Hotellbestillingsfail

Har prøvd å booke et hotell i Madrid i dag.

Det er vist ikke alle som er like ivrige på å selge produktet sitt. Til slutt ble jeg nødt til å sende følgende epost:

Hi!

First: I email you asking for availability.

Second: I get a respond telling me to call to book the available room

Third: I call to do the booking (today at 13:58)
The person at your Hotel answers me and asks me to just respond to the email.
I tell him that your email specifies that i have to call to book
The same person at your Hotel confirms that its still okay to book by just answering your email.

Fourth: I send an email to book the room for the five day period.

Fifth: I´m told i can’t book a room this way.

If you make the booking process this complicated I don’t dare thinking of what a stay at your Hotel will be like. Guess there are other Hotels i Madrid.

I wish you the best of luck!

-cc

sign

 

…om noen vet om et rimelig, hyggelig og godt familiehotell i Madrid så gi meg gjerne en lyd. Trenger det i begynnelsen av desember.

NMDshirky paneldebatt

Moderator: Kjetil H. Dale, TV2

Deltagere: Sindre Østgård, NRK  - Pål Nedregotten, A-pressen – Peter Ole Jakobsen, Viztr – Jill Walker Rettberg - Torry Pedersen, VG

Debatten startet med finansieringsmodeller og hva gjør vi med den “farlige debatten” og tilgjengeliggjøring/moderering av den offentlige samtalen om massemediene blir borte/redusere sin posisjon. (-Det er også endel kommentarer som jeg ikke får med meg pga skrivingen i seg selv, oppdateringer, twitrringer mv.)

Sindre Østgård: Hørte mye intressant. Ble glad av en smart amerikaner som snakker om at det er flere gode mennesker enn onde mennesker. Shirky forenkler litt. TV er mer enn å drikke seg full på Gin. Det han egentlig tenker på er Dugnad. -Dette er vinn-vinn-vinn for samfunnet.

Dale: Blir det mer aktiviterer for å engasjere lesere, få til aktiviteter, folk å gjøre ting sammen osv.

Pedersen: Rosetoget var enkelt, veldig spesiell situasjon, men vanskelig ellers.

Jill: Hvorfor skjer det ikke så mye crowdsourcing i Norge siden vi er så gode på dugnad?

Jakobsen: Det er blitt vanskelig å vedta upopulære avgjørelser (eks skatteøkninger) fordi massene er så raske til å ta tak i det/har så mye inflytelse. Dette er kanskje ikke udelt positivt?

Dale: Hva skjer når facebook enda større, med lokalavisene?

Nedregotten: Da har vi trøbbel. Dette er en vesentlig utfordring for oss. Shirky sa vi hadde tre store utfordringer, den tredje var kultur. -Dette jobber vi masse med.

spm til Jill: hva syns du om Shirky som akademiker? – Han er en god formidler/historieforteller. Han er mer populærvitenskapelig enn akademiker. Men shirky sa jo at fremtiden var god historiefortelling. -Han finner de gode artikklene, de gode casene. Han velger de positive historiene selv om han kjenner til de negative. Formidlingen er glimrende. Men akademikere vil gjerne ha mer bredde på infoen som hentes inn.

Østgård: Facebooks plass er en utfordring. Hva skal vi gjøre om den sosiale kostnaden ved å trekke seg ut av facebook (for de som er der/bruker det?) er for store, hva gjør vi da?

Pedersen: Oppstår den teknologiske dumheten hurtigere? -Da vil også endringene komme hurtigere og utfordringene mer komplekse. -Markedet vil aldri levere nok demokrati. Det må også tilføres fra andre steder.

Østgård: Når eierne ikke lenger tjener penger så må vi finne andre løsninger.

Jakobsen: Hvor kommer pengene fra? -Det er også problematisk om staten kommer inn her.

Bente: Penger, publikum, kultur: -Kultur er det vanskeligste å endre: Kommentarer til dette?

Nedregotten: Vi er publisister alle sammen. Papir er ikke det første/eneste. Det er innholdet som skal ut. Redaktørrollen er veldig viktig. Ledelse er ekstremt viktig her. Bransjen har hatt samme forretningsmodell i 150 år, nå kreves endringsledelse. Ting endrer seg fort. siden 90-tallet har jeg ikke opplevd et år med stabilitet.

Jill: Vi tar det for gitt at massemedia må rettes. Men om det er funksjonen som skal reddes må vi kunne tenke oss andre løsingern. på sett og vis er vi alle journalister. Den fjerde statsmakt. Staten har støtte andre måter å holde øye med seg selv på. Diverse ombud. Men må journalistene jobbe i de institusjonene som er bygd opp? Jeg tror vi må åpne og ikke tenke det skal være slik det har vært.

Jo Torgersen: Dersom dere fikk 50 mill til å starte en demokratifremmende mediet, Hvordan hadde dette sett ut.

Pedersen: Da ville jeg lånt 400 mil til av banken, 50 mill er ikke nok. -Deprimerende ikke sant?

Clay Shirky #NMDShirky

Her følger oppdateringer fra foredraget til Clay Shirky:
Social Media: Insurgents and Incumbents
se bilde på: http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150349954427781&set=a.274958232780.141597.95681482780&type=1

(innlegget oppdateres løpende, så trykk oppdater i nettleseren for å få mer)

På engelsk:
Want to talk about how social media changes the culture.

(Går rett inn i et eksempel jeg mista pga oppdateringer)

…collective action: What do we do as a group?
Women in India/egypt(?) -Do i go out if i risk getting attacked?
The third option: Not going oout/going – Start a Facebook group
Did valentines updates with underwear pics, only of the underwear, no persons.

Governments respond to groups – not individual actions. But here it was a group of women doing an action.

Is this a story about new media or a story of the old media?
Both tings: Stories published and shared both in new and old media.
Various medias act together- The medias are woven together. The distinctions are not that interesting anymore.

—-
How it worked:
A small number of media/senders wo sent one message to the network to be consumed by the networks. (media landscape of the 20th century. -Built up for consumption.
Now:
The individual now have a voice. We can now talk back. Access to publication tools aren’t limited anymore. They are everywhere. -And people in the network are also cross-connected.
ex; the norwegian rose parade (22. july)

We overestimate the value of access to information and underestimate the value of access to each other.
The main value is access to each other.

This makes us arrange our lives in new/different ways. Including new ways of taking on problems that would be hard to solve in other ways.

DARPA (brought us the internet) – Decided they wanted to create a new problem for people to solve.
The problem: 10 red weather ballons all over USA. but didn’t tell where they where.
They asked: Tell us where they are, we will give you $ 40K pr ballon.
MIT said: you also get paid for introducing us to someone who introduces us to someone who nows where they are.
-This solved the problem of distribution of the information. So this team won the competition. -Cause they gave the right incentive for getting the information they needed.
DARPA set ut 30 days limit to solve this, the MIT solved it in 9 hours.

The guardian needed more investigation than they could hire/pay.
They engaged the brithish people. But no effect.
So they put up a progress bar. That helped a lot, just that simple visualization of the progress in the work. So the design in the invitation matters as much as the nature of the task.

The interesting part / When things change is when the technology is getting boring. (means most people use them)

The Guardian is getting value from the populations free time. With the new tools we can take and use this (the cognitive surplus = the freed time + the connection that lets us take advantage of it)

Wikipedia is the best ex. -How much time to create? -By 2008 a 100 million hours of time.
TV-watching in USA: 200 billion hours in USA alone every year. (Wikipedia is a small % of the time spent consumed by watching TV. -So a thiny change in the time we use for various things will have enormous effects. The 100 million hours equals a weekend of commercials. -People don’t need to throw out their TVs

Lolcats are also a result of free time on the Internet.
The cognitive surplus is used for both locates and wikipedia. This always happens. It didnt take long from the printing press to we had a pornographic novel (1499), but it took a 150 years (1665) before we had a scientific journal.

Går inn i et eks. om noen koreanske jenter og et boyband, samling på åpne plasser og organisering/fysiske samlinger mv. som organiseres på nett. Politiet splittet til slutt disse samlingene, mend det hele ble dokumentert med live-streams Bambuser (ol).
Statsleder måtte på nasjonal tv og unskylde.
Dokumentasjonen av ting som skjedde i den arabiske våren var sentralt for styrendes muligheter til å reagere. Det samme ser vi på occupy Wall Street. -Det er koordinerte handliger som er live tiljgengelig overralt. -OWS er det mest fotograferte event noen gang.
CNN – bruker personer private videoer for å komme nærmere på.

(Beklager at noen eksempler faller ut her fordi det rett og slett går for fort med Shirkys hyppige skifter)

Fra Rune Smistad på twitter (@cortado) “Sosial teknologi skaper kulturell endring ved å tilby synkronisering av mening, koordinering av handling, dokumentasjon #NMDShirky”

Omtrent samme fra Bente Kalsnes (@benteka) “Shirky: Collective action: Synchronization of opinions and action + documentation of results #nmdshirky”

Editorial controll is needed when you have comments in MSM – But this is better than locking them out, because otherwise they find other places for their expressions.
Creators: 1, Synthesizers 10, consumers 100.

EX:
The Times
The New York Times
BBC
NPR (national public radio)

These are four english language news sources. The difference?
The two first are profit based, the latter non-profits.
TNYT now has a 20% free-model, and intensive users who share gets more, starts paying.
Shirky is saying the difference says BBC and The Times: Everyone is the same. – consumers
The NYT and NPR: Everyone is different. – Users. They offer interaction tools. Giving something/a little for free to keep more readers By putting down a pay wall makes you loose to many readers. They work to keep people reading. People pay for TNYT because they want the product/sollutions, and don’t want it go out of business.

The big 3 changes:

Money – The change doesn’t give back enough money, but more than nothing. gives a leverage to change/adapt.

Audience -with a fermium model you don’t loose 95 % of the audience

Culture – The best news of the change: Isn’t massive new business. But a change of the culture in the organization. That is also the worst news of this.

 

Straks spørrerunde ved Heidi Nordby Lunde:

Heidi/ Vampus: I would call you a New Media Rockstar! :)

Heidi starter en mediedebatt:

Shirky: Newspapers stay well on top of really boring stories.

Heidi: How make readers contribute the way we want them

Shirky: Users do not behave they way you want. The are unreliable. They sense that when you try to make them do something, they act like small kids. Do something else, in that way also predictable. -If you treat people like unpaid employees they will act like that: Do nothing. So treat them better. Give some sort of fun/motivational factor into it.

Heidi: Change comes slower than we accept them to.

Shirky: YouTube: Worst comments on the internet. -The media want low cost management, high quality and lots of comments. -But you can’t get all three. Try to pic two.

Heidi: VG, afteposten, Dagbladet: Your taking notes, right? :)

Shirky: When there comes a new (better) solution to an old problem, the institutions who are the solution to the problem work to keep the problem.

SPM fra TV2 om Kvinner:

Shirky: More wommen participate, but also the old problems remain. (arab spring with more)

Schibsted Media Group: What will be the role of news organizations in world with increasing number of smartphones used by everyone.

Shirky: The middle will coming. Ways of involving the citizens in the news. Crowdsourcing translations. We need quick translations. New tools here are there, but are also still needed to be developed.

Anders Hofseth: Facebook?

Shirky: It was impossible to imagine something else. Its strange to imagine that Facebook can be utilized by the marked. This is the first global tool that connects us with the 6 links of separation. -This is the main tool for conversation. That this is held in a private company makes shirky nervous about the democratic impact. Facebook is irreplaceably important. Its values and way of running business is important for business. -But i could be wrong. -The threat of another company threatening Facebook makes them take more to their users. But i don’t se anymore how they can emerge (go away) -No one is really threatening them.

Shirky: We need (as people) to fight for possibilities to keep anonymous participants online. -But it also needs to be som sort of regulated.

Helge Høybråten: Wikipeida, destroying the encyclopedia business. It killed of a business. Why /why not should the same happen to news media?

Shirky: Why: -Historically we have had this for a long time and are used to this industry making sure politicians aren’t corrupt. This is a part of our democracies. But media is also used for other things; Celebrties, and horoscopes. But more worried that we have an industry that doesn’t keep this important social (democratic) function. -Wee need to find a new way to keep this function. Shirky is more woried of the social function going away, but not he commercial function.So wee need to care about the core of this. We need people to take care of looking at the daily doings of the government. Its hard to get ordinary people doing this. Its boring, but needs to be done.

SPM: Partcipatory changes, more engagement. Healthcare patients. How change the way we run healthcare?

Shirky: Ny country og yours? :) -USA its a different question. Some people are content with the model “we have data, and decide when we give them to you” -Usualy if you give data to people in a way that makes sense to them things happen with it. Otherwise its little used. WithFoursquare you get good info of where you been. graphs with more. Gives young people better insights in their drinking habits, than their medical state. -So find a way of providing the data better.

Spm fra Vizrt: Wikipedia is still not accepted as source for references in scientific work, while news reports/info is acceptable.

Shirky: The academy is preserving the problem with they are the solution to. Everyone uses wikipedia, and then follows the links at the bottom as their sources. In US its unconstitutional to lock ut news producers/news competition. Some try the solution of flooding twitter and more with propaganda to get out with the most info. Over the long term we need better ways of sorting these things. The information. (How much info can you take – we need to sort ut the good stuff. This is still a challenge.)

Det var det!

Livestreaming – Bambuser

Måns Adler forteller om videostreamingtjenesten Bambuser!
(http://bambuser.com/)

Ideen er å få ned produksjonskostnaden på live-video.
Spørsmålet til grunderene var hva ville skje. Hva vil folk filme/sende. Hva vil de titte på?
Et alternativ til de som lager “kvalitetsprogrammer” med høy produksjonskostnad.

Bambuser gir mulighet til å følge de nære ting. Eks; en far som ikke får deltatt på datterens fotballkamp kan se via morens livestream…

Den arabiske våren – Hva skjedde der.
Bambuser begynte å oppdage ting i Egypt i 2010, der vanlige egyptere dokumenterete og kringkastet politiovergrep. Mange som filmet fikk sine telefoner beslaglagt og innhold slettet. Mens brukere av bambuser hadde alt infoen ute før politiet rakk å ta tak i selve verktøyet.

November 2010:
Valg i egypt – selve valgdagen fikk bambuser 10.000 filmer, mens ingen internasjonale valgobservatører var på plass.

Adler hevder de viktigste kanalene var blogger, twitter og Bambuser!

Han viser også en video fra en som syklet med en bambuser film rett etter bomben i oslo 22. juli, etter 6 min satte Danmarks radio opp en direkte stream til denne videoen.

Adler poengterer at folk også ofte bruker teknologien til annet enn den er tiltenkt (eks en som streamer fra inni kjøleskapet… mm.)

Viser til redningstjeneste i sverige som bruker bambuser til å sende til politiet oa. -Bambuser er en enkel og billing løsning. Tilsvarende testet mange ulike steder i Sverige.
Det er alltid et vanlig menneske som kommer først til trafikkulykker mv. og om disse kan dele info enkelt så gir det noe nytt.

Spørsmål:
A. Hofseth: Hva tenker kringkaster (som NRK) om å sende ting uredigert fra privatpersoner:
Svar: TV er flinke til å bruke ting når de kan, holde ekslusivt vanlig, men kommer det gode alternative sjangser så prøver de seg gjerne frem.
Hoseth: Hva tenker redaktørene om etikken. Hva sier de til Adler om det?
Svar: Ulikt fra redaktør til redakør, kommer også ann på personversvurderinger fra sak til sak. Har ikke noe generellt svar på dette.

NRK-mann:Er det lett å få med tradisjonelle medier?
Svar: Lettere enn de trodde, er et lokalt press for å få det ut. Tjener mest penger på bedrifter som vil bruke dette uten rekalme.

Annet spm: Språkproblemer, eks hvem forstår arabisk med livestream fra den arabiske våren?
svar: Ja, dette er et problem. simultanoversettelser er det stort behov for. (en forretningsidee rett der)

Jill W. Rettberg: -lastet ned bambuser under foredraget og har begynt å ta det i bruk, syns det er veldig kult, men hun bryter jo også personverlovgivningen ved å også filme privatpersoner som deltar her.
Svar: JA, de jobber med dette, men har ingen konkrete svar her og nå. Det er live-delen som er noe av det magiske med tjenesten. (egen komm. -og understreker at vi lever i en tid med store endringer)
Flere personverns-spørsmål: Hva om jeg blir filmet og publisert uten min vilje?
Svar: Tåkete svar, men i kortform: Ansvaret ligger på den som publiserer….

Liveblogg #22juliTwitter

Liveblogg fra Anders Hofseth (@andorand) sitt foredrag om 22. juli på twitter. Terrortwitter Anders Hofseth begynte å se på TV igjen. Men også mye bruk av twitter den helgen. -Der ting var raskere tilgjengelig.

Beklager, teknologien sviktet, hadde vært gøy å ha dette på storify.com/carlchristian men fra nå av blir det på denne bloggen.

De brukte hashtracking til å hente ut tweetsene. Det var et verktøy de var veldig fornyøde med. Anbefaler å bruke det dersom man vil gjøre lignedne ting selv. De prøver seg også på direkte kontakt med twitter.

Han viser frem antall tweets time for time, dette ser dere også på lenken under til Terrortwitter

De så at twitterreaksjoner kom tidligere enn reaksjonene på mediene/de som så på tw.

Nrk valgte ut noen nøkkeltweets (ca 5000) meldinger for å filtrerer ut støy på grunn av andre reaksjoner (TV/medier) fremfor selve hendelsene.

De fikk et verktøy fra Guardian for å visualiser tweets. –Ble ikke brukt, men Guardian ville heller gi det bort enn at det ikke ble brukt. Løsningen nrk valgte gav mulighet til å visualiaser mer (enkelttweets)

Ulike søkeord (eks svømming og oslove) ble sammenlignet, når ble de brukt. –Gir en god indikator på hva som skjedde når ifht hverandre.

Løsningen som ble valgt: se under: gir mange muligheter for ulike visninger (søkeord, dato, tidspunkt), og mulighet for å løfte frem enkelttweets.

Man ser også de tidlige spekulasjonen om at dette var islamsk terror og hvordan dette endret seg når man ble kjent med hvem gjerningsmannen var.

Mye islamhat i begynnelsen og problemer med det
Så utrykk for andre følelser, medfølelse, hjerter, sure fjes, smil. Bruken av emoticons i tweetsene viser endringene i følelsene i befolkningen.
Men utvalget er jo skjevt, så det er i bestefall pseudovitenskap.

Noen uheldige tweets, en som lurte på ang bombingen: ”hvorfor ikke velge utøya?” –Det ble ganske kjedelig/uheldig for ham + heksejakt på ham på grunn av den uheldige/dårlige dømmekraften.

 

Mye av visualiseringen ble også gjort med Wordle - et verktøy Hofseth liker godt.

PS: Beklager den noe usammenhengende referatet her, det er noe preget at jeg brukte halve tiden på å prøve storify i ulike nettlesere mm. -Håper å kunne levere bedre blogginnlegg på de neste foredragene. -Jeg får desverre heller ikke med meg alt fra spørsmålrunden i denne omgangangen.

Problemer med Skyss i Bergen

I Bergen må vi alle reise kollektivt med Skyss. De har store utfordringer med sin informasjon, produktnavn, funksjonalitet og betalingsautomater. Etter å ha blitt feilbelastet på mitt kredittkort i går sendte jeg under overskriften: “Upålitelige-/dysfunksjonelle billettautomater” følgende epost inn via Skyss kontaktskjema på nett.

Jeg deler det her fordi jeg mener at Skyss utfordringer er av almenn interesse og jeg tror flere bør bidra både i problemdefineringen og med innspill til løsninger.

 

Hei!

Jeg prøvde å fylle mitt flexi-kontant-skyss-kort  med flere enkeltreiser (det er vel det som dere har kalt fleksi-skyss (sic)) på deres automat ved holdeplass Florida.

For det første har dere har en meget komplisert kjøpsprosess med kort som må holdes nøyaktig i ro foran en leser til ulike tider og uklare menyvalg.

Jeg fikk til slutt to vellykkede kredittkortbelastninger på mitt kort men ingen påfyll av reiser på fleksi-delen av kortet, men tilslutt fikk jeg en reduksjon på 250,- på kontantdelen av kortet og tilsvarende 12 nye klipp/punkter for enkeltreiser på fleksiskyss-delen av kortet. I nettbanken ser jeg at jeg har fått refundert kun det ene av de to belastningene a 250,-

Primært ber jeg om å også få refundert de siste 250,- til mitt kontonr. 9710.42.02520

Sekundært vil jeg oppfordre til å lagge ryddige produktnavn (når jeg kjøper et klippe-, eller punktkort så kan det hete det og ikke fleksi-ettellerannet. Navnet Skysskontakt er svakt bedre men også uklart. (Kontanter er noe jeg (en sjelden gang) har løst i lommeboka ikke på et kort. I tillegg hadde det vært fint med intuitive betalingsløsninger på automatene deres.

 

Håper på et raskt og positivt svar!

 

NB: Fordi jeg mener at dette er av allmenn interesse så publiseres dette også på min blogg http://carlchristian.net.

 

Med vennlig hilsen

 

Carl Christian Grøndahl

Min digitale slengerliste for Bergensvalget 2011

Jeg forhåndsstemte i dag. Som varslet gav jeg aktive nettfolk slengere/kumuleringer. Her er listen jeg til slutt kom frem til:

Noen korte kommentarer og innrømmelser:
Jeg gav alt for mange slenger til det jeg opplever som en radikal venstreside jeg i utganspunktet har begrenset sans for. Men med 9 slengere (3 kummuleringer) utgjør det bare en 9/67 reduksjon i vektingen av min stemme til venstre og henholdsvis 1/67 ekstra stemme pr kandidat til de andre partiene. Det kan jeg leve meget godt med om det bidrar til å få inn folk jeg lettere kan snakke med fra partiene jeg er mindre enig med. (Jeg skulle veldig gjerne hatt et par Frpere på den lista)
Enkelte av de jeg kummulerte kjenner jeg svært lite til, de har utelukkende fått personstemmer fordi de kan vise til en god historikk i sin tilstedeværelse på nett. For kummuleringene av Venstrekandidatene lot jeg personkjennskap kombinert med nettaktivitet påvirket valget mitt.

____________

Jeg har også funnet et par andre intressante og relevante blogginnlegg:

Bouvet som også er misfornøyd med politikeres aktivitetsnivå og gir 10 råd til politikere som vil være mer aktive på nett.

Nei! -Du bruker ikke sosiale medier feil!

Jeg er en av de tullingene som leser for mye på nett om sosiale medier, skriver om det og på toppen av det hele får betalt for å gi råd om bruk av digitale nettverk. Ikke sjelden ser jeg ulike kommunikasjonsrådgivere og andre forståsegpåere fortelle hvordan ting bør gjøres i de digitale nettverkene gjerne satt opp mot eksempler på hvordan ting gjøres feil. Jeg er kanskje selv skyldig i lignende uttaleser. Eksempelvis med min ”slengerliste” over nettaktive der jeg vil gi personstemmer til kommunevalgskandidater som har vist god aktivitet på nett. Jeg gjør blant annet et poeng ut at av jeg ikke gir slengere til kandidater som kun driver valgkampbruk av blogg, Twitter og Facebook. –Innlegget kan lett oppfattes som at jeg mener det er feil å bruke sosiale medier slik. Det er ikke tilfellet. Det fins mange ulike måter å bruke sosiale medier og det fins mange måter å få kommunisert ut et budskap. Det som passer for en passer ikke nødvendigvis for andre.

De fleste husker Lars Sponheims utskjelte ”Jeg er på Stortinget, ikke på Facebook”. Personlig har jeg alltid hatt sans for akkurat den uttalelsen. Misforstå meg ikke, for jeg er stor fan av å politikere som bruker nettet aktivt og effektivt også utenom valgkampene. Men jeg er ikke enig i at alle må på nett, NÅ – HELETIDEN. Et inntrykk man lett kan få om man følger en del av de toneangivende aktører.

Bruk av sosiale medier handler bare om en av mange ulike kanaler for å kommunisere, sende ut et budskap, komme i dialog. Hvordan det brukes handler ikke bare om hva man skal formidle og hva man skal oppnå, men det handler også om egne ferdigheter, interesser og ressurser, samt hva man gjør på andre arenaer. Det er som kjent mange veier til Rom. Når det gjelder valget og deltagelsen fra politikere så syns jeg det er helt greit om enkelte aktører deltar kun i den intense perioden med økt interesse for politisk debatt blant befolkningen som vi kaller valgkampen. De kan fortsatt tilføre viktige og gode bidrag til det politiske ordskiftet.

Jeg foretrekker når politikere (og andre aktører) utvikler seg på nett slik det passer dem selv. Som bruker tid på å gjøre seg erfaringer. Det er på ingen måte feil å gjøre noen feil på veien. Lytt til magefølelsen og la aktiviteten utvikle seg langsomt. Det kan selvsagt være lurt å få kyndig faghjelp for råd og bevisstgjøring i en slik prosess, men husk at alle generaliserte ekspertuttalelser er nettopp det. Generelle. De handler ikke nødvendigvis om deg, selv om det kan virke sånn.

Valg 2011 – Gi slengere til nettfolket!

I år skal jeg gi noen ekstra personstemmer, eller såkalte slengere[1] på stemmeseddelen min. Kort og godt dreier det seg om at jeg mener alle som er aktive og tilstede i digitale medier fortjener en ekstra stemme. I dette blogginnlegget vil jeg trekke frem noen få kandidater jeg mener fortjener en ekstra stemme. Listen er på ingen måte komplett, innspill og bidrag til å gjøre denne listen bedre er veldig velkomment. Jeg oppfordrer også deg, uavhengig av partivalget ditt, til å gjøre det samme! Her er mine to grunner (som jeg tror vi kan enes om uavhengig av partivalg):

  • Det viktigste er at jeg vil ha inn folk jeg kan snakke med. Altså lett komme i dialog med via enkelt tilgjengelige kanaler på nett[2].
  • Samtidig mener jeg at det er viktig at flest mulig i bystyret besitter grunnlegende teknologiforståelse[3].

I Bergen var det ganske få nettaktive politikere. Så jeg har laget en liten liste med 8-9 slengeranbefalinger med lokalpolitikere i Bergen som er aktive på nett også utenom valgkampen. Listen er basert på eget nettverk/kunnskap, Fredrik Mandal sin oversikt fra i fjor høst og litt raskt googling en søndagskveld på topp 5 fra sentrale partier. Jeg har vektlagt Twitter og delvis åpne fansider på Facebook. Private profiler har jeg bevisst oversett. Jeg har i for liten grad sjekket aktivitet på origo. Så her er det sikkert arenaer som er oversett. Listen er skuffende kort. Jeg vil anta at det er mange flere i Bergen som er aktive på nett. Vi har 15 partilister ,og totalt 67 kandidater som skal stemmes inn i bystyret. Det er også plass til opptil 16 slengere på en stemmeseddel for Bergen, så listen kan gjerne utvides. Har du gode bidrag så vil de bli tilført frem til valgdagen. Jeg har prøvd å gjøre listen partiuavhengig, men må nevne at jeg selv er listefyll for Bergen Venstre. Men dette innlegget er på ingen måte ment som bidrag til en personlig valgkamp.

Førsteutkast til slengerliste for kandidater på nett i Bergen:

OPPDATERT torsdag 8/9: Denne listen vil bli oppdatert av meg i løpet av kvelden, med noen små tillegg og endringer. Innspill og bidrag i løpet av dagen er velkomment.

Her er bakgrunn for utvalget:

Rødt

Torstein Dahle Driver kun enveiskommunikasjon på Facebook. Har en gammel twitterkonto som er lite aktiv (han var bedre før, falt ut under tvil). Anna Kathrine Eltvik: Eneste jeg har oppdaget med en meet god og aktiv dialog i Origo. Ellers omtrent bare enveis kommunikasjon på Twitter. Mathias Hunskår Furevik –En ok blogg, men den er lite brukt. Min slenger går til Anna Kathrine Eltvik. Men fra Rødt kunne man kanskje hatt med 1-2 til.

Sosialistisk Venstreparti

Simen Willgohs er aktiv både på blogg og Twitter! –Veldig bra! –Opplagt slengerkandidat. Dessverre ingen andre aktuelle slik jeg har vurdert det.

AP

Marte Mjøs Persen driver noe dialog på Twitter. Pål Hafstad Thorsen –er aktiv både på blogg og Twitter! –Veldig bra! –Opplagt slengerkandidat. (Ja, jeg vet at Harald og Marte har egen Facebookside for dette valget, men som nevnt, det alene kvalifiserer IKKE.)

SP

Ove Sverre Bjørdal: Ute med fersk blogg og litt valg-tvitring. Ingen slengeranbefalinger til SP.

KRF

Filip Rygg er kanskje en av landets dyktigste politikere i sosiale medier. Selvskreven i så måte.

Venstre

Julie Andersland har en Facebookprofil med litt mye enveis kommunikasjon. Erlend Horn: Blogger men er lite aktiv på twitter, og på Facebook med det skuffende Horn 2011. Innfrir på grunn av bloggen. Anders Skoglund har vist dialog på Facebook siden 2010. Det er knapt, men anbefaler her slengere til både Anders og Erlend. Her gir jeg to slenger av to grunner. Jeg står selv på listen her, så en viss favorisering kan innrømmes, men jeg vet at også Per-Arne Larsen og Trond Wathne Tveiten har vist god aktivitet over tid. Så Venstre har i denne sammenhengen opp i mot 4 aktuelle slengerkandidater blant topp 10.

Høyre

Harald Victor Hove har vist tilfredsstillende Twitteraktivitet, men er kanskje det svakeste kortet på lista mi.

Frp

Her fant jeg dessverre ingen. Oppdater meg gjerne om jeg har vist partiet urett. Frp er ikke mitt favorittparti, men de har blant annet på grunn av kjøttvekta en viktig rolle i politikken, så en kandidat jeg kan snakke direkte med herfra er veldig velkomment på min stemmeseddel!

MDG

Sondre Båtstrand har lenge vært aktiv og dyktig på blogg og Twitter.

OPPDATERT 6/9: Det kan argumenteres for at det er viktigere å gi slengere til dyktige kandidater som ikke er forhåndskumulert og jeg vil anbefale å tillegge egne subjektive vurderinger av kandidatenes dialog og aktivitet. I et slikt lys kan man eks “diskvalifisere” Erlend Horn eller Anders Skoglund på denne listen til fordel for Per-Arne Larsen. På den annen side så trenger kanskje ikke Filip Rygg som toppkandidat slengeroppføringer, selv om han helt klart har lengst solid fartstid med sin aktive tilstedeværelse på nett.

OPPDATERT 6/9 II: Har fått innspill via epost, Twitter og i kommentarfeltet. 
Fra Venstre er Alf Helge Greaker aktiv både på Facebook, Origo og Twitter. Men selv om det er gode innlegg så bærer aktiviteten preg av lite dialog, på den annen side så har langvarig tilstedeværelse vist han kan nås i disse kanalene, noe som kanskje er det viktigste. Ikke noen opplagt anbefaling for min liste her, men bedre enn mange politikere. (Jeg vet også at det er flere venstrepolitikere høyere på listen enn Alf-Helge (og sannsynligvis tilsvarende i andre partier) som er aktive på tilsvarende nivå, uten at de er nevnt)
Espen Edvardsen fra Bergen SV viser aktivitetsnivå på blogg og Twitter på nivå med Erlend Horn og Harald Victor Hove, så han fortjener absolutt en plass på en oppdatert liste.
Kyrre Sørensen fra MDG er absolutt aktivt tilstede på nett men med kort fartstid/lav aktivitet. I tillegg bærer valget av kanaler preg av mer idealisme enn pragmatisme, når jeg skal snakke med en politiker vil jeg ha enkel tilgang i velbrukt nettverk fremfor å måtte registrere meg i en mikrobloggingstjeneste for idealister.
I Bergen Høyre er Irene Ludvigsen Husa listefyll på linje med min plassering i Bergen Venstre. Slik jeg har klart å vurdere det ligger aktivitetsnivået et sted mellom Alf Helge Greaker og Espen Edvardsens sitt, og hun har uttalte ambisjoner om å fortsette med blogging etter valget. Så kanskje en slenger under tvil.
Selve listen min vil bli oppdatert i et eget innlegg om 1-2 dager. Tror jeg lager en tredeling på neste liste med opplagte, usikre og ikke anbefalte av meg. Kom gjerne med flere anbefalinger og tilføringer.

 

___________________

Avslutningsvis vil jeg takke Ida Jackson som satte meg på denne ideen. Videre vil jeg nevne at enkelte av kandidatene på listen min er folk jeg verken kjenner fra nett eller virkeligheten, mens andre er folk jeg føler jeg kjenner på nett, men ikke møtt og andre er kandidater jeg har møtt noen ganger. Det er heller ikke avgjort at alle disse kommer som slengere på min stemmeseddel. Men de er et foreløpig godt utganspunkt.


[1] Dette er noe av det fine med kommunevalget. Man kan gi stemmer til folk man liker utenfor partiet man stemmer på. Ved å føre opp navnet på kandidater fra andre partier nederst på stemmeseddelen din kan du bidra til å stemme på dyktige enkeltpersoner fra flere partier.
[2] Da mener jeg også utenom valgkampen. Det vil si at Valg2011-profiler ikke har fått nevneverdig poeng fra meg i denne sammenheng.
[3] Her kan det selvsagt innvendes at kommunikasjonsivrige kandidater som er aktive i sosiale medier ikke nødvendigvis har god forståelse for teknologi. På den andre sider er det sannsynligvis også mange som er dyktige på teknologi ikke nødvendigvis er aktive i sosiale medier. Til det vil jeg si at det er nettopp er forståelse for bruken – hvordan nettet kan anvende til beste for fellesskapet som er sentralt for meg, ikke hvorvidt man kan bygge opp en hjemmeside fra bunnen av.

______________________________

FRI BRUK (Public domain dedikasjon): Likte du ideen/teksten? Jeg håper du tar den med deg, deler med dine bekjente, lager lignende lister eller varianter av denne. Dette verket er dedikert til fri bruk. Du kan du ta den med deg, bruke den hvor du vil, republisere det, endre den eller trykke den eller en bearbeidet versjon i andre medier.

10 argumenter mot EUs datalagringsdirektiv

Jeg har 10 gode grunner til å si NEI til EU direktiv 2006/24/EF (også kjent som DLD):

1. Min korrespondanse er min! Den tilhører verken politiet, staten, teleselskapet eller andre. Lagring utover fakturabehov er en privatsak. Politivirksomhet må kunne begrunnes direkte i forbygging og bekjempelse av kriminalitet for hvert enkelt tilfelle. DLD tilpasser virkeligheten til politiets behov. Dersom vi setter politiets behov foran folkets rett til frihet tar vi det første skrittet mot en politistat.

2. Det er borgerne som skal kontrollere sine folkevalgte, ikke omvendt. Dette ligger i prinsippet om at all makt utgår av folket. Enkelte hevder at DLD kun lovfester lagring av trafikkdata hos selvvalgte, private teletilbydere. Dette er en avsporing. Det sentrale ved DLD er at lagring blir regulert av lovene. Utlevering reguleres av lovgivere ved definert behov og gis til lovgivere eller andre representanter som blir funnet skikket. Ergo vil DLD forskyve maktbalansen mellom folk og ledere i feil retning.

3. Ubegrunnet lagring av alles kommunikasjon strider mot prinsipp om at vi i utgangspunktet er frie borgere. Med DLD lagers informasjon om alle. Denne gjøres så tilgjengelig når man har en lovlig grunn eller såkalt legitimt behov. Definert og godkjent av lovgivere basert på en form for et flertallssynspunkt og gjenstand for politiske svingninger. At vi i dag har høy moral og ønsker å innføre gode standarder for tilgang garanterer verken mot endringer i fremtidig bruk, svikt i rutiner, misbruk eller at data på annet vis kommer på avveie.

4. Liberale demokratier fungerer best når de dyrker frem mulighetene til å kritisere og sikrer opposisjonsgrupperingers eksistens. Å ivareta mindretallets interesser er en kjerneverdi. DLD vil vi redusere spillerommet for opposisjonelle og er i direkte konflikt med pressens kildevern.  Det at enkelte grupperinger føler seg truet er i seg selv et problem i et åpent demokrati. Se blant annet Personvernkommisjonens uttalelse om DLD fra juni 2008. Der de blant annet sa:

”Allerede vissheten av at noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det virkelige rommet og på Internett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke opplysninger. Dette er grunnleggende rettigheter i et demokrati, som kommer til uttrykk både i norsk lovgivning og i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon.”

At DLD strider mot menneskerettighetene er også noe ICJ-Norge har påpekt. Det kan du se selv her i deres hørringssvar (.pdf) Se også hos Indregard og avsnittene som følger etter ”Når man er mot DLD, er det ikke av hensyn til sitt eget personvern.” Du bør også lese mer om chilling effekt på wikipedia og hos advokat Jon Wessel-Aas.

5. I Norge gjelder, som i alle andre rettstater, uskyldspresumsjonen. Vi er uskyldige til det motsatte er bevist. Påstander om at trafikkdata trengs for å bevise uskyld er derfor feil. Trafikkdata er også lett å forfalske. Med bruk av DLD til etterforskning kan kriminelle sørge for at tredjepart feilaktig fremstår som kriminell. Du kan lese mer om hvordan trafikkdata kan forfalskes i denne grundige og lettfattelig artikkelen av Arne Kepp i Linux1.no.

6. Sikre lagringssystemer finnes ikke. Når mer informasjon lagres vil mer data komme på avveie og bli misbrukt. Forkjempere sier ofte at det kun er samme info som allerede lagres i dag som skal lagres med DLD. Det er feil. Mer info vil lagres i lengre tid, det kan blant annet lese om hos Martin Bekkelund. Se også denne gode artikkelen av Venstres Trine Skei Grande som blant annet ramser opp personsensitiv informasjon på avveie de siste år.

7. Det blir heller ikke økt personvern av at rutiner for lagring og tilgang skjerpes. Justisminsteren med flere prøver seg jevnlig på dette løgnaktige argumentet. Fra regjeringens nettsider heter det blant annet om personvern:

Mer om dette og hvordan Storberget feilaktig prøver omdefinere hele begrepet personvern til noe det ikke er, kan du lese hos Anders Waage Nilsen.

8. Det er svært mange enkle muligheter til å unngå DLD. Bruk av åpne nettverk, stjålne nettverk, dialog i sosiale medier eller spill er bare noen få eksempler. Selv Politiets Fellesforbund har vist oss at trafikkdata ikke er viktig for organisert kriminalitet (.pdf -Se eks markeringer i gult på side 2). Terrorisme og alvorlig kriminalitet er organisert og planlagt. DLD vil derfor i langt større grad ramme uskyldige en som et potensielt verktøy mot terrortrusler. Du kan lese mer om hvordan lagring av trafikkdata kan unngås hos Martin Bekkelund.

9. Politiet kan alltids vise til at de ønsker seg flere verktøy og at trafikkdata ofte er en del av etterforskningsmateriellet. På tross av dette har EU, etter over 3 års erfaring, problemer med å påvise at DLD faktisk har gitt økte resultater. I Tyskland har de klart å påvise en 0,006 % økt oppklaringsprosent med DLD!! Mens en studie ved Erasmus-universitetet i Nederland ikke klarer å påvise behov eller nytte av DLD. Akkurat nå pågår det i EU en omfattende evaluering av direktivet. Ikke overraskende er et sentralt spørsmål om behovet er tilstrekkelig dokumentert og om kost/nytte går i pluss.

10. Blant annet Høyre frykter EØS-spørsmålet og om vi virkelig har mulighet til å bruke reservasjonsretten. Et direktiv har sjelden hatt så liten betydning for det indre marked som dette. Blant annet har to av våre fremste jurister på europarett, prof. dr. juris Finn Arnesen og prof. dr. juris Fredrik Sejerstedt allerede i 2008 vist om DLD at:

”materielt sett synes det bare å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt” av dette.”

Les mer og få tilgang til hele betenkningen hos Knut Johannessen (Vox Populi). Samtidig er direktivet omstridt i EU, med flere land som ikke har innført. Blant annet på grunn av at DLD er grunnlovsstridig i Romania. Det er fortsatt over 100 millioner EU-borgere som ikke inkluderes av direktivet. Evalueringen i EU pågår nå utover opprinnelig frist. I følge Storberget kan denne ta flere år. Det er derfor utenkelig at EU kan sanksjonere mot Norge for å ikke implementere noe de selv ikke klarer å enes om.

Av disse grunner er det bred tverrpolitisk enighet mot direktivet. Likevel prøver ledelsen i AP med minst mulig flertall å tvinge igjennom denne mildt sagt kontroversielle saken. Kampen om direktivet står nå på Høyre, som er de eneste som ikke har bestemt seg. Er du enig med meg, så bli derfor med og vis din motstand gjennom kampanjeorganisasjonen StoppDLD!

Dersom du vil lese mer anbefaler jeg at du begynner med høringssvarene.

______________________________

FRI BRUK (Public domain dedikasjon): Likte du denne teksten? Jeg håper du tar den med deg, deler med dine bekjente, bruker argumentene i debatter med forkjempere. Dette verket er dedikert til fri bruk. Du kan du ta den med deg, bruke den hvor du vil, republisere det, endre den eller trykke den eller en bearbeidet versjon i andre medier.