FRPifisering

…har det vært mye av de siste dagene. Snikislamifisering har jeg derimot ikke sett mye til.

Men Siv Jensen har rett i et par ting. Flere av Frps meningsmotstandere lukker øynene og forsøker å fremstå som tolerante og liberale, mens de i virkeligheten er dypt intolerante. Det er også viktig å anerkjenne muligheten for at Radikal islam er en mørk og skummel ideologi.

Men at dette skal være vår tids viktigste kamp vil jeg hevde at i beste fall er en overdrivelse.

Eksemplene om forpleiningstilbud i landets fengsler og lokale tilpasninger på enkelte av skolene i Oslo er også svært dårlige, de er utrykk for et åpent og liberalt samfunn, nettopp slike verdier Siv Jensen og Frp påstår at de er de fremste forsvarerer av.

Fremskrittspartiet blander i denne saken ulike forhold og tegner et fare- og fiendebilde ved hjelp av enkle og feilaktige sammenligninger. Det er dessverre slik at det er enkelt å  lage koblingen koshermat i fengsler = islamifisering av samfunnet, mens det kreves intellektuell resoneringsevne å nøste det fra hverandre. Dermed blir Siv Jensens budskap bekreftende, og etterhvert en etablert sannhet, for mange som allerede er usikre eller har dårlige erfaringer med innvandring og integrering. Jeg tror derfor at på tross av Frps åpenbare faktiske feil og forenklede virkelighetsbeskrivelse blir det vanskelig å motbevise Siv Jensens utsagn. Jeg vil likevel prøve, og jeg skal være kort.

I tillegg til de nevnte eksempler liker Frp å trekke frem debattene rundt blasfemlovforslaget og hijabbruk i politiet for å vise til at Norge er nære ved å islamifiseres. Det politiske poenget er selvsagt at vi i hovedsak kan takke Frp for at landet ikke allerede har innført Sharialover, og at man må stemme på partiet om man ønsker å forsikres mot dette i fremtiden.

Men Siv Jensen og Frp tar feil. Som nevnt er mange av samfunnsendringene partiet trekker frem, i hovedsak individuelle tilpasninger, som ikke berører storsamfunnet. På den annen side var hijabsaken og blasfemlovforslaget var eksempler der vi kan snakke om forslag som blant annet, ville kunne bidratt til samfunnsendringer for å tilpasse islam – på mer enn individnivå. Men det var også en bred folkelig mobilisering på tvers av partigrensene i disse to sakene. Frp hadde ingen avgjørende betydning for utfallet av noen av disse to debattene. Siv Jensen og co kom også svært sent på banen i blasfemidebatten. Av argumentasjonen har vi også skjønt at partiet har vært mer opptatt av islamfrykt enn ytringsfrihet (en tvilsom ære de deler med Krf) og man kan si at den påfølgende hijabdebatten dermed kom som bestilt.

Jeg vil derfor hevde at det ikke er noen grunn til å frykte radikal islam eller andre demokratiske trusler. Dette årets debatter har vist oss at det, helt uavhengig av Frp, er et bredt folkelig engasjement om felles liberale og demokratiske verdier!

Andre kommentare på denne saken, som på hver sin måte ser litt ulikt på dette enn meg, finnes blant annet hos Fredrik Mellem og Document.no

Oppdatert 3/3/09: Ser at Karita Bekkemellem og statssekretær Libe Rieber-Mohn på hvert sitt vis i dag viser tilsvarende tilnærming som meg. Abid Q. Raja var kanskje først ute med å påpekte mye av den samme Frp-kritikken (det var en ren forglemmelse at jeg ikke nevnte ham allerede i går).