politisk blogging

For litt over en uke siden skrev Harald Espeland i BT en artikkel om Maktfaktorer på nett. I den sammenheng ringte han meg for noen uttalelser. Vi hadde en hyggelig samtale om blogging, blogger og de politiske aspektene og mulighetene borgeren har til politisk deltagelse gjennom blogging og nettbruk generelt. Jeg har lyst til å utdype noen av mine poenger her.

En avisartikkel har den fordel og ulempe at den kun gir plass for noen få sitater. Vi snakket blant annet om hvordan ”Bloggane utgjer ei alternativ stemme til dei store mediehusa”. Denne artikkelen her er et konkret eksempel på hva jeg mener med det. Jeg kan skrive langt eller kort, og jeg bestemmer fokus helt selv. Bloggere bygger også mer på hverandre og andre kilder enn hva som er vanlig for avisartikler. Men akkurat dette er i ferd med å endre seg. Stadig flere aviser begynner å innse at lenking til andre kilder er lurt av flere grunner.

Som politisk interessert så er det også interessant å få SVs synspunkter rett fra Audun Lysbakken, Heikki Holmås og Inga Marte Thorkildsen, å få regjeringens syn på ting rett fra Helga Pedersen, Bård Vegar Solhjell og Bjarne Håkon Hanssen. Her er politikerne selv redaktører for sitt innhold. Det positive med det er at jeg som leser kan være sikker på at det er politikerens egne ord. Argumenter er ikke er tatt mer ut av sin sammenheng enn det eventuelt politikeren selv ønsker.

Bloggene legger også godt til rette for debatt. Nå har de aller fleste nettavisene åpnet for kommentarfunksjoner til de fleste av sine artikler, og de har også egne debattforum. Her er det ofte stor aktivitet men innholdsmessig veldig variert. En blogg er gjerne litt smalere enn Dagbladet.no og VG-nett, og har derfor også lesere som er mer spesielt interessert. Dette er en av flere grunner til at debattene på blogger, i hovedsak, er langt mer siviliserte og meningsfylte enn vi er vant med fra avisene. En annen styrke med bloggdebatter er at det på grunn av den aktive lenkingen mellom bloggerne ofte foregår ganske interessante debatter på tvers av den enkelte blogg. Deltagerne kommer fra ulike deler av landet, de har ulik bakgrunn og ulik erfaring og ofte forskjellige politiske ståsteder. Ikke sjelden er de genuint interessert i samtalen som utvikler seg. Debattene mellom de beste bloggene kan fremstå som offentlige versjoner av gode middagsbord-debatter. Blogging på sitt beste er det vanskelig for de store mediehusene å matche. På den annen side, uten godt innhold hjelper det ikke med aktiv lenking eller hyppige kommentarer hos andre bloggere. Dette betyr også at en gjennomsnittlig norsk avis fortsatt er å foretrekke fremfor en vilkårlig blogg. Vampus (Heidi Nordby Lunde) utdyper mer om innhold, blogging og politikk i et intervju gjort av liberaleren(man må bla seg litt nedover for å finne det hun sier om nye medier). Hun har rett i at det blir mye blogging og generell bruk av nye medier i forbindelse med valgkampen. Det er også svært spennende å se hvordan det blir brukt. Å legge vekt på innhold, utvikling av samtale og å aktivere grasrota er essensielt, men ingen garanti, for den som ønsker å lykkes.

Vi er inne i en tid der det overfokuseres på disse medienes betydning for debatter. Vi må huske at politisk debatt fortsatt skjer i hjemmene, på arbeidsplassene, skolene, på pubene også videre. Men fordi facebook og sånt er så nytt og gøy og spennende så legger vi mer i det som skjer der enn hva vi kanskje burde. Resultatet kan være selvforsterkende. Sosiale medier har gradvis blitt viktigere for politisk debatt. Jeg tror at dette er en utvikling som kommer til å snu. Det betyr ikke at jeg tror internett som en potensiell kanal for påvirkning med tiden blir borte. Det er mer sansynlig at de som ønsker å delta i debatter og politikk på nett i fremtiden må beherske både nettmediet og språket godt.

(dette blogginnlegget vil bli fulgt opp med et nytt innlegg om noen dager der jeg går nærmere inn på de andre temaene Espeland fokuserte på i sin artikkel)