Jeg presenterer mine bloggfavoritter på Tordenbloggen i dag. Jeg ble positivt overrasket da invitasjonen kom for to uker siden, og tenkte at dette er gøy, dette må jeg være med på. Men jeg leser jo alt for få blogger for tiden. Det er lenge siden jeg har lest alle innlegg fra en enkelt blogg. Ja jeg blogger også alt for lite for tiden. Så jeg føler meg ikke helt topp-kvalifisert til å delta i en slik nominasjon. Men jeg liker hva Tordenbloggen har gjort for det norske bloggmiljøet de siste årene. At de i år velger en variant av den tradisjonelle modellen er blitt omdiskutert, men det er med på å holde konseptet vitalt, og sammen med lynbloggen der alle kan delta, så blir de fleste ønsker dekket.
Jeg kunne selvsagt ha nominert noen av de største og mest leste bloggene i Norge. Blant disse finner jeg kjapt godt over ti som jeg liker veldig godt. Vox Populi, Vampus, Are Slettan, Sinober, Virrvarr, Chaffey, NRK-beta, Curlylife, Iskwew, Bård Vegar Solhjell, Martin Bekkelund, Bente Kalsnes, Fillip Rygg, Fredrik Mellem, Audun Lysbakken, Torbjørn Røe Isaksen. Flere av disse bloggene ER blant de beste vi har, og alle med en samfunnsinteresse litt over gjennomsnittet bør lese disse.
Men hva er nå en bra blogg? -Den bør gi meg som leser noe, den bør gi målgruppen noe, og ikke minst bør den gi bloggeren bak noe tilbake. Hvis den i tillegg har et godt språk og skiller seg ut på en eller annen måte, så mener jeg at den er blant de beste, antall lesere, omtale og innlenker blir underordnet. Noen av mine favoritter oppdaterer til og med tidvis sjeldnere enn meg selv. Jeg ser på det som et sunnhetstegn og en indikasjon på at man lever et liv utenfor og kun oppdaterer med det aller vesentligste.
Listen har jeg derfor valgt å styre mitt valg etter magefølelsen på hva jeg selv likte, og som jeg mener at andre enn meg også vil ha glede av å oppdage. (Enkelte av bloggene jeg trekker frem her jo forsåvidt ikke så veldig små og ukjente heller):
Begrunnelsene for hvorfor du skal lese hver enkelt av disse bloggene finner du inne på Tordenbloggen. Dette er en vilkårlig rekkefølge, til Tordenbloggen ble jeg nødt til å rangere disse, og det ble relativt tilfeldig. Jeg har selvsagt også enda flere andre gode favoritter som dessverre ikke er blitt nevnt i denne omgang.
Jeg må si at jeg undres over deler av aktørene som deltar i debatten om EUs datalagringsdirektiv.
EU direktiv 2006/24/EF ble i utganspunktet vedtatt og innført i EU som en reaksjon på store og alvorlige terroraksjoner. Man mente at med utvidet lagring av kommunikasjonsdata ville man lettere kunne etterforske tunge kriminelle aktører. Jeg og mange med meg mener at en utvidet lagring i liten grad har effekt på kriminalitetsbekjempelse og forebygging. De bevis og eksempler som er kommet frem så langt i debatten er enten feilaktige eller så små (se spes spm 6) at de i liten grad utgjør en målbar effekt.
EU har så valgt å innføre dette direktivet under 1, søyle (indre marked). Dette betyr at et direktiv hvis hovedhensikt er å lette det politi og strafferettslige samarbeidet (3. søyle) når det gjelder terrorfare knyttes opp til det indre markedet og handelssamarbeidet. Selv om EU-domstolen ikke har godtatt Irlands klagesak på denne misbruken av første søyle, så er det ganske innlysende at hovedgrunnen til koblingen mot handelssamarbeidet er at en innføring der ikke krever enstemmighet, men kun flertall. I Norge har vi (heldigvis) reservasjonsretten i henhold til EØS-avtalen. Det gjør at vi kan si nei, også til direktiver som resten av EU må implementer når det foreligger et flertall.
At forsvarerne av direktivet, som altså er ment å bekjempe terror, og innført for å effektivisere handelssamarbeidet nå bruker argumentet for å kunne bekjempe spredning av barneporno blir slik sett en nesten forventet, men også uforståelig utvikling av debatten.
Det er tydelig at det ligger prestisje i dette, og at debatten rundt de innledende grunner for direktivet er gitt opp, og at man derfor desperat søker etter andre løsninger. Mitt råd til Helga Pedersen, Knut Storberget, resten av Arbeiderpartiet og nølerne i Høyre er derfor: Ta gjerne debatten, men ta den på sak, og ikke vage avsporinger og ubekreftet frykt for mulige EØS-konsekvenser. (Til nå har vi ingen signaler på at en avvisning av direktivet på noen måte kan true samarbeidet, men flere signaler på at dette er et helt unødvendig forbehold.)
Er et en bevisst avsporing av debatten vi ser fra den lille gruppen maktpersoner som fortsatt støtter en innføring?
-Jeg tror dessverre det.
Vi trenger derfor saklig debatt. Gode aktører, og en samlet pressgruppe som kan debatten i alle de viktige fora på nett, i massemediene, møter og høringer. Derfor er det så veldig viktig at vi er mange som støtter opp om initiativet Stopp Datalagringsdirektivet. Bli med du også da vel!
Oppdatert (1/11): Knut Johannessen har utdypet på en glimrende måte hvorfor barnepornoargumentet ikke er gangbart.
Nå er pressemeldingen vår sendt ut!
nettsiden vår ligger på
Du kan slutte deg til ved å gå inn på sidene våre.
Tirsdag 3.november 2009 vil Stopp Datalagringsdirektivet bli stiftet. Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som skal arbeide for å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.
Stiftelsesmøtet er åpent for alle og vil avholdes fra kl. 18:00 – 20:00 i Fritt Ords lokaler i Oslo. Det blir innledninger fra blant andre Jon Wessel-Aas (advokat og styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling ), Bård Vegard Solhjell (SV), Michael Tetzschner (Høyre), Per Sandberg (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (Venstre).
Følgende personer har allerede sluttet seg til Stopp Datalagringsdirektivet:
Ida Jackson – Virrvarr, blogger
Kristin Clemet, leder i Civita
Aslak Sira Myhre, leder i Litteraturhuset
Erlend Sand, leder av Europeisk Ungdom
Heming Olaussen, leder av Nei til EU
Torgeir Waterhouse, prosjektleder i IKT-Norge
Anine Kierulf, advokat og stipendiat ved juridisk fakultet ved UIO
Svenn-Arne Dragly, leder av FriBit
Mali Steiro Tronsmoen, leder av SU
Ove Vanebo, leder av FpU
+ Lederne av Senterungdommen, Unge Venstre, Unge Høyre og KrFU
Pressen inviteres til å overvære møte.
For ytterligere informasjon:
Lars-Henrik Paarup Michelsen, initiativtaker, mobil: 98033301
Andre initiativtakere er:
Knut Johannessen
Carl-Christian Grøndahl
Hallstein Bjercke
Per Aage Pleym Christensen
Torgeir Waterhouse
Svenn-Arne Dragly
Jeg ble i går kontaktet av NRK Vestlandsrevyen for å uttale meg om en facebookgruppe med feilplasserte biler i Førde. Innslaget ble også vist på Dagsrevyen 21/Norge i Dag på NRK 1.
NRK hadde et fokus på at Facebook er den nye gapestokken. Det var også tilnærmingen når de kontaktet meg. Jeg sa meg enig i at nettet kan fungere som en gapestokk, men at det i liten grad er det i dette eksempelet. Dessverre gir innslaget inntrykk av at jeg støtter deres gapestokk-perspektiv på denne facebookgruppen.
Under intervjuet la jeg gjentatte ganger vekt på at registreringsskiltene var sladdet, og at det slik i liten grad var mulig å kjenne igjen bilene for andre en eierne. Gruppen har til og med fått godkjenning av Datatilsynet til en slik bruk av bildene (NRKs egen artikkel).
Jeg poengterte hvordan en slik gruppe er en del av den nye samfunnsdebatten, og at nettet gir gode muligheter til å debattere ting raskt og bredere enn tidligere. Jeg kom inn på at dette på mange måter er en del av en sunn demokratiutvikling, og at debatt rundt slike eksempler som dette er med på å lære oss som samfunn å bruke nett effektiv. Jeg kom også inn på at negativ oppmerksomhet på nett ikke nødvendigvis er så veldig alvorlig. Når vi lever i en tid der alle kan publisere så vil informasjonen som er tilgjengelig avspeiles av det. Derfor blir relevans og spredning langt mer interessant enn om noe i utgangspunktet oppleves negativt.
Jeg har full forståelse for at NRK i et kort nyhetsinnslag ikke får med seg alle perspektiver i en lang debatt om hva nettet er og ikke er. Jeg forventet å bli klippet. Men at de kun klarte å kommunisere det noe misforståtte gapestokk-budskapet gjennom hele nyhetsinnslaget synes jeg er trist.
Note to self: Intervju live i studio er klart å foretrekke.
I skrivende stund forbereder TV2 og Tabloid-redaksjonen debatt om nettstedet Iam.no. Denne nettsiden har fått fortjent kritikk den siste uken for måten den enkelt samler all info som finns om deg og meg på nett. At det er mange feil og folk med hemmelig adresse og nummer som plutselig ikke er like skult lengre er en del av problemet. Ikke bra for personvernet. Men det dreier seg kun om en tjeneste som samler den infoen som allerede finns lovlig på nett. Svindlere og skurker med onde hensikter klarer raskt å samle den samme infoen helt uten bruk av Iam.no.
Samtidig sitter regjeringen i forhandlinger for å avgjøre Norges politikk de neste fire årene. Her vet vi at de blant annet må ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, som vi skulle ha innført 15. Mars i år. En rekke utredninger og betenkninger har kommet frem til at vi ikke bør innføre dette. Vi vet også at dette direktivet er upopulært i befolkningen. Likevel har ikke Norge tatt stilling. Det er mye som tyder på at den EU-virile ledelsen i AP har store vansker med å si nei til et EU-direktiv. Hvis man ikke kan bruke reservasjonsretten på et direktiv som ekspertene er mot, store deler av folket er mot og i liten grad påvirker det indre marked så er reservasjonsretten i realiteten ikke-eksisterende.
Det er åpenbart at nordmenn er lite glad i unødvendig registrering av personinformasjon på nett. Datalagringsdirektivet lovpålegger teletilbydere å lagre all trafikkinformasjon på vår tele- og databruk (regningen faller altså på oss). Det er opplagt at en slik registrering vil øke risiko for lekkasjer og misbruk av lagret personinformasjon vesentlig. I forhold til dette blir #Iamfail og #sshffail bagateller.
De personlige ulempene ved lagring av den typen EUs datalagringsdirektiv innebører står ikke i forhold til de eventuelle fordelene det vil gi i en eventuell kriminalitetsbekjempelse. Spesielt ikke når vi vet at de dyktigste skurkene (organisert kriminelle), som er hovedmålet med en slik lagring, svært enkelt kan omgå denne lagringen gjennom bruk av stjålne telefoner, enkel hacking, skype, åpne nettverk, vanlig postgang, krypteringer med mer i sin kommunikasjon.
De er i disse dager det forhandles om Norges politikk for de neste fire år. Det er nå vi må ta de viktigste debattene. Nok er nok! Det er på tide å si stopp!
Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.
Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.
14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.
Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.
En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.
I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.
Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.
Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.
Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.
Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.
Jeg er på Flåm i forbindelse med at Fjord Norge holder sitt markedsmøte for 2009. I morgen skal jeg snakke om muligheter på internett sammen med Anders Waage Nilsen.
Jeg har laget noen slides, og begynner å se konturene av det som blir et greit foredrag. Men er ikke helt ferdig. Har likevel lagt de ut her. Hensikten er å vise hva jeg gjør, demonstrere delingskulturen og vise at det kan være lurt å publisere før man har alt klart. Tar gjerne i mot innspill på det jeg har så langt. Mine lysbilder her er halvparten av foredraget. Jeg tar det mer generelle, mens Anders (følg ham på twitter) tar seg av resten og spisser dette mer inn mot konkrete produkter, muligheter og utfordringer for reiselivet i fjordregionen.
Kort om lysbildene: Det er mye bilder, noe tekst og aller mest fungerer hele saken som noen knagger jeg bruker for å snakke og holde en samtale rundt. Det er det som skjer i salen som blir det viktige.
Ting jeg fortsatt holder på med: Skrive litt om kritikkhåndtering og hvordan man kan starte/gå frem.
Hva synes du?
Oppdatert: Nå er lysbildene oppdatert. men av en eller annen grunn virker det som om embedd-kodene hos slidesharte ikke lar seg oppdatere. Selv om jeg har limt på nytt etter oppdateringen. Klikk evt direkte gjennom til slideshare.
Vi lever alle bare et liv og det er om å gjøre det beste ut av det. Det har aldri vært vanskelig for meg å gjøre mine prioriteringer slik at jeg følger denne leveregelen. Samtidig har det hendt at jeg vært lei meg eller irritert meg over ting jeg har gått glipp av. Det dreier seg i hovedsak om en erkjennelse at man ikke kan få til alt. Selv om man gjerne vil. Selv om jeg har interesser nok til å fylle mangfoldige menneskeliv om jeg skulle fulgt dem alle. Det dreier seg også om å vite hva som er viktigst i livet. Jeg har en startende karriere, gode venner, en rekke fritidsinteresser og en stor og verdifull familie. Alt er viktig, alt henger sammen, alt er en del av meg.
2009 har så langt vært et intenst år på mange måter. Blant våre nærmeste har vi en familie som siden i vinter har kjempet mot en svindler for å kunne beholde sitt hjem. Dette er på sitt mest intense og dramatiske akkurat nå. På forsommeren fikk vi vite at svigerfar hadde kreft i tarmene. Eva og jeg har gjort vårt for å støtte og være tilstede for familie og venner. Denne sommeren reduserte jeg gradvis min stilling hos GC Rieber Shipping AS for å kunne øke fokuset på jobbsøking og aktiv deltagelse på nett (to sider av samme sak for meg). Det gikk etter planen en liten periode.
Så kom ferien der hovedfokuset var min søsters lange bryllupsfeiring i Norge og Mexico. (Det tar raskt over tre uker når to familier fra to kontinenter skal feire i begge land) Det var noen fantastiske uker med mange flotte nye bekjentskaper og også tid til å nyte noen dager hos Evas foreldre. Vel hjemme fra ferie kom de dårlige meldingene raskere enn vi kom over jet-lagget. Tredje og fjerde dagen etter hjemkomsten fikk vi vite at svigerfars kreft har spredning, og Evas mormor døde av hjerteinfarkt.
Vi er veldig takknemlige for at vi igjen hadde tid og mulighet til å prioritere det viktigste. Eva får velferdspermisjon og har avspasering til gode (tross lang ferie), og jeg trenger bare nett for å søke noen jobber. Nå er vi hos svigerfamilien. Spiser hyggelige middager, kan delta i likskuet til mormor. tar turer til hytta på Skrim. Eva får mulighet til å være med når hennes far skal på de første turene til sykehuset for å få cellegift, og snakke med presten før begravelsen. Frida Olette er muntrasjonsråd og lurer på om bæsjen kan dø. Den intensive nettaktiviteten, valgkampdeltagelse og effektiv jobbsøking som var planen kan vente. Sosiale medier og ledige stillinger er fortsatt her i september. Eller senere. Selv om jeg er lei meg for alt jeg ikke får gjort og går glipp av er jeg er veldig takknemlig for at jeg har evne og mulighet til å prioritere de viktigste tingene. Selv om mye er vanskelig nå så er det godt å ha en god familie og vite at bedre tider vil komme.
|
carlchristian.net anbefaler
|
populære poster