespørsel om jeg kan forklare Twitter. Jeg opplever at mange er nysgjerrige men har innvendinger som ”Jeg synes det er så vanskelig å finne venner der…” Etter å ha tatt dette endel ganger på mail og muntlig bestemte jeg meg for å gjøre et blogginnlegg av de, selv om mange har vært ute før meg.
Jeg vil begynne med å avkrefte noen generelle antakelser og myter. Twitter er ikke det nye Facebook og på mange måter heller ikke et nytt nettsamfunn. Derimot vil kunne oppleves slik. Blant annet fordi det er ypperlig til å bygge nettverk. Betegnelsen mikrobloggingstjenesten synes jeg også er noe misvisende. Man bør, men trenger ikke ha twitterkonto for å kunne ha glede og nytte av tjenesten. (-Sånn da har vi ryddet mye av Wikipedia-definisjonene av veien, og kan begynne med blanke ark.)
Slik jeg ser det er Twitter først og fremst et stort rom med mange beskjeder og samtaler. Det fine er at hver og en av oss kan definere omfanget av dette rommet selv. Mine samtaler tilgjengeliggjøres ved at jeg logger meg inn der jeg får oppdateringer fra de jeg følger. Fordi jeg følger mange som er opptatt av og kan mer om de temaene som interesserer meg så lærer og oppdager jeg ofte noe nytt. Dette er mulig fordi nær sagt alle som bruker Twitter har åpne profiler og at man ikke trenger å bli ”venner” (gjensidige bekreftelser om å følge med på hverandre) for å kunne følge andre. Jeg kan derfor følge med på andre, uten at de trenger å følge med på hva jeg holder på med.
På grunn av åpenheten i Twitter, så senkes terskelen for å følge. Jeg tror ikke jeg har møtt flere enn 5% av de jeg følger på Twitter. Min Twitter-gjeng er mennesker jeg i utganspunktet ikke ville lagt til på Facebook, men som jeg ellers deler interesser med, eller av andre grunner er interessert i å følge med på. Det gir tilgang til en informasjonsutveksling som man ellers ikke ville hatt. Åpenheten betyr også at man uten å ha en konto kan gå inn og se hva feks Helga Pedersen og Trine Skei Grande kvitrer om. Man kan bruke søkefeltet og se hvor mange som er opptatt av South By southwest 2009 eller andre aktualiteter. Eller man kan abonnere på noens Twitter-strøm med RSS-leseren.
Det åpne gjør at det er vel så vanlig å se enkelte som følger få, men har mange følgere. Disse er ofte mer eller mindre kjente personer. Andre kan synes det er hyggelig og også lurt å følge de som følger en selv og velger nærmest konsekvent å følge tilbake. Flere av oss lander på en mellomting. Disse avgjørelsene er overlatt til den enkelte å ta, de individuelle måtene å løse dette problemet på fungerer helt fint om hverandre. Selv om det også på Twitter er mye støy, tull, tøys og fanteri så tror jeg at dette er en av faktorene som gjør informasjonsdelingen og samfunnsdebatter til en sentral del av kvitringen.
Enkelte kan synes å tro at Twitter er en konkurranse om å få flest følgere. Det er forståelig, det er selvsagt godt for selvbildet å vite at mange er interessert i det en holder på med. Det kan også være viktig for de som lever av medieeksponeringen sin. Selv synes jeg det er vel så interessant og viktig at jeg har funnet interessante folk å følge. Twitter-brukere som vet og kan noe jeg ikke kan om ting som interessere meg. En vanlig måte å begynne å finne andre kvitrere er å titte litt på noen av samtalene. Begynn med å følge noen av de som sier eller deler noe interessant. Bruk litt tid. Se eventuelt på hvem de følger, og utvid kretsen. Delta i samtalene når du er klar for det og du synes det passer. Det kan være etter 5 minutter eller etter 14 uker, her er det ingen fasit. Selv hadde jeg en konto i et halvt år før jeg begynte å bruke den noe særlig. Det gikk enda noe måneder før jeg forstod hva jeg kunne få ut av Twitter.
Avsluttningsvis vil jeg trekke frem noen få av alle de som har kommet med gode innlegg om dette til nå. @paljoakim fra DinSide har skrevet en lang og god forklaring på det meste vedrørende Twitter. @teknobloggen skrev en god artikel BT-magasinet sist lørdag, på papir. Mens @virrvarr, Ida Jackson blogger om sin Twitterbruk har@thomasmoen en sofaprat. Ellers gir selvsagt et google-søk på feks “How to use twitter” ganske mange gode treff.
Til de som bruker Twitter: Hva har du fått ut av Twitter?
Til de som ikke bruker Twitter (enda) – Var dette oppklarende? Fortsatt interessert? Følg meg på twitter.com/carlchristian
Et siste tips: Ikke tro du må lese alt fra alle du følger. Husk, det er kun et rom med mange samtaler.
Oppdatert 18/3: her er en lenke til en artikkel som ser på Twitter som en veldig god og relevant søkemotor. Den er absolutt leserverdig. Takk til @frodefjeldstad for infoen.

I begynnelsen var jeg noe ukritisk i min følge-policy, jeg tenkte at alt var interessant. Men nå blir det mer som du skriver, du følger med på andre som du kan få noe nyttig ut av. Når folk kun twitrer om barns bleier eller hva slags klær de har på seg så dropper jeg de fort.
Jeg synes spesielt artikkelen i New York times er god: http://www.nytimes.com/2009/02/12/technology/personaltech/12pogue.html. Den heter “Twitter? It’s what you make it”, for det er akkurat det det dreier seg om – det er én regel om at man maksimalt kan skrive 140 tegn, og resten definerer man selv.
Jeg har også skrevet blogginnlegget, “Derfor følger jeg deg ikke på Twitter”, der jeg egentlig bare gir bort noen tips, men med en hard vinkling
http://paljoakim.com/blog/derfor-følger-jeg-deg-ikke-pa-twitter/
Filip Rygg: Mye av problemet med kjedelig kvitring kan også løses med en god applikasjon (som Tweetdeck) der man kan lage ulike grupper av feeds, og slik få sortert det hele litt. Men det krever stadig oppdatering når nye kommer til. Regner vel med at du allerede har din favoritt av apps, og at Påljoakim har en tredje favoritt.
PålJoakim: Når jeg ser igjennom den artikkelen fra NYT og din så ser jeg at jeg har lest de begge før, og må derfor ha fått endel av inspirasjonen til dette innlegget også fra de. Jeg burde selvsagt ha lenket i utgangspunktet – takk for at du minte meg på det og hentet de frem.
(innlegget mitt var i utgangspunktet over dobbelt så langt – men jeg jobber med å korte ned tekstene mine…)