Skal arbeidet mot direktivet ha en sjanse til å føre frem må vi være mange og vi må vise det. Vi må stadig sørge for at vi blir enda flere, slik at alle gode krefter trekker sammen og bidrar. (ja, det betyr deg også ja). Som jeg sa på telefonen da BA ringte meg for en uttalelse nylig. ”-I stoppDLD er det veldig lite som forener oss bortsett fra at vi alle er mot en norsk innføring av direktivet.” Utover det er vi for og mot EU, venstreside, høyreside, sosialister, liberalister, radikale, kristenkonservative, anarkister med mer. Det er viktig at vi bruker våre nettverk aktivt til å fortelle også om betydningen av å spre info om direktivets negative konsekvenser om vi skal bidra til å stoppe det. Dette kan gjøres på mange måter. Om du har gjort noe allerede eller ikke, her skal du få både grunner og forslag til handling. Det er ikke så vanskelig og mye som skal til dersom alle gjør litt ekstra.
Bruk CC-lisensen og republisere dette blogginnlegget.
Snakke med folk om DLD
Skjer det ikke noe hos deg? Arranger et infomøte
Er det lenge siden du gjorde noe? Gjenta noe av det overnevnte.
Mange har skrevet og sagt mye fornuftig om hvorfor vi ikke skal innføre DLD, men noen argumenter vil jeg gjenta her.
DLD er statlig overvåkning av folket. (Systematisk lagring av informasjon av alle innbyggere kan vanskelig kalles noe annet, selv om enkelte av forkjempere velger å insistere på å si at dette kun dreier seg om lagring og ikke noe annet.) Men uansett hva man velger å kalle DLD vil en innføring åpne for en etterforskningsvirksomhet som legitimerer systematisk informasjonsinnhenting av hele befolkningen uten annen grunn enn at hver og en av oss potensielt kan være lovbrytere. Dette snur uskyldspresumsjonen på hodet. Dette er et helt grunnleggende prinsipp ved vårt rettsystem, og slik truer DLD også en av demokratiets grunnpilarer. Derfor blir debatt om lagringstid, kontrollrutiner for sikker lagring, tilgangsrestriksjoner og gode intensjoner for hva lagringen kan brukes til totalt underordnet. Det er politiets jobb å ønske seg så mange verktøy som mulig. Det er opp til oss å sette rammer for hva som er akseptabelt i et demokratisk samfunn. Ved å akseptere endringen av rettspraksis legitimerer vi kontroll av hele befolkningen bare fordi intensjonene er definert som gode, uten å ta stilling til konsekvensene. Dette blir i beste fall flertallets tyranni. En situasjon der konsensus utgjør en trussel mot minoriteter. Det er nettopp mindretallet som evner å stille spørsmål ved den regjerende virkelighetsforståelsen. Et stabilt demokratisk samfunn er helt avhengig av fløygrupperingene. Dersom enkelte føler seg undertrykt eller at deres kommunikasjon er truet vil aktiviteten begrenses. At dette hemmer et åpent demokrati er opplagt. I verste fall er det direkte farlig. De som kjenner Zygmunt Bauman vil huske utrykket ”Ingen ting er mer å frykte enn den lovlydige borgeren” Når samfunnet byråkratiseres for mye og vi er opplært til å stole på overordnede svekkes evnen til å se virkningene av handlinger og tiltak. Det er fristende å minne om at Fransk TV nylig gjentok Stanley Milgrams klassiske og kontroversielle lydighetseksperiment. At den lovlydige ikke har noe å frykte er et farlig standpunkt. Når vi skal ta stilling til en innføring av dette direktivet er det de prinsipielle implikasjonene vi må vurdere, ikke formålet og de gode intensjonene.
Den amerikanske filmindustrien hadde opphavsrettbeskyttet nummeret som fungerte som krypteringskode for HD-DVD-formatet. Dette hadde Rudd-O nå frigjort, og med ett var det en relativt enkel sak å kopiere de i utganspunktet ukopierbare høykvalitetsfilmene. Ikke overraskende satte de teknologiintersserte Digg-brukere pris på dette. I løpet av et døgn hadde 15 000 gitt sin Digg-stemme til blogginnlegget og slik sørget for den ettertraktede forsideoppføringen. Den naturlige responsen fra filmindustrien var å sende krav til Digg om å fjerne lenker og oppføringer med nummeret, med trusler om rettslige følger dersom kravet ikke ble oppfylt. Selv om Digg i seg selv ikke hadde gjort noe ulovlig, de er tross alt styr av sine brukerene, så fjernet de aktivt lenker, og la ut forklaringer på bloggen. Men bloggere fortsatte å dele nummeret. I løpet av det neste døgnet hadde over 3000 nye bloggere delt nummeret, og disse ble igjen listet raskere enn digg klarte å fjerne dem. Digg gikk i seg selv. Dette er et nettsted basert på prinsippet om at leserne definerer hva som er nyheter. De innså at avgjørelsen de hadde tatt ikke ble annerkjent. I skvis mellom en mulig rettsak og egne lesere valgte Digg å gi etter for eget publikum. Kilde: Groundswell
Derfor: Digg This! –Poenget er selvsagt ikke at vi må bruke digg.com, men at vi alle er med og forteller våre venner og bekjente så vel som våre politikere om vårt standpunkt. Sammen kan vi nå frem, alene vil vi uansett tape. Som Kevin Rose sier avslutningsvis:
Gå derfor inn på våre sider, signer folkets høringsuttalelse, delta på demo og gjør alt du kan for å bli med på å gi storting og regjering et skikkelig signal om at dette er en potensiell lovendring vi ikke finner oss i.
Jeg har nettopp lest Semantisk fremtid? hos @waagenilsen. Han skriver om hvordan han ser for seg at vi utvikler vår bruk av internett, og ikler det etikketten web 3.0 Som støtte for forståelsen av web 3.0 henviser han til definisjonen av mashups i engelske wikipedia.
Jeg mente dengang, og står ved det fortsatt, atjeg ikke skjønner så mye av web 3.0-begrepet og opplever det mer som et slags mumbojumbo-begrep brukt som hersketeknikk av en tulleelite.
Men det er likevel interessante, spennende og ikke minst viktige tanker Anders deler. Jeg velger å se på det som tanker om utviklingen av strukturer for kommunikasjon og informasjonsutveksling. Det han beskriver er en søken er en felles og overordnet definisjon av språket. Her er det for meg noe som umiddelbart skurrer. (om du enda ikke har lest Waage Nilsens tekst, så anbefaler jeg å gjøre det nå.)
Han viser ved eksempler at språk er vanskelig. Mennesker misforstår hverandre hele tiden. Vi har grammatiske regler som bidrar til at vi forstår hverandre. Skal maskiner forstå et felles språk bedre enn oss mennesker må vi programmere gode grammatiske formler. Men språk er også under utvikling. Videre må vi huske at språk er definisjonsmakt. Makt til å gjøre seg forstått, makt til å definere. Historisk vet vi at makt korrumperer og totalt makt korrumperer totalt. (Det er ikke for ingenting at politiske avtaler er vage på de felter der partene er uenige. De gir hverandre makt til å misforstå for å unngå total makt.
Men her er det snakk om en semantisk web som er felles for alle. Jeg tror at om vi skal klare å lage definisjoner slik han beskriver må vi klare å komme frem til noe sånt som ”de perfekte definisjoner”. Hvem skal gis makten til å definere dette? Hvordan skal vi definere det? Erfaringer vi har gjort oss med iverksetting av perfekte ideer frister ikke til gjentagelse. Ved å regulerer språket til et felles grunnlaget for en allmenn infrastruktur blir det samtidig et totalitært system vi arbeider for. Å skape felles forståelser blir i dette perspektivet farlig, og å snakke forbi hverandre er, som nevnt, en fordel.
Som infrastruktur for mindre systemer derimot, innenfor enkelte nisjer og miljøer kan slike strukturer være hensiktsmessig. Hele utganspunktet er jo et arbeid innen reiseliv. Sikker ikke dumt, og sansynligvis mulig. Men på langt nær et felles bredt definert språk og grammatikk, som (kanskje) er hovedtanken bak det såkalte web 3.0 (sic!)
Derfor må jeg helt ærlig si at tanken om et Web 3.0 slik som beskrivet hos Waage, skremmer meg. Veldig! Det minner mest av alt om GoogleZon fra filmen EPIC 2014.
Jeg håper tvert i mot at vi klarer å bryte ned de stor maktstrukturer og begrense makt og innflytelse fra de største aktører, det være seg stater eller bedrifter. Skal vi oppnå en fungerende semantisk web så bør det utvikles svært langsomt og mer som et resultat av interaksjon en de store visjoner. Så forhåpentligvis kan vi om 20 år ha kommet til et nettverk som fungerer delvis slik han beskriver, innenfor begrensede nettverk og nisjer.
Jeg har de siste ukene jobbet med å få på plass en lokal aksjonsgruppe av Stopp Datalagringsdirektivet i Bergen. Vi har nå hatt oppstartsmøte, og lagt noen planer for aktiviteter utover våren. Det aller viktigste slik jeg ser det er at vi nå har fått en felles arena for motstandere av lagringsdirektivet i Bergensregionen. Vi er et løst nettverk uten formell struktur som kan koordinere og samkjøre vår innsats. Dersom du har lyst til å delta setter vi veldig pris på om du tar kontakt.
Du kan også treffe oss allerede i kveld på Stundentersamfunnets debatt “Totalitære Tendenser” på Kvarteret. Hit kommer i tillegg til oss Georg Apenes fra Datatilsynet, Jon Wessel-Aas fra IJC-Norgen, Bjarne Kvam (stipendiat på juridisk fakultet ved UiB), og Maria Collett Sælør som er Avdelingsdirektør ved Politiets sikkerhetstjeneste. Ingen tvil om at det blir en spennende debatt!
Her er en liten liste over deltakere på oppstartsmøte, samt enkelte av de øvrige støttepersoner av aksjonsgruppen:
Carl Christian Grøndahl, initiativtaker og Styremedlem i StoppDLD, Admorger Uib
Franziska Hentschke, initiativtaker, fylkessekretær Hordaland Nei til EU, SV
Nina Aldin Thune, Leder for Wikimedia Norge
Svein Eldøy, Studenter mot EU, Rødt
David Pugh, Venstre
Frode Aase Nilden, leder Bergen Nei til EU, SV
Tristan DupréFormann i Bergen FpU
Robin G. Aaberg, Ungdom mot EU, AUF
Ida Christine Hansen, Hordaland FpU
Hildur Straume, fylkesleder Hordaland Nei til EU
Ivan Tubez, Nei til EU
Pål Traulmann Olerud, Studenter mot EU
Kasper Tjeldflaat Steudel, Studenter mot EU
Ingrid Reitan, leder i Europabevegelsen Hordaland
For deg som ikke kjenner til StoppDLD, her er en kort oppsummering:
Den tverrpolitiske kampanjeorganisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet ble stiftet i Fritt Ords lokaler i Oslo den 03.11.2010. Organisasjonens formål er å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.
8. januar holdt regjeringen pressekonferanse der de satte i gang den 3 måneder lange høringen i forbindelse med datalagringsdirektivet.
For å spre vårt arbeid utover det ganske land vil vi sette i gang lokale aksjonsgrupper mot datalagringsdirektivet. I Bergen ble første møte holdt tirsdag 09.februar. Hensikten er å få en lokal koordinering av innsatsen mot direktivet mellom ulike partier og interessegrupper som normalt ikke samarbeider. Bergensgruppen vil holde informasjonsmøter, delta i debatter, bidra i mediene og stå for Bergensarrangementet mot datalagringsdirektivet den 10. april som del av den nasjonale StoppDLD-markeringen. Støttespillere som vil bidra i arbeidet oppfordres til å ta kontakt.
Så langt har Stopp Datalagringsdirektivet fått over 7050 tilslutninger via kampanjenettsidenhttp://stoppdld.no/
Vi oppfordrer alle som vil vite mer og datalagringsdirektivet eller allerede er motstandere av en norsk innføring å besøke våre nettsider og slutte seg til vårt arbeid via underskriftslisten.
Kontaktinformasjon til den lokale aksjonsgruppen:
Carl Christian Grøndahl, mob: 91517667, Franziska Hentschke mob: 94264745
(Jeg kan også nås på epost: carlchristiang ÆTT gmail.com)
Jeg presenterer mine bloggfavoritter på Tordenbloggen i dag. Jeg ble positivt overrasket da invitasjonen kom for to uker siden, og tenkte at dette er gøy, dette må jeg være med på. Men jeg leser jo alt for få blogger for tiden. Det er lenge siden jeg har lest alle innlegg fra en enkelt blogg. Ja jeg blogger også alt for lite for tiden. Så jeg føler meg ikke helt topp-kvalifisert til å delta i en slik nominasjon. Men jeg liker hva Tordenbloggen har gjort for det norske bloggmiljøet de siste årene. At de i år velger en variant av den tradisjonelle modellen er blitt omdiskutert, men det er med på å holde konseptet vitalt, og sammen med lynbloggen der alle kan delta, så blir de fleste ønsker dekket.
Men hva er nå en bra blogg? -Den bør gi meg som leser noe, den bør gi målgruppen noe, og ikke minst bør den gi bloggeren bak noe tilbake. Hvis den i tillegg har et godt språk og skiller seg ut på en eller annen måte, så mener jeg at den er blant de beste, antall lesere, omtale og innlenker blir underordnet. Noen av mine favoritter oppdaterer til og med tidvis sjeldnere enn meg selv. Jeg ser på det som et sunnhetstegn og en indikasjon på at man lever et liv utenfor og kun oppdaterer med det aller vesentligste.
Listen har jeg derfor valgt å styre mitt valg etter magefølelsen på hva jeg selv likte, og som jeg mener at andre enn meg også vil ha glede av å oppdage. (Enkelte av bloggene jeg trekker frem her jo forsåvidt ikke så veldig små og ukjente heller):
Begrunnelsene for hvorfor du skal lese hver enkelt av disse bloggene finner du inne på Tordenbloggen. Dette er en vilkårlig rekkefølge, til Tordenbloggen ble jeg nødt til å rangere disse, og det ble relativt tilfeldig. Jeg har selvsagt også enda flere andre gode favoritter som dessverre ikke er blitt nevnt i denne omgang.
Sist tirsdag holdt jeg et foredrag om sosiale medier for Bergen Rotaract. Dere kan dere se på her. Det er en ganske standard gjennomgang basert på mine tidligere foredrag og lett tilpasset Rotaract som organisasjon.
Naturlig nok var et av punktene hvordan Bergen Rotaract kunne bruke sosiale medier. Denne gangen valgte jeg å la akkurat det feltet stå tomt i min presentasjon. Jeg tenkte at min forklaring på sosiale medier, gjenomgang av de ulike arenaene og de konkrete eksemplene jeg skulle vise til skulle danne et godt grunnlag for at Bergen Rotaract selv kunne komme frem til noen ideer om hvordan de ville begynne å bruke nettet mer effektivt. Så kunne jeg heller bidra med innspill til deres ideer. Jeg håpet at dette ville bidra til å gi et bedre fundament for at de selv vil sette i gang med nye nettaktiviteter som de har lyst til å tror på.
Som det ofte går når jeg holder foredrag for mindre grupper, så ble det raskt mange spørsmål og mer samtale enn foredrag. Dette er for så vidt noe jeg ønsker meg, og helt i ånd med hva effektiv bruk av sosiale medier handler om slik jeg ser det. Dessverre resulterte dette i et tidspress som gjorde at siste delen av foredraget mitt ikke ble så bra som ønsket. For å i det hele tatt få tid til å snakke om Rotaract og sosiale medier ble mine eksempler med blant annet hvordan #StoppDLD har jobbet med sosiale medier behandlet svært overfladisk. Dette håper jeg å blogge nærmere om i løpet av noen dager. Resultatet av hastverket førte til redusert inspirasjon på hvordan de kan bruke sosiale medier og kombinert med tidspress så ble den delen svak.
Hensikten med Rotaract er å bygge vennskap gjennom tjeneste. Man ønsker å samle mennesker med forskjellige interesser, bakgrunn og ståsted – for å lære av hverandre og bruke ut det man har lært. Rotaract er også en religiøs og politisk totalt uavhengig organisasjon.
Interessant. Hva var det jeg hadde snakket om?
At internett og sosiale medier er samtale, inkludering, deling, utvikling, åpenhet, og ikke minst: Styrken ved svake bånd. Det blir åpenbart at nettet tilrettelegger meget godt for Rotaracts virke.
Noe av det fine med internett er at ting sjelden blir ferdig. –Det er lite stillstand på nett. Effektiv bruk fremmer utvikling. En tanke er aldri ferdigtenkt, en ide kan alltid utvikles, et samarbeid kan styrkes og en nettside kan stadig forbedres. På samme måte kan til og med et foredrag som var begrenset til en liten time en kveld, bygges videre på og ideene og det som ble drøftet leve videre hos deltakerne og andre som er interessert senere.
Derfor kan vi bruke dette blogginnlegget til å fortsette litt. –Punktene på hva Rotaract kan gjøre kan vi liste opp her og i kommentarfeltet. Vi snakket om at dette måtte læres ved erfaring, og at et sted må man starte. En arena av gangen, og når man har bestemt seg er det bare å hoppe i det.
Her er noen få ting Rotaract kan starte med:
Gjøre om Facebook-gruppen sin til en fan-side. Den vil være mer effektiv i å kommunisere med ”tilhengerne”, og også til å nå nye mennesker.
Blogge & Tvittre. Blogg sammen med en twitter-konto er gode arenaer for fortelle om hva man holder på med, få innspill fra andre som er interessert i det samme, og generelt utvide horisonten.
Andre ting Rotaract bør bruke nettet til er å sette opp noen auto-søk på seg selv og de temaer de til en hver tid er opptatt av. Slik driver man også effektiv crowdsourcing – nemlig å hente inn informasjon og ideer som man ellers ikke ville fått. Helt i tråd med Rotaracts formål.
Hvordan bruker du nettet?
Har du videre spørsmål eller tips til hva Bergen Rotaract kan gjøre i sosiale medier? Dere er velkomne til å drøfte dette videre i kommentarfeltet.
Jeg må si at jeg undres over deler av aktørene som deltar i debatten om EUs datalagringsdirektiv.
EU direktiv 2006/24/EF ble i utganspunktet vedtatt og innført i EU som en reaksjon på store og alvorligeterroraksjoner. Man mente at med utvidet lagring av kommunikasjonsdata ville man lettere kunne etterforske tunge kriminelle aktører. Jeg og mange med meg mener at en utvidet lagring i liten grad har effekt på kriminalitetsbekjempelse og forebygging. De bevis og eksempler som er kommet frem så langt i debatten er enten feilaktige eller så små (se spes spm 6) at de i liten grad utgjør en målbar effekt.
EU har så valgt å innføre dette direktivet under 1, søyle (indre marked). Dette betyr at et direktiv hvis hovedhensikt er å lette det politi og strafferettslige samarbeidet (3. søyle) når det gjelder terrorfare knyttes opp til det indre markedet og handelssamarbeidet. Selv om EU-domstolen ikke har godtatt Irlands klagesak på denne misbruken av første søyle, så er det ganske innlysende at hovedgrunnen til koblingen mot handelssamarbeidet er at en innføring der ikke krever enstemmighet, men kun flertall. I Norge har vi (heldigvis) reservasjonsretten i henhold til EØS-avtalen. Det gjør at vi kan si nei, også til direktiver som resten av EU må implementer når det foreligger et flertall.
At forsvarerne av direktivet, som altså er ment å bekjempe terror, og innført for å effektivisere handelssamarbeidet nå bruker argumentet for å kunne bekjempe spredning av barneporno blir slik sett en nesten forventet, men også uforståelig utvikling av debatten.
Det er tydelig at det ligger prestisje i dette, og at debatten rundt de innledende grunner for direktivet er gitt opp, og at man derfor desperat søker etter andre løsninger. Mitt råd til Helga Pedersen, Knut Storberget, resten av Arbeiderpartiet og nølerne i Høyre er derfor: Ta gjerne debatten, men ta den på sak, og ikke vage avsporinger og ubekreftet frykt for mulige EØS-konsekvenser. (Til nå har vi ingen signaler på at en avvisning av direktivet på noen måte kan true samarbeidet, men flere signaler på at dette er et helt unødvendig forbehold.)
Er et en bevisst avsporing av debatten vi ser fra den lille gruppen maktpersoner som fortsatt støtter en innføring?
-Jeg tror dessverre det.
Vi trenger derfor saklig debatt. Gode aktører, og en samlet pressgruppe som kan debatten i alle de viktige fora på nett, i massemediene, møter og høringer. Derfor er det så veldig viktig at vi er mange som støtter opp om initiativet Stopp Datalagringsdirektivet. Bli med du også da vel!
Du kan slutte deg til ved å gå inn på sidene våre.
Tirsdag 3.november 2009 vil Stopp Datalagringsdirektivet bli stiftet. Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som skal arbeide for å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.
Stiftelsesmøtet er åpent for alle og vil avholdes fra kl. 18:00 – 20:00 i Fritt Ords lokaler i Oslo. Det blir innledninger fra blant andre Jon Wessel-Aas (advokat og styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling ), Bård Vegard Solhjell (SV), Michael Tetzschner (Høyre), Per Sandberg (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (Venstre).
Følgende personer har allerede sluttet seg til Stopp Datalagringsdirektivet:
Ida Jackson – Virrvarr, blogger
Kristin Clemet, leder i Civita
Aslak Sira Myhre, leder i Litteraturhuset
Erlend Sand, leder av Europeisk Ungdom
Heming Olaussen, leder av Nei til EU
Torgeir Waterhouse, prosjektleder i IKT-Norge
Anine Kierulf, advokat og stipendiat ved juridisk fakultet ved UIO
Svenn-Arne Dragly, leder av FriBit
Mali Steiro Tronsmoen, leder av SU
Ove Vanebo, leder av FpU
+ Lederne av Senterungdommen, Unge Venstre, Unge Høyre og KrFU
Utfyllende program om stiftelsesmøte og oppdatert liste over tilsluttede personer finner man på kampanjesiden http://datalagringsdirektivet.no/
Jeg ble i går kontaktet av NRK Vestlandsrevyen for å uttale meg om en facebookgruppe med feilplasserte biler i Førde. Innslaget ble også vist på Dagsrevyen 21/Norge i Dag på NRK 1.
NRK hadde et fokus på at Facebook er den nye gapestokken. Det var også tilnærmingen når de kontaktet meg. Jeg sa meg enig i at nettet kan fungere som en gapestokk, men at det i liten grad er det i dette eksempelet. Dessverre gir innslaget inntrykk av at jeg støtter deres gapestokk-perspektiv på denne facebookgruppen.
Jeg poengterte hvordan en slik gruppe er en del av den nye samfunnsdebatten, og at nettet gir gode muligheter til å debattere ting raskt og bredere enn tidligere. Jeg kom inn på at dette på mange måter er en del av en sunn demokratiutvikling, og at debatt rundt slike eksempler som dette er med på å lære oss som samfunn å bruke nett effektiv. Jeg kom også inn på at negativ oppmerksomhet på nett ikke nødvendigvis er så veldig alvorlig. Når vi lever i en tid der alle kan publisere så vil informasjonen som er tilgjengelig avspeiles av det. Derfor blir relevans og spredning langt mer interessant enn om noe i utgangspunktet oppleves negativt.
Jeg har full forståelse for at NRK i et kort nyhetsinnslag ikke får med seg alle perspektiver i en lang debatt om hva nettet er og ikke er. Jeg forventet å bli klippet. Men at de kun klarte å kommunisere det noe misforståtte gapestokk-budskapet gjennom hele nyhetsinnslaget synes jeg er trist.
Note to self: Intervju live i studio er klart å foretrekke.
I skrivende stund forbereder TV2 og Tabloid-redaksjonen debatt om nettstedet Iam.no. Denne nettsiden har fått fortjent kritikk den siste uken for måten den enkelt samler all info som finns om deg og meg på nett. At det er mange feil og folk med hemmelig adresse og nummer som plutselig ikke er like skult lengre er en del av problemet. Ikke bra for personvernet. Men det dreier seg kun om en tjeneste som samler den infoen som allerede finns lovlig på nett. Svindlere og skurker med onde hensikter klarer raskt å samle den samme infoen helt uten bruk av Iam.no.
Samtidig sitter regjeringen i forhandlinger for å avgjøre Norges politikk de neste fire årene. Her vet vi at de blant annet må ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, som vi skulle ha innført 15. Mars i år. En rekke utredninger og betenkninger har kommet frem til at vi ikke bør innføre dette. Vi vet også at dette direktivet er upopulært i befolkningen. Likevel har ikke Norge tatt stilling. Det er mye som tyder på at den EU-virile ledelsen i AP har store vansker med å si nei til et EU-direktiv. Hvis man ikke kan bruke reservasjonsretten på et direktiv som ekspertene er mot, store deler av folket er mot og i liten grad påvirker det indre marked så er reservasjonsretten i realiteten ikke-eksisterende.
Det er åpenbart at nordmenn er lite glad i unødvendig registrering av personinformasjon på nett. Datalagringsdirektivet lovpålegger teletilbydere å lagre all trafikkinformasjon på vår tele- og databruk (regningen faller altså på oss). Det er opplagt at en slik registrering vil øke risiko for lekkasjer og misbruk av lagret personinformasjon vesentlig. I forhold til dette blir #Iamfail og #sshffail bagateller.
De personlige ulempene ved lagring av den typen EUs datalagringsdirektiv innebører står ikke i forhold til de eventuelle fordelene det vil gi i en eventuell kriminalitetsbekjempelse. Spesielt ikke når vi vet at de dyktigste skurkene (organisert kriminelle), som er hovedmålet med en slik lagring, svært enkelt kan omgå denne lagringen gjennom bruk av stjålne telefoner, enkel hacking, skype, åpne nettverk, vanlig postgang, krypteringer med mer i sin kommunikasjon.
De er i disse dager det forhandles om Norges politikk for de neste fire år. Det er nå vi må ta de viktigste debattene. Nok er nok! Det er på tide å si stopp!
På fredag skal jeg snakke med Web-redaktørene i SiB om sosiale medier og hvordan de kan bruke facebook og andre nye medier effektivt i sin kommunikasjon med studentene og omverden for øvrig. Jeg gleder meg. Jeg liker å holde foredrag, spesielt når jeg får lov til å snakke om ting jeg kan litt om. Du har kanskje noen tanker om SiB og facebook selv? I så fall kan du hjelpe meg, og med litt flaks vil SiB kanskje bruke nettopp ditt forslag til beste for studentene i Bergen.
Et av mine viktigste budskap når jeg snakker om hvordan og hvorfor bedrifter, politikere og andre bør være aktive i nye medier er at de må gripe anledningen til å stille spørsmål. Internett gir som regel svar. Morsomme svar. Enkle svar. Vanskelige svar. Tåpelige svar. I blant rett frem dumme svar. Men mest av alt: Gode svar. Gode svar fra en rekke mennesker som kan andre ting enn meg og mine kollegaer. Svar fra folk som tenker annerledes. Det betinger selvsagt aktiv tilstedeværelse i de sosiale nettverkene, og at man tar vare på sin integritet. At man er personlig, åpen, ærlig og direkte. Internett er fantastisk i sin evne til å strukturere store nettverk. Eller effektive svake bånd som jeg liker å kalle det (jmf Mark S. Granovetter). Ved å hjelpe andre vil man ofte få hjelp tilbake om man i neste omgang skulle ha behov for det. Mennesker på nett er (fantastisk nok) ganske like de man møter i den virkelige verden.
Jeg kjenner SiB godt. Jeg har spist i kantinene, jeg har handlet i bokhandelen Studia, Karrieresenteret har blant annet hjulpet meg med forberedelser til jobbintervju. I perioder var jeg mer i klatreveggene enn på lesesalen. Ikke minst har jeg en datter i en av studentbarnehagene. Jeg kjenner sosiale medier godt gjennom både studier og praktisk erfaring. Jeg har fått med meg noe av hva SiB har gjort i de nye mediene hittil. Jeg har selvsagt noen ideer om hva SiB kan gjøre smartere i sosiale medier. For eksempel kan de dele kalenderinfo eller be om tips til menyen i kantina. Jeg vet også litt om hvordan man kan få de ulike nettarenaene til å fungere effektiv sammen. Men jeg kan langt fra alt. Ikke er jeg student. Bortsett fra barnehagen til min datter vet jeg relativt lite om hva SiB gjør nå i dag. Men viktigst av alt: Jeg er bare meg. Min kunnskap og erfaring er begrenset.
Hva med deg? Har du også vært student? Er du fortsatt student? Har du noen tanker om hva SiB kan gjøre på facebook, twitter eller i en blogg? Har du tanker om hvordan studentvelferdstjenesten kan kommunisere med deg? På en måte som er enkel, effektiv og god for deg?
Kommentarfeltet er, som alltid, åpent.
(Dette er mine spørsmål og forberedelse til foredraget fredag, så jeg kan love å ta alle innspill med til SiB, men kan selvsagt ikke garantere for hva de velger å gjøre med dem.)
populære poster