Suksessfaktorer for facebookgrupper

(som ønsker å nå bredt ut med et politisk budskap)

I forbindelse med den nylig avsluttede blasfemidebatten administrerte jeg en facebookgruppe som blant annet ble omtalt i papirutgaven av Bergens Tidende onsdag 4. februar. Etter min mening, samt medienes fremstilling, kan den ha spilt en rolle som en påvirkende faktor for utviklingen av debatten. I ettertid har jeg oppdaget at det var flere facebookgrupper mot blasfemiparagrafen. Jeg trodde jeg var først ute på facebook i denne saken da jeg startet gruppa den 19 januar. Det var langt fra tilfellet, To av gruppene jeg har funnet ble opprettet allerede i desember.

Hva er det som gjør at en facebookgruppe lykkes mer enn en annen?
Jeg tror at noen grunnleggende kunnskaper kan legge til rette for suksess!

Jeg har sett litt på de ulike gruppene, og gjort meg noen konklusjoner med bakgrunn i hva jeg gjorde ut av gruppen jeg selv startet. Det er vanskelig å vite hvor aktive de andre gruppeadministratorene var. Jeg vil derfor understreke at utover den følgende sammenligningen av gruppenavnene og gruppebeskrivelsene er dette blogginnlegget kun ment som en beskrivelse av hva jeg gjorde og som kan ha bidratt til min relative suksess, og ikke en kritikk av de andre gruppene.

1.    Invitasjoner. Du må selvsagt inviter så godt som alle dine venner og motiver og oppfordre alle nyeinnmeldte til å invitere videre.

2.    Man bør ha et lettfattelig og kort gruppenavn. Videre bør selve gruppebeskrivelsen kort stadfeste hensikten med gruppa og gi et eller noen få felles standpunkter for gruppemedlemmene. Jeg mener at min egen gruppebeskrivelse var i overkant lang, men de to gruppene som ble startet i desember i fjor hadde enda lengre gruppenavn og beskrivelser. Jeg skrev to linjer om hva saken gjaldt og to korte avsnitt om hva jeg mente om det. Så brukte jeg litt plass på å forklare at gruppa hadde til hensikt å øke oppslutning om et opprop mot regjeringens lovendringsforslag. Slik fikk jeg koblet folk fra facebook til et opprop som henvendte seg direkte til politikere.

3.    Man bør også gjøre en daglig jobb med ulike typer oppdateringer av gruppa. I intense perioder kanskje oftere. Frem til 5000 medlemmer kan man sende ut gruppemailer. Få av gruppemedlemmene kommer tilbake etter at de har meldt seg inn. Derfor er denne funskjonen viktig for å holde fokus og engasjement oppe. Men ikke misbruk denne muligheten med daglige mailer, det oppfattes lett som spamming. – Så bruk gruppemailer – men ikke for ofte – og ha et viktig budskap som er nytt siden gruppen ble oppretta.

4.    Bruk rubrikken for ”Siste Nytt” under gruppeinformasjonsdelen – her legger du inn det aller viktigste av ny info. Denne kan og bør skiftes ut relativt hyppig. Du kan også bruke dette feltet til å til å gi noen modererende retningslinjer for debatten i egen gruppe. Videre kan du peke på andre nettsamfunn, spesielt viktige blogginnlegg eller debatter som du mener at trenger ekstra oppmerksomhet. Plassere gamle ”Siste Nytt” meldinger på en egen tråd i Diskusjonsforumet. Det er en grei måte å holde orden på hva du har sagt tidligere – ikke noe vits i å gjenta seg selv for mye. Det demonstrerer også en form for transparens og åpenhet som settes pris på i dagens debattklima. De som eventuelt synes det er unødvendig informasjon vil ikke ha noe problem med å ignorerer det.

5.    Delta i debattene. Start gjerne noen temaer i Diskusjonsforumet. Lag første vegginnlegg kort tid etter at du har etablert gruppa. Det holder gjerne å si ting som: ”kun to timer siden oppstart, allerede ti medlemmer! WOW!”. Slikt utstråler humor og positivitet. Da blir det også lettere for andre å delta. Delta ellers i debattene når det passer deg, både på veggen og i diskusjonsforumet. Du trenger ikke svare på alt – kun det du synes er relevant og har tid til.

6.    Engasjer gruppemedlemmene ytterligere. En politisk aksjon på facebook handler ikke om deg. Det handler om hva vi kan gjøre sammen. Ditt mål må være å få andre til å engasjere seg og handle for den saken du har aktualisert. Du vil ikke ha kapasitet til å gjøre alt arbeidet med lenking og informasjonsdeling og annet selv. En facebookgruppe er samarbeid. Alle bidrar med sitt, at noen bidrar mye og andre lite gjør ingenting. Samarbeidet gjør at gruppen blir en god arena for utveksling av informasjon om saken. Med engasjerte medlemmer vil de komme tilbake for å finne og dele siste nytt.

7.    Facebook og dets brukere må ikke forveksles med hele samfunnet. Å tro at man kan påvirke en sak med en facebookaksjon alene, er kanskje en av de vanligste tabbene. Finn meningsfeller andre steder. De er dine beste venner og viktige alliansepartnere. Besøk arenaer som Origo, Nettby, Gaysir, Underskog aktuelle blogger med mer. Se hva som skjer der. Prøv å opprett kontakt. Lag lenker begge veier. Lenker binder sammen vår aktivitet på nett. Du må lenke til mest mulig stoff om den saken gruppen din er opptatt av. Meningsmotstandere er intet unntak. Man vinner ikke et slag uten å kjenne sin fiende.

8.    Finn kjendiser blant medlemmene. Ta direkte kontakt med dem og hør om de vil være offiserer i gruppa. Slik får du noen kjente og tillitsvekkende navn på gruppeforsiden. Frem til du har et par tusen medlemmer så er det relativt lett å se igjennom medlemmene av gruppa. Dersom du vil mobilisere på tvers av de politiske skillelinjene bør du være forsiktig med å bruke politikere, om du da ikke kan bruke noen som ”nøytraliserer” hverandre. Eksempel: Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksen.

9.    Om debatter sporer av, bør du følge en fire-trinns modell 1. Ignorerer det, snakk eventuelt om noe annet. 2. Om det likevel eskalerer kan du prøve å  roe gemyttene. Hold eventuelle egne sterke meninger om sidetemaer for deg selv. Du bør kun fokusere på gruppemålet med din deltagelse. Bagatelliser eventuelle motsetninger. Peke på gruppas hovedfokus – bortsett fra det, er det bare positivt at man kan stå sammen med folk som en ellers er uenig med. Gruppa bør derfor gledes av uenighet på andre områder, ikke strides. 3. Snakke enda mer om gruppas hovedfokus. 4. Gjenta punkt en til tre. 5. Stenge debatter og/eller slett innlegg. Siste punkt bør i det lengste unngås, men i uheldige omstendigheter kan det brukes med stort hell. Om det benyttes krever det uansett en kort og god forklaring på ”siste nytt”.

Oppsummert: En god facebookgruppe er åpen, lettfattelig, konkret, aktiv, positiv og inkluderende.
Underveis mens jeg holdt på med dette blogginnlegget fikk jeg en liten idemyldring etter et enkelt spørsmål på twitter og facebookstatuslinjen. Jeg takker for mange gode innspill. Eksempelet viser godt hva det hele handler om.

Deling og samarbeid uten organisering!

Derfor; kom gjerne med synspunkter, kritikk og utfyllende refleksjoner.